Viser 11 til 14 av 14 omtaler
Glasgow. Arbeiderstrøkene og arbeiderfamiliene etter at arbeidet forsvant. Etter Thatcher, gruvenedleggelsene og samfunnsødeleggelsene, etter at du ikke lengre er nyttig, ikke kan bidra, ikke har noen fremtid og alt som gjelder er å opprettholde en fasade, som i varekatalogene, med tro på lykken i bingo eller lykken i kjærlighet. Men alt som kan komme, det forsvinner før du egentlig får fatt idet. Oppi alt dette er rusen redningen fordi den lover og lyger og sier at alt er de andres skyld , er gubbens skyld og at alt kan bli bedre - om bare litt. Det er samlivsbrudd, oppbrudd, opprevne familier, utroskap, en sviktende far, fyll, spetakkel, endeløse rekker av morens menn innblandet overgrep. Og opp i dette barns usvikelige lojalitet til voksne som svikter så usigelig, men noen barn berger seg ved å komme seg unna mens en blir igjen og tror at bare han blir flink nok, ren nok, snill nok så vil mor bli edru og bli en vanlig mor. Han gir alt til den umettelige og tilslutt så bitre, blinde og forfalne. Vi ser aldri sårene hennes som skriker på plaster, salve og forbindinger idet hun for en stakket stund står oppreist, men vi hører om dem gjennom hele boken før det siste store fallet. Min litt irriterte overraskelse er betegnelsen på boken som en arbeiderroman mens det for meg er en fortelling om kjærlighet og svik der flukten, drømmen, bedraget og rusen gjennomborer alt. Fordi rammen for fortellingen er forfallen industri i industrialismens vugge-land?
I Glasgow prøver Agnes Bain å oppdra 3 barn, og å holde på ektemannen. Agnes ser ut som en million, men drikkingen avsløres av naboer og familie, som kjenner tegnene. De flytter fra Agnes`foreldre, og til et nedlagt gruvesamfunn, men det viser seg at ektemannen ikke har tenkt å flytte inn sammen med dem. Alkoholen får overtaket, og de to eldste barna fordufter. Det er kun Shuggie som er igjen. Han forguder moren, men han er også redd for henne, og for det alkoholen gjør henne til. Shuggie er annerledes, og klarer ikke å skjønne de sosiale kodene. Når søsknene ikke kan hjelpe lenger, og moren lever i sin egen boble, er det Shuggie mot røkla.
Et godt portrett av det britiske samfunnet på 80-tallet. Gode personskildringer, og man føler kullstøvet gjennom boksidene. Boka fikk Bookerprisen i 2020.
Da har jeg kommet til veis ende av boken Shuggie Bain av Douglas Stuart. En bok som ga lite av lystighet, men masse følelser spesielt gjennom lille Shuggie som forsøkte å hjelpe moren sin selv om hun ga lite tilbake. Tross mye elendighet skimter jeg et mulig godt liv for Shuggie og venninna, kanskje også for broren.
Sist sett
