Bokelskere.no

Svart kvinne i legefrakk.

Michele Harpers selvbiografi fungerer på flere nivåer. Vi får fortellingen om en krevende oppvekst i en forholdsvis velstående afrikansk-amerikansk familie med en voldelig far. Vi følger henne videre gjennom legestudiet på Harvard og tidlige praksisår ved sykehus i New York og Philadelphia. Den selvbiografiske delen omfatter familierelasjoner, ekteskap, skilsmisse og kjæresteforhold, og hvordan hun opplever en form for frigjøring («beauty») ved å bryte («breaking») med belastende relasjoner.

På et annet nivå handler denne boka om legevakten ved amerikansek sykehus. Hvert kapittel er gjerne viet enkeltpasienter som hun har behandlet, ikke bare medisinsk, men også gjennom samtaleterapi -- selv om hun ikke er psykiater. I tøffe områder som bydelen Bronx i New York, kommer det gjerne inn pasienter med skuddsår etter gjengoppgjør. Ved et veteransykehus møter hun til gjengjeld pasienter med senskader etter militærtjeneste i Irak eller Afghanistan. Her gjengir Harper en krevende, men også optimistisk samtale med en kvinne som har blitt voldtatt av sine egne offiserer.

Boka forteller hvordan det er å være en svart, kvinnelig lege ved sykehus dominert av hvite, mannlige leger og administratorer. Teksten omfattermye medisinsk terminologi og en god del uttrykk som jeg forbinder med «mindfulness» og yoga. Skrivestilen med mange dialoger er ellers som i en roman snarere enn en tradisjonell selvbiografi. Harpers vekt på personlig vekst og utvikling kan virke påfallende, men minner likevel om at hun er svært oppmerksom på sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse.

Boka inngikk i min amerikanske bokklubb. Se egen liste.