Bokelskere.no

Ti år gamle Svanhild synes hun bor på verdens tryggeste sted: i portnerboligen ved byens sykehus, der faren Johan har post som portner. Hun forguder den nesten ti år eldre broren Einar, selv om de voksne sier at Einars fantasi har løpt løpsk. Svanhild skal reise på speiderleir, men hun savner broren som er innlagt på psykiatrisk sykehus. Den dagen Svanhild vender hjem fra speiderleiren, rammer tragedien dem. Portnerboligen er en sterk og personlig roman om en ung manns brutale skjebne. Basert på en sann historie.

Trist, tankevekkende historie. I nær fortid var behandlingen av psykiatriske pasienter umyndiggjørende og umenneskelig. Fortellingen er en personliggjøring av slike forhold og gjør sterkt inntrykk. Boka er også en tidskoloritt av liv og arbeidsliv i etterkrigs-Norge; av familien, forbruk, tabuer og ikke minst makt og avmakt opp mot helsesektoren, for å nevne noe.

Språkmessig er det veldig enkelt og repetativt, men selve tema og fortellingen er god og viktig.

Nydelig og interessant roman - anbefales!

Svanhild er 10 år. Hun er oppvokst i portnerboligen til Trondheim Hospital, der faren jobber som portner. Broren hennes, Einar, er nesten ti år eldre enn Svanhild, men de har et godt og nært forhold. I hvert fall til Einar forandrer seg. Han glemmer ting, snakker med stemmer i hodet, og vasker seg konstant. Det er nesten en lettelse da Svanhild skal reise bort på speiderleir en uke, selv om hun har en dårlig følelse. Einar en innlagt på Østmarka, så det er roligere hjemme, men på leiren finnes det bøller som kjenner til Einar, og det får Svanhild merke.
Dagen for hjemreisen kommer, og det gjør også tragedien.

Fengslende og interessant. Boka er basert på hendelser i forfatterens slekt.