Bokelskere.no

Bra start og slutt, for mye fyllstoff mellom - kunne ha godt av litt slanking

Denne boken syns jeg var underholdende og spennende. Jeg har lest Selma Falck bøkene i feil rekkefølge. Nr tre var kjedelig mens denne syns jeg var spennende og interessant. Så nå gleder jeg meg til toeren. 🤭

En ny serie fra Anne Holt. Handler om doping i skiidretten. Nådde ikke helt opp, lite spenning.

En grei historie, midt på treet. Synes inspirasjonen hentet fra Johaug saken ble litt for opplagt. Ellers greit med en ny hovedperson, selv om jeg sliter litt med å virkelig like Selma.

Bokåret på Hverdagsnett starter med en kjent og kjær forfatter med en lang rekke gode bøker bak seg.

Essensen i boka er en dopingssak i idrettsnorge, sannsynligvis inspirert av Therese Johaug-saken. Her dras imidlertid saken litt lenger, og du skal ikke se bort fra at det dukker opp både dødsfall og kriminelle handlinger.

Les hele omtalen her

Boka tar utgangspunkt i hendelser fra virkeligheten, men den videre utviklingen av disse blir en helt annen. Det er dopingbeskyldninger innenfor langrennsporten som står i sentrum her.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

I bokas verden er en av Norges ledende kvinnelige skiløpere tatt i dopingkontroll. Hege Chin Morell har fått i seg det forbudte stoffet Klosterol. Det dreier seg om ørsmå mengder og Hege vet ikke hva som har skjedd. Hege er opprinnelig fra Kina og er blitt adoptert inn i en velstående norsk familie.

Faren, den mektige forretningsmannen, Jan Morell, tar kontakt med Selma Falk, egentlig en kjendisadvokat som har kommet i en ond knipe. Hun er bitt av spillegalskap og skylder Morell en stor sum penger, langt mer enn hva hun er i stand til å tilbakebetale. Morell er innstilt på å ettergi hele pengesummen dersom Selma finner ut hva som egentlig har skjedd.

I mellomtiden finner Hege selv en ukjent tube i toalettvesken sin. Hvem kan ha lagt den der? Hun gjemmer tuben i en luftekanal på badet hjemme (der hun tidligere gjemte dagbøkene sine). Den filippinske hushjelpen til familien finner tuben da hun gjør rent. Istedenfor å la den bli liggende eller eventuelt vise den til skijenta eller faren, tar hun den med seg og rådspør en journalist som hun kjenner litt. Han værer et stort scoop (selv om han overfor hushjelpen gir uttrykk for noe annet).

Så skjer det en ny tragedie. Håkon (kanskje Norges beste mannlige skiløper) blir funnet død, druknet i en elv ved siden av veien der han hadde gått på rulleski. Denne unge mannen er tilfeldigvis Selmas gudsønn, så av private årsaker blir hun også berørt av denne hendelsen.

Obduksjonen av liket viser at også han hadde noe av det forbudte stoffet i seg. Et overvåkingskamera rett ved åstedet viser at det kom en bil kjørende mot Håkon. Da den har passert, er skiløperen forsvunnet fra bildet. Var det hele egentlig en påkjørsel eller et bildrap?

Det som skal bringe saken mot en løsning, har sitt utsping i et gammelt fotografi som Karen tilfeldigvis ser hjemme hos Morells. Det forestiller tre gutter, tre gode kamerater fra barndommen av Nå har disse mennene sentrale roller i norsk langrennsmiljø. Den ene av dem. En fysioterapeut har følt seg forsmådd. Han ville ta igjen ved å hevne seg på de to andre. Det var han som påførte de to løperne dette forbudte stoffet gjennom bruk av krem.

Hvorfor legge utgangspunktet for boka så tett opp til virkeligheten? Historien om kremen med det forbudte stoffet som av vanvare kommer inn i blodet til en toppidrettsutøver, kjenner alle i Norge så altfor godt. Er det for å spille ytterligere på nysgjerrigheten vår at Anne Holt har valgt en slik inngang? Er ikke dette vel lettkjøpt, eller…..?

Dette er en ganske så typisk krimbok som er sterkt inspirert av Therese Johaug saken. Mange er kanskje litt lei av den og tenker nok at romanen dermed blir kjedelig. Nei, sier jeg. Hovedspørsmålet i En grav for to er jo tenk om noen faktisk hadde blitt sabotert? Og det virker som Holt virkelig har kost seg med sin versjon av spørsmålet.

En grav for to er spennende. Og hvis du klarer å finne ut nøyaktig hva som skjer før du har lest halve boka er du god. Holt har klart å skrive en krim som forvirrer, men ikke på en negativ måte. Ikke på en usammenhengende og dårlig utarbeidet måte, men på den måten vi ønsker å finne i en krim.

Holt er ei artig dame med en kriminelt god fantasi. Og en krim satt til det norske skiløperforbundet treffer tross alt rett i den norske folkesjela.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: En grav for to

Herlig med ny krimhelt!

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Hva da med spenningen?
Etter en glimrende førsteetappe går det noe tråere. Selma Falck tenker et sted at hun synes hele saken går i ring. Og slik føler jeg det også etter hvert. Hadde dette vært skiskyttere og ikke langrennsløpere ville jeg sagt at de befant seg i en del strafferunder. Men siden det vitterlig er langrenn det handler om er det fristende å si at det har kommet litt is i rubben.
Når det gjenstår rundt hundre sider løsner det imidlertid betraktelig og historien får bedre glid. Bare litt synd at de sporene Anne Holt tidligere har lagt ut har vært litt for tydelige, slik at jeg er ganske sikker på hva som kommer til å skje. Og det gjør det.