Viser 1 til 3 av 3 omtaler
🇧🇻 Dette er en historie om å være pårørende, om nære relasjoner, om å vokse opp med en mor som i perioder er alvorlig psykisk syk, om mørke og lyse dager, om mødre og døtre, om selvmord, om helsevesenet, om pasientrettigheter osv.
Aakre er åpen om sin mors selvmord i denne biografien. Det må være vanskelig å fortelle åpent om selvmordet til en av sine nærmeste uten å utlevere dem. Aakre framstår ærlig, men også svært varsom i sin biografi "Mødre og døtre".
Aakre og hennes søster er to døtrene som forsøker å forstå hva som skjedde den siste tiden da moren levde og var innlagt, de krever at noen i systemet skal stilles til ansvar.
Denne boka er den som har sett djupast spor i meg dette året.
Mødre og døtre handlar om vere pårørande til ei psykisk sjuk mor, å oppleve at mora tar sjølvmord, og tida og spørsmåla etterpå. Romanen gir viktig innsikt i psykisk sjukdom og det å vere pårørande.
Denne romanen trefte meg hardt i magen. Aakre fortel om sjølvmord og sorg, men også om stor kjærleik for den alvorleg sjuke mora. Ho skriv om frustrasjonane i møtet med psykisk helsevern, mangelen på individuell plan, kontakt med AMK og kriseteam, telefonar, bekymringar, maktesløyse og klagesak til fylkesmann.
Og så skriv ho svært sterkt om kjensla av avmakt når ein aldri kan oppleve å strekke tilstrekkeleg til.
Mødre og døtre er en mektig bok! Om psykisk sykdom, om å være pårørende, om helsevesenet, om mor-datter-forhold, relasjoner og mellommenneskelige mekanismer. Vi får dypere forståelse av angst, og vi forstår hvor sammensatte hovedpersonens følelser er til moren. Og selv om dette er en dypt personlig fortelling, er temaene universelle. Alt det vonde, og alt det fine i livet. En dypt rørende bok!
Sist sett
