Viser 1 til 10 av 13 omtaler

Nydelig bok om savnet etter datteren, kampen om å finne henne, aldri gi opp. Svært velskrevet og fengende bok. Anbefales.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sølvveien og Ødemark av Stina Jackson, har vært svært synlige i de siste årene, og det var på tide å prøve en av bøkene hennes. For man kan jo ikke holde tilbkake nysgjerrigheten.

Nysgjerrigheten til denne boka forsvant aldri
Til tross for nysgjerrigheten, klarte jeg å vente med å lese Sølvveien til den var mindre synlig. Liker ikke å lese bøker mens de er populære, og vente en stund med å lese en bok senere, hvis interessen fremdeles er der. Interessen for denne forsvant aldri.

Sølvveien startet sterkt med en god del tempo. Den ene historien er om Lelle, som egentlig heter Lennart. I de siste årene har han lett etter sin savnede datter som har vært savnet i tre år. Begynnelsen kan nok minne litt om De andre av C.J. Tudor, som også er om en far som kjører døgnet rundt for å lete etter sin datter, som også har vært savnet i tre år, men Sølvveien ble skrevet før De andre. Lennart var den siste som så henne siden han selv kjørte henne til bussholdeplassen. Hun skulle på sin første dag i sammenheng med sommerjobb, men hun møtte aldri opp. Er hun kidnappet eller har hun forsvunnet av fri vilje?

En håpløs mor?
Den andre historien er om Silje og Meja. Meja er lei av å flytte, men siden hun ikke er myndig, har hun ikke annet valg enn å dilte etter sin mor, Silje. Silje har alvorlige problemer og er dårlig til å ta vare på seg selv. Denne gang har hun møtt en mann på Internett, og de drar til ham og sitt nye bosted som ser ut som en falleferdig gård langt ut i ingenting. Meja har ikke lyst, men klarer hun å holde ut sitt nye bosted og det rare, klaustrofobiske, nye familielivet? Hvorfor leser vi om dem? Har de noe med Lennarts historie å gjøre?

Jackson byr på et godt og avhengighetskapende utgangspunkt. De første hundre sidene blar nesten av seg selv. Jeg fikk sansen for store skogsområder og naturen som bakgrunnsteppe, for det er lenge siden sist i en krimroman. Jackson er også god på å skape atmosfære bådenår det gjelder natur og liten bygd. Hun er også god på å beskrive rask tillit og også gradvis mistillit i forskjellige relasjoner.

Det som ødela litt for min del, var at etter de første hundre sidene var lest, begynte det hele å bli noe monotont. Det var lite som skjedde og for lett å gjette seg frem til slutten. Selv om Sølvveien ikke ble den boka jeg trodde den kanskje ville bli, er jeg fremdeles interessert i å lese Ødemark, for Jackson har en fortellerstemme som fascinerer.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette var en uventet bra bok!
Spennende hele veien, og jeg fant det (meget) vanskelig å legge den fra meg. Ikke ofte jeg leser ut en bok på to dager!
Temaet, en far på evig jakt etter sin forsvunne datter på landsbygda oppe i nord-Sverige, høres kanskje ikke så veldig "spennende" ut, men der tror jeg mange vil få seg en overraskelse.
Fortellingen legger sakte men sikkert både små og større hendelser til en allerede mystisk historie og drar deg inn i de merkeligste kroker og kriker i det lille bygdesamfunnets miljøer. Og etter hvert som mysteriet øker stiger også spenningen til store høyder.
Hovedskikkelsene er like godt skildret som en god roman og fortellingen flyter avgårde gjennom de forskjelligste miljøer.
Mine beste anbefalinger og en soleklar sekser fra meg..

Godt sagt! (3) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Meget velskrevet og noe jeg kunne tro på kunne ha skjedd. Litt lite spenning.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Utrolig bra skrevet, det er som om du sitter på i bilen og kjører gjennom det nordsvenske landskapet. Beskrivelsen av den desperate og sorgtunge faren er veldig, veldig bra. Plutselig var halve boka lest, og det er et meget godt tegn. Gleder meg til neste bok av denne forfatteren!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Klarte nesten ikke å legge den i fra meg. Ikke en typisk krim men kanskje akkurat derfor en roman som klarte å fenge meg som ikke mange krimbøker klarer. Beskrivelser av menneskene og naturen skapte en egen mørk stemning.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

For tre år siden forsvant den 17 år gamle datteren til Lelle og Anette. Hver natt siden har Lelle kjørt riksvei 95, kalt Sølvveien, for å lete etter Lina. Han klarer ikke å forsone seg med at hun kanskje er død. Lina skal finnes selv om alle andre har gitt opp søket.

17 år gamle Meja og moren, Silje, flytter til den lille bygda, og inn til en mann Silje har møtt på nettet. Meja har det ikke enkelt, og hun kan nesten ikke tro hvor heldig hun er da hun treffer Carl-Johan. Så kommer høsten og en ny jente forsvinner fra bygda, og skjebnene til Meja og Lelle knyttes sammen for alltid.

Kåret til årets beste krim i Sverige i 2018.

Synes den er litt treg og kjedelig med all kjøringen til Lelle, som ikke fører til noe. Del to er bedre, men ingen høydare for min del.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sølvveien. Stina Jackson.

Selv om jeg er drittlei krimbøker som handler om unge søte flinke jenter som på mystisk vis bare forsvinner, så å si sporløst, så var det noe med denne boka som gjorde at jeg ga den et forsøk - og den bestod.
Som regel så er det jo flere jenter som forsvinner, når først ei har gjort det, og i krim er ofte etterforskeren avhengig av noe, eller er redd for tilbakefall, og er gjerne i konflikt med minst en autoritet - i tillegg til å ha en nær relasjon til et av ofrene, naturligvis. Og for å løse mysteriet, må helten ta minst en stor sjanse og gjøre noe som er på kant med love. Så også i denne boka, men jeg likte variasjonene. Det er jo stort sett bare lensmann, lærer og prest som sømløst helt naturlig kan oppsøke og ha kjennskap til folk og familier i bygd og by. Vi har jo sett og lest om lensmenn og prest, men i denne boka er etterforskeren en lærer, og han hadde en tidligere last som nikotinavhengig, som et alternativ til disse sårede og deppa whiskeydrankere fra politikorpset som vi er så vant til å lese om. Kjempebra grep.

Handlinga er lagt til ei langstrakt bygd i Norrland, og skildringene av folk, gårder og hus, med til dels store sosiale, bygnings- og medmenneskelige utfordringer, er kjempegode, og boka er svært spennende. Vi kommer tett inn på folk med et "levd liv". Det likte jeg svært godt.
I og med at krimsjangeren har noen strenge formler, er det ikke så veldig vanskelig å skjønnne hvem som er den største kjeltringen her, så jeg valgte å lese boka som en god thriller.
Anbefales.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Stig TReidun Anette AugustinAvaGladleserTove Obrestad WøienHarald KNinaMaikenbandiniJulie StensethPiippokattaLisbeth Marie UvaagGrete AastorpTone HTone SundlandElla_BSol SkipnesHanneDemetersiljehusmorsomniferumMads Leonard HolvikSigrid NygaardHeidi Nicoline Ertnæsingar hBeate KristinRufsetufsaHanne Kvernmo RyeIngeborg Kristin LotheCecilieEllen E. MartolMarianne  SkagePi_MesonAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHilde Merete GjessingAud Merete RambølbrekSynnøve H HoelIreneleserFindus