Viser 1 til 9 av 9 omtaler

Ok krim. Det som trekker ned er inndelingen av boka. Blir mindre spennende med kapittelinndelingen med navneoverskrift.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Synes plottet var bra og periodevis spennende. Likte de forskjellige fortellerstemmen, selv om Hanne til tider ble litt lite troverdig uten at jeg helt kan sette fingeren på årsaken. Litt forutsigbar på slutten.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Syns ingen av de tre jeg-stemmene i boka er særlig troverdige; og med et lite unntak for den ene, tenåringen Jake, er de heller ikke særlig sympatifremkallende. Boka er lettlest og til dels spennende, men plottet som helhet er tynt og for mye preget av "se så rare folka i utkanten er". Ikke så aller verst som tidtrøyte, men trangen til å lese flere av Camilla Grebes bøker er svak.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Malin, som nå er politi, er tilbake på hjemplassen. Ormberg kan knapt kalles et tettsted. Det meste er nedlagt, og kun et fåtall bor igjen. Politiet er tilbake for å prøve å løse en gammel drapssak. Da Malin var tenåring, fant hun tilfeldigvis et lik av en ung jente. Ingen visste hvem hun var. Nå prøver et nytt team å løse gåten, men så forsvinner to av dem - Hanne og Peter. Etter et døgns tid kommer Hanne til rette, men i en helt annen tilstand enn før forsvinningen. Hun kommer krabbende ut av skogen uten sko, og hun er oppskrapet overalt. I tillegg har hun mistet hukommelsen. Det er en ung gutt som finner henne, men Jake tør ikke å stå fram. Han skjuler nemlig en hemmelighet som ingen må få vite om.
Peter er sporløst forsvunnet, men så dukker nok et lik opp på samme sted som den unge jenta.

Boka ble kåret til Beste nordiske krim i 2018.

God krim som veksler mellom fortellere. Det ligger en uhyggelig stemning under, og man aner en katastrofe.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Kjempegod! - Etter at jeg ble ferdig med denne boka, er det ingen bøker som fenger.....

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I fjor ble Husdyret kåret til årest beste kriminalroman, og i år fikk den Glassnøkkelen. Er det fortjent?

Jeg har aldri brydd meg spesielt mye om gjeve priser når det kommer til bøker, for leser oftest det jeg vil uavhengig av nominasjoner og prisdryss, og ofte liker jeg de mindre kjente bøkene bedre fremfor bestselgere. Sånn har det vært lenge. Har likt noen bestselgere nå og da, men det er ytterst sjeldent.

Liten plass og mange indre demoner
Husdyret er en sjelden god komponert krim, og som har en fin, jevn flyt. Sidene går nesten av seg selv. Kapitlene er oppdelt etter forskjellige perspektiver, og de vandrer mellom Hanne, en dame som blir funnet forvirret i skogen, Malin som er kommet tilbake i det oppdiktede stedet Ormberg, som etterforsker og Jake. En sjeneret gutt som har den mørke hemmeligheten at han liker å kle seg i kvinneklær. Da Hanne blir funnet forvirret i skogen, og hennes politivenn er fremdeles savnet, aner mange at noe er galt. Det fører disse nevnte karakterene sammen til en alvorlig og faretruende situasjon.

Mulig jeg har sett altfor mange skrekkfilmer og krimserier til at jeg kan bli overrasket mer. Det skal mye til før jeg skvetter eller føler meg grundig lurt. Det er i hvert fall lenge siden, og det er et savn fordi det er morsomt. Savner både å bli skremt og bli sjokkert. Husdyret er riktignok ingen skrekkbok, men stemningen i den kan minne litt om det, i hvert fall begynnelsen som er litt gyselig. Det er en av de bedre begynnelsene jeg har lest i år. Jeg liker også persongalleriet som er godt beskrevet, småspennende og personlighetene kommer tydelig frem på godt og vondt.

Skuffende avslutning
Det som ødela for min del er at det hele blir for enkelt, selve saken. Det er både forutsigbart, og åpenbart, så dermed ble jeg ikke overrasket. Syntes avslutningen ble for dum og lite sannsynlig, for å være HELT ærlig. Det blir som å se en dårlig skrekkfilm, og man himler med øynene over de dårlige valgene noen gjør når man er i krise.

God og stemningsfull start, fin flyt gjennom boka, ogsåi midpartiet, gode karakterbeskrivelser, men som sagt, saken blir for enkel å gjette seg frem til, noe som ødelegger den store leseopplevelsen. I hvert fall for min del.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Tone SundlandElla_BSol SkipnesGrete AastorpHanneDemetersiljehusmorsomniferumMads Leonard HolvikSigrid NygaardHeidi Nicoline Ertnæsingar hBeate KristinTove Obrestad WøienRufsetufsaHanne Kvernmo RyeIngeborg Kristin LotheCecilieEllen E. MartolMarianne  SkagePi_MesonAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHilde Merete GjessingAud Merete RambølbrekStig TSynnøve H HoelHarald KIreneleserFindusBjørg Marit TinholtgretemorAvaKnut SimonsenPiippokattaIngeborg GKjerstiIngvild SritaolineLaila