Bokelskere.no

Forstår ikke helt fasinasjonen av denne boken. Samme kritiske samfunnsblikk som tidligere bøker, men ser ikke at den tilfører så mye nytt.

Meget godt skrevet og meget levende fortalt. Problemet mitt er at jeg ikke klarer å synes at livet til denne hovedpersonen er relevant eller interessant, ei heller arbeidet hans. Depresjon? Meningen med livet? Dette synes jeg ærlig talt er bedre beskrevet i annen litteratur.

Houellebecq er en fremragende satiriker med egen evne til å sette ting på spissen. Temaet i denne boken er ikke ulikt flere av de andre bøkene til Houllebecq - ensom, desillusjonert mann i førtiårene på vei mot avgrunnen...

Dette var dystert og deprimerende lesestoff.
Jeg innrømmer at jeg slet meg gjennom alle de 255 sidene. Her var det ikke mange lyspunkter, egentlig ingen, etter min mening ...

I et komplisert samfunn er allikevel menneskenes behov grunnleggende og enkle og forstå, men ikke like lett å få dekket. Denne boken skildrer en person som oppfatter verden rundt seg som destruktiv, seksualisert og demoralisert. De dystre skildringene beskrives svært godt i denne boken, og det er vanskelig ikke å dra kjensel på noen av tankerekkene.
Kanskje er det viktigere å fokusere på å leve, framfor å etterstrebe mer og mer uoppnåelige normer....

Fantastisk velskrevet samtidslitteratur, tilfredsstillende dyster sådan. Denne setter spor.

Serotonin.Michel Houellebecq.
En bestselger av de sjeldne. Det ble solgt nesten 800 000 den første uka. Vi følger en flink karrierefokusert agronom, som lever et liv og forfekter et kvinnesyn som nok kan provosere mange. Forfatteren er kjent for å provosere, han er flink til det.
Etter å ha levd et utsvevende liv, hvor eskortepiker er med som et krydder på tilværelsen, går agronomen mer og mer til grunne, hopper av kjøret, oppsøker venner fra studietiden og hans liv og problemer blir rullet ut.
Jeg tror forfatteren vil skildre hvor følelsesløse vi kan fremstå om vi ikke er ærlige mot våre verdier og følelser. Tydelig at han angret på han ikke gikk nærmere inn i et forhold til ei jente i studietida, og at dette preget ham senere, gjorde ham følelsesmessig usikker og kanskje noe avstumpet. Boka er også en kommentar til opprøret mellom by og land vi ser bla via de gule vestene i Frankrike. Verdt å merke seg at denne er skrevet før det opprøret - så teft for nåtidas konflikter og utfordringer har han. Dette er ei bok som svir litt, og setter merker.

Hvilken selvfølelse kunne amøber tenkes å prale med? s. 68

Det ville ikke være dekkende for min leseropplevelse å si at jeg liker boka eller hovedpersonen. Men boka interesserer meg, den engasjerer meg, og gir meg perspektiver (og provokasjoner) jeg gjerne forholder meg til litterært. Eksepsjonelt velskrevet, mange eksistensielle betraktninger og vanvittig morsom. Jeg kjenner ingen andre forfattere i vår tid som på samme måte fletter sammen så fantastisk mange sider av menneskelivet, samfunnet, sex, kjærlighet, politikk, filosofi, arkitektur og våpen i noe som blir til en provoserende visjonær og vidsynt fortelling om å være en moderne mann på vei inn i en villet undergang.

Fantastisk bok. Superb og unik litteratur! Bedre blir det ikke!! Jeg nøyer meg her med å ufortøvet slutte meg til den unisone hyllesten fra kritikerne av denne herlige boken. Vil du vite mer om boken, Serotonin? Vel, omtale og velfortjent rosende kritikk av Serotonin er lett tilgjengelig med et Google-tastetrykk. Jeg anbefaler et søk.

Forøvrig må jeg si at det er en skam at Houellebecq ikke har fått Nobels litteraturpris. Han og Haruki Murakami er soleklare samtidsfavoritter blant forfatterstanden. Begge to burde fått prisen årtier tilbake! Nok et trist bevis på at slike konkurranser og all annen kvalitetsmessig gradering av litteratur og kunst, ikke fungerer! Skam over Svenska Akademin (eller hva faen disse udugelige nissene i Sverige kaller Nobel-opplegget sitt).