Viser 1 til 3 av 3 omtaler

Helga Flatland har ennå ikke fylt førti år, men har allerede rukket å skrive syv bøker, bare det er imponerende. Jeg har hørt mye om bøkene hennes de siste ti årene. Så tenkte det var på tide å lese noe av henne.

Tung tematikk som mange kjenner seg igjen
Boka beskriver et tungt tema som fleste familier dessverre rammes av, nemlig kreft. Det er like vanskelig og uvirkelig uansett hvilken krefttype det er snakk om. Det er nettopp det Et liv forbi handler om. Anne får vite at hun har tykktarmkreft. De voksne barna hennes, Sigrid og Magnus bytter på å være hjemme hos henne, og legger planer fremover. Sigrid har alltid hatt et anstrengt forhold til sin mor og alltid følt seg oversett. Faren hennes ble tidlig avlorlig syk og pleietrengende, noe hennes mor brukte mye tid på. Sigrid syntes at Magnus var mer ansvarfull for henne enn hennes egen mor. Magnus var den som så mest til henne, og satte noen regler for henne under oppveksten. Nå som moren hennes er alvorlig syk, er deres forhold fremdeles anstrengt, om ikke mer. En slags oppgjørets samtale venter i lufta, men det blir utsatt mest mulig. Vil de i denne sårbare tiden finne tilbake til hverandre, og få et sterkere bånd enn det de har hatt tidligere?

Noe av boka minner meg litt om Full spredning av Nina Lykke. Det er ikke store likheter, men Sigrid er også lege, som hovedpersonen i Full spredning, og hun også lar oss vite litt om hennes hverdag på jobb og noen av pasientene hennes, spesielt en. Men ellers er det to ulike bøker. Hjemmelivet er alt annet enn enkelt. Ikke får hun bare vite at moren hennes har kreft, men samtidig prøver hun å holde sin egen familie samlet. Hun har eldstedatteren Mia med Jens, og hennes yngste, Viljar, med Aslak. Familien går stort sett overens, men de har også sine drakamper. Sigrid er sint på Jens som bare dro, og hun har fremdeles følelser for ham. Så hun har mye å holde styr på for tiden.

Det morsomme med denne boka er at det også minner litt om en film som heter Two Weeks (2006) med Sally Field, som venter på det verste etter å ha blitt alvorlig syk. Hun har fire voksne barn som er der for henne. Selv om Et liv forbi har litt likheter med andre ting, er det også en historie som står på egne ben, og familiedrama fortelles på mange forskjellige måter. Et liv forbi er også et familiedrama. Det er ikke bare et problem som opptar handlingen, men flere som etter hvert baller seg på, og boka er et eksempel på at folk har forskjellige måter å reagere og løse ting på. Det er ingenting som er rett eller galt når det gjelder følelser.

Påvirker også pårørende
Et liv forbi er en realistisk beskrivelse over redselen i å miste en av sine nærmeste, se egne foreldre bli eldre, og usikkerheten en alvorlig sykdom kan gi. Ikke bare den det gjelder, men også de i familie. Hvordan skal man leve en hverdag uten å frykte det verste, når en av de nærmeste er alvorlig syk? Et interessent og skremmende spørsmål som de fleste unngår å tenke på. Noe Flatland beskriver godt i denne romanen.

Romanen oppleves som veldig mørk og kaotisk. Det blir kanskje litt vel mange gjentakende intriger, spesielt når det gjelder Sigrid, hennes samboer og barna. For jeg ville gjerne lese mer om Sigrids bakgrunn som yngre og hennes bånd til moren. Derfor ble Et liv forbi noe seig for min del. I enkelte partier virket romanen som den hadde mer enn sine 263 sider. Men Flatland skal ha skryt for sine troverdige beskrivelser av anstrengte relasjoner og det å bære på en sårbarhet uten å overdrive.

Jeg nevner i denne anmeldelsen at Flatland har skrevet syv bøker, for hun har ikke bare skrevet romaner, men også en barnebok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sigrids far Gustav, fikk det første av etterhvert mange slag, da hun var sju år. Fra åtte års alder, måtte hun og storebroren Magnus, klare seg mer eller mindre selv. Moren, Anne, beholdt faren hjemme, og pleiet ham selv. Det var en heltidsjobb, og dermed manglet det til stadighet matpakker, gymtøy, og regnklær når Sigrid og Magnus skulle på skolen.
Nå er Sigrid voksen og er mor til Mia og Viljar. Hun har flyttet fra vestlandsbygda, der både hun og Aslak har vokst opp. De har bosatt seg i Oslo, der Sigrid jobber som lege. Da moren ringer og forteller at hun er alvorlig syk, endres rollene. Gustav er på sykehjem, men Anne må ivaretas. Sigrid og broren bytter på å være i barndomshjemmet, noe de sliter med på hver sin måte.

Som alltid, godt språk, og interessant fortelling. Lettlest med dybde og menneskelig forståelse.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

BertytuhamreDemeterGrimarOleIngvild SStian Dalbergingar hNeraStine_JJan-Olav SelforsBjørg L.Linda RastenmgeØystein LLise MuntheTorill Elisabeth RevheimIngunn SWenche VargasVibekeNorahMarit HåverstadHanne Kvernmo RyeVannflaskeKathrineAstrid Terese Bjorland SkjeggerudLilleviChrissieannekatelmeTove Obrestad WøienKay NilsenReidun SvensliMangosaft45Beathe SolbergLisbeth Kingsrud KvistenIngunn ØvrebøLiseDinaTanteMamie