Noe av det første ved denne boka som slår leseren, er fortellerstilen. Den er utpreget muntlig, kjennetegnet ved korte, ofte slående setninger og mye gjentakelser. De ulike hendelsene blir presentert på en ytterst konkret, anskuelig måte, nesten som på en film. Kapitlene er korte med hyppige sceneskifter.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger
Det er politifolk som er hovedpersonene i boka. En gruppe først og fremst bestående av Holger Munch og Mia Krüger er satt til å etterforske de merkelige omstendighetene rundt et dødsfall. Det gjelder en ung ballett-danserinne som er funnet død i et avsides fjellvann. Både Mia og Holger har vært en tid borte fra politiet av private årsaker, men begge føler seg friske til å ta fatt på oppgaven. Mia skulle egentlig reist bort på ferie, men lar seg overtale av Holger til å utsette reisen. Særlig Mia har hatt det tøft etter tvillingsøsteren Sigrids død. Som lesere får vi innblikk i tankene hennes og forstår fort at hun er langt fra helt restituert.
Den døde ballettdanserinnen heter Vivian. Også hun har slitt med psykiske problemer. Det merkelige er at hun blir funnet milevis fra teateret der hun jobbet, iført ballettdrakten sin med tilhørende sko. Politiet kan slå fast at hun ble drept ved å få en injeksjon med en slags frostvæske inn i brystet. Senere blir det konstatert at dette er noe som kalles skopolamin, også kalt djevelens tunge. Den påfører også ofrene sår rundt munnen. I nærheten av funnstedet fant politiet også et kamera. I linsen dens var det risset inn et 4 tall. I tillegg lå det også en side fra boka ”Brødrene Løvehjerte” der.
Litt senere blir det meldt om et nytt likfunn. Denne gangen på et hotellrom i Gamlebyen. En jazzmusiker (saksofonist) er drept på samme måte. Også denne gangen er det plassert et fotoapparat på åstedet. Det aktuelle tallet her er 7. Politiet famler i blinde. De undersøker Vivianns bakgrunn. Hun har en onkel som tidligere har vært i politiets søkelys etter en episode med barn. Kan dette være et spor? En annen ting er bilen som må ha fraktet Vivian opp på fjellet. Det viser seg å være en stjålen Mercedes. Eieren settes i forbindelse med narkotikasalg. Mer napp kan politiet få fra hotellet i Gamlebyen. Jazzmusikeren har blitt sett i samtale med en mann fra et rengjøringsbyrå. Det viser seg at dette er en ekstraarbeider, svartelistet sådan, ved navn Karl Øverland. Navnet gir Mia sterke assosiasjoner. Kan dette navnet ha noe med ”Karl Løve” fra den omtalte boka av Astrid Lindgren å gjøre? Her dør den ene broren etter å ha berget den andre ut fra et brennende hus. Mia finner ut at Vivian har vært pasient hos psykiateren Ritter. Senere skal det vise seg at flere av de impliserte har møtt hverandre på den psykiatriske klinikken. Dette finner man ut etter at politiets hackerekspert Gabriel har skaffet seg adgang til legens datafiler.
Så følger et tredje og et fjerde drap. En ung gutt blir funnet død i en stjålet bil.. Ved siden av ham står et kamera med tallet 13 og et brennende dukkehus. På nytt er parallellen til ”Brødrene Løvehjerte” der. Den fjerde personen gjelder en katolsk sogneprest. En ung gutt har for andre gang kommet til ham for å skrifte. Når liket av presten blir funnet (forøvrig av kona til den italienske ambassadøren) viser det seg at det også her dreier seg om injeksjon i brystet av det samme giftstoffet. Denne gangen er det tallet 29 som er risset inn.
En journalist, Erik Rønning, som bløffer i vei sor å skaffe seg selv et stort navn gjennom å dekke disse drapssakene, blir tatt til fange av en maskert mann. Denne overrekker journalisten en liste. Listen som etter hvert havner hos Forsvarsministeren, viser seg å være en drapsliste. Den inneholder 50 navn.På lista står de fire dreptes navn (med sitt aktuelle nummer foran) Nå blir saken tatt virkelig alvorlig. En gruppe dirigert av folk fra Hæren får overlatt ansvaret. Holger Munch får sammen med en kollega innpass her, men ikke Mia. Hun føler seg sterkt forbigått og fortsetter på egenhånd sin etterforskning. Mens den ansvarlige gruppen leter i blinde og havner på feil spor, begynner Mia å nærme seg mer og mer den riktige løsningen.
Men sannheten går ikke ordentlig opp for henne for hun sitter fast i den med begge bein. Hun oppdager at noen har vært inne i leiligheten hennes. Vedkommende må ha sett i albumene og lest dagbøkene hennes. Bilder som er klistret inn på sider med samme nummer som likene har fått tildelt, gjengir noe av situasjonen rundt hver av de døde. På side 4 er det bilde av Mias søster i dansekostyme, på side 7 forestiller bildet faren som lytter til jazzmusikk, side 13 viser Mia sammen med en ung gutt og side 27 er fra konfirmasjonen med en prest til stede. Det hele virker svært skremmende og utspekulert. Plutselig dukker Mias nabo, Alexander, opp. Dette er en gutt som tidligere har vært involvert i en brann der broren hans døde. Det viser seg at denne mannen har lagt din elsk på Mia. Nå vil han gifte seg med henne. Etterpå vil han at de begge skal ta livet av seg selv eller hverandre og slik følge sin avdøde søsken inn i døden.. Men Mia setter seg kraftig til motverge. Etter at Alexander har avfyrt flere skudd mot henne, griper hun pistolen som ligger der og skyter ,annen rett i brystet.
Boka slutter med at både Holger og Mia på hver sin side later til å gjøre opp med byrdene fra fortiden. Det ser ut til å gå bra med Holgers datter som nå gifter seg med sin Ziggy. Mia på sin side oppsøker for første gang graven til sin søster. Her graver hun ned begge armbåndene de fikk som barn.
Selv om boka er lettlest og svært visuelt framstilt, er gåten her ganske komplisert. Alt i alt forekommer hele plottet svært utspekulert, nærmest sinnssykt – svært lang fra alt som er troverdig.
