Bokelskere.no

Anderledes og underholdende krimroman

Velskrevet og spennende bok. Et pluss for slutten, både overraskende og troverdig.

Nesten en innertier og jeg håper det kommer mer fra denne forfatteren. Kjente et snev av irritasjon når jeg oppdaget at annethvert kapittel var på nynorsk, men det glemte jeg raskt. Dette var en knallbra bok, god story og godt språk, må innrømme at nynorsken var med på å gi det lille ekstra.

Veldig spesiell krim, ikke for dem som er ute etter heseblesende spenning. Men den nerven som ligger der ... Jeg har spesielt sansen for de ulike fortellerstammene, og at de både har personlig språk og ulik målform. Jeg likte boka kjempegodt, gleder meg til hennes nye!

En svært god thriller. Har noen få kjedelige partier i begynnelsen når det bare var snakk om jobb, men når jeg kom inn i det ser jeg meningen med det, og dette var virkelig en pageturner. Ja, en svært bra roman av det psykologiske slaget, med en twist - helt klart på høyde med de utenlandske thrillerne jeg har lest av dette slaget som "piken på toget" og "ut i vannet".
Leser gjerne mer av Ruth LIllegraven - hun må gjerne komme med flere romaner :)

Clara er fra vestlandet, Haavard fra beste vestkant i Oslo. Hun er jurist med toppjobb i Justisdepartementet, han er barnelege ved Ullevål. Det er nydelig, varm sommer i Oslo, men med kort mellomrom, rystes hovedstaden av to kaldblodige mord. Begge mordene får konsekvenser for ekteparet, og familielivet risikerer å havarere.

Historien veksler mellom nynorsk og bokmål, alt etter hvilken person som forteller. Godt driv, med en uventet twist.

Dette er enda en psykologisk thriller hvor ting er helt annerledes enn man tror. Sånne bøker liker jeg godt.

Møt Clara og Haavard, et vellykket ektepar i en arvet villa på Oslo Vest. Han er lege fra en gammel Oslo-familie. Hun er den ambisiøse outsideren fra Vestlandet som har fått toppjobb i Justisdepartementet. Nå rystes Oslo av to drap.

Les hele omtalen her

Et stort pluss ved denne boka er at den er ganske forskjellig fra krimbøker flest. Oppbyggingen er ganske spesiell og ikke minst personene. Her er det ingen helt i vanlig forstand. Som skurker er de to hovedpersonene heller ikke vanlige. Det store spørsmålet er imidlertid: tror vi på disse? Er handlingen som framstilles her i det hele tatt sannsynlig?

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

De to hovedpersonene, Clara og Haavard, er et ektepar, velstående sådanne bosatt på Oslo-vest. Clara er jurist, ansatt i Forsvarsdepartementet og Haavard er barnelege og arbeider på Ullevål sykehus, Bakgrunnen til disse to er svært forskjellig. Clara kommer fra en liten gård på vestlandet og har en ganske traumatisk barndom å se tilbake på. Haavard på sin side er født med en sølvskje i munnen der han kommer fra en gammel respektabel Oslo-familie.
Forskjellenmellom disse to understrekes allerede i språket. Kapitlene der Clara er hovedpersonen er skrevet på nynorsk, mens kapitlene der Haavard (og andre Oslo-borgere) uttaler seg, har bokmål som målform.

Ekteparet bærer hver for seg på hemmeligheter som de ikke deler med den andre. Det Clara har fortalt om sin familie rommer usannheter. Bl.a. har hun ikke fortalt at hennes mor er i live og bor på en psykiatrisk institusjon. Clara har totalt avskrevet sin mor og har ikke besøkt henne på 30 år. Claras lillebror døde som barn, tilsynelatende forsømt og kanskje mishandlet av sin mor og stefar. Clara har lagt all skyld på moren og stefaren, og det verste av alt er at hun selv planla stefarens drukning som en hevn. Clara selv er svært ambisiøs, og i løpet av boka rykker hun opp som statssekretær i departementet.

Haavards hemmelighet gjelder forhold på si. For tiden er en kollega, Sabiya, elskerinnen hans. Som barnelege ser Haavard skader på barn som tydelig skyldes mishandling. Han lager en liste over foreldre som han mener har skadet egne barn. En dag på sykehuset blir legene konfrontert med en slik far. Barnet dør mens faren selv oppfører seg svært ubehøvlet. Det som så skjer er at faren, en innvandrer, like etter blir skutt på sykehusområdet. Kort tid etter under en legekonferanse på hotell skjer det at en mor som også står på Haavards liste, blir skutt. I begge tilfellene er både Haavard og Sabiya blitt observert i nærheten av åstedene. På bakgrunn av dette og listen sin blir Haavard arrestert og må tilbringe noen dager på en fengselscelle, men takket være innflytelsesrike familievenner blir han raskt løslatt. For å skjule sitt forhold til Sabiya har Haavard gitt sprikende, usanne forklaringer. Det han derimot ikke vet, er at Clara har den fulle oversikt over alle hans sidesprang. Ikke nok med det, i all hemmelighet har hun vært på de to åstedene og er den som har utført drapene. En indre trang hos henne driver henne til å hevne lillebrorens død. Mens Haavard sitter i fengsel, begått hun et tredje drap. Denne gangen etterlater hun spor som peker mot Sabiya.

Ferien står for tur. Clara, Haavard og tvillingsønnene deres skal tilbringe den på vestlandet – på gården til Claras far. Nå blir Haavard klar over Claras fortid og han forstår også at det ikke kan være andre enn henne som er den skyldige i de tre drapene. Ekteparet er ute på fjelltur. Hver for seg tenker de på å framprovosere en ulykke som skal ta livet av den andre. Det blir Clara som til slutt lykkes der hun lokker ektemannen ut på en svømmetur i et tjern som munner ut i en foss. Like etterpå utpeker Statsministeren henne til landets nye Forsvarsminister.

Forfatteren får tingene til å henge godt sammen. Men det hele virker svært spekulativt og fiktivt. Noe slikt skjer bare på papiret. Jeg tror ikke på disse to menneskene. De selv og handlingene deres virker altfor kontrollerte.

Lettlest og forutsigbar. Jeg er personlig ikke begeistret over kombinasjonen av nynorsk og bokmål.

Denne ble for stillestående og forvirrende for meg. Etter 150 sider var det fremdeles ikke det spor av spenning og i tillegg synes jeg det blir bare forvirrende når de ulike fortellerstemmene veksler mellom nynorsk og bokmål.