Dette er bok nummer to om den høykultiverte, men noe engstelige og upraktiske førstebetjenten Martin Servaz. Mens den første boka hevet entusiasmen min til de store høyder, klarte ikke denne å innfri på samme måte.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……
Miljøet er stort sett det samme som forrige gang. Handlingen foregår i Pyrenéene. Hit blir Servaz tilkalt fra Toulouse der han egentlig jobber. Som sist er også gendarmen Irène Ziegler en hjelper i oppklaringen, noe perifert denne gangen. Hovedskurken fra første bok, massemorderen Hirtmann, er likedan med her, om enn på en indirekt, men likevel truende måte.
Byen Marsac er her sentrum for handlingen. Her har Servaz selv vært student. Nå er datteren hans, Margot, elev på den samme skolen, der en av lærerne Francis van Acker i sin tid var bestekameraten til Servaz Den gangen var de tre ungdommer som holdt sammen, Martin, Francis og Marianne. Servaz hadde vært kjæreste med Marianne som dumpet ham til fordel for Francis, men det forholdet varte ikke lenge.
Det som skjer i denne boka er at Martin Servaz plutselig får en telefon fra Marianne der hun forteller at sønnen hennes Hugo er blitt arrestert, anklaget for drap. En lærer, Claire Diemar, ved den høyere skolen er drept. Hun ble funnet i sitt eget badekar, med tau surret rundt kroppen og med en lysende lommelykt presset ned i halsen. I hagen ved kanten av et basseng finner politiet Hugo, helt omtåket. Han forteller at han nettopp hadde våknet i stuen hos Claire og at han ikke husket hvordan han hadde kommet dit. Han hadde også tidligere vært hjemme hos denne læreren for å diskutere en bok han holdt på å skrive.. De viser seg også at de to hadde et forhold. Politiet tar hånd om Hugo.
Etter hvert blir flere personer stemplet som mistenkelige i saken, bl.a. Servaz’ gamle venn Francis. Også han har vært elsker til Claire. Samtidig er også Margot og hennes venn Elias på utkikk etter mystiske ting på skolen. De spionerer på tre venner av Hugo og får høre om noe disse kaller ”sirkelen”. Senere overværer Margot og Elias et møte mellom medlemmene i sirkelen. Det foregår ved en innsjø oppe i fjellene. Her møtes en gruppe ungdommer, hvor én sitter i rullestol og en annen går med krykker. De holder hverandre i hendene og danner en sirkel. Hvorfor? Hva har disse ungdommene felles? Hva vil de hverandre nå? Svaret avsløres etter hvert. På dette stedet skjedde for mange år tilbake en bussulykke. En buss med skolebarn kjørte utfor veien og ble hengende halvveis ut over et stup før den til slutt styrtet videre ned i vannet. Noen av disse barna ble berget ut, mens de fleste forsvant med bussen ned i dypet. Flere av de voksne som var med, tenkte mer på å berge seg selv enn på å hjelpe barna. Blant disse var Claire som var en av lærerne. Faktisk oppsto ulykken da Claire kom fram og pratet med sjåføren og tok oppmerksomhetens hans bort fra den krevende veibanen. Andre voksne som heller ikke hadde gjort nok for å hjelpe, var nå døde på forskjellige vis. De fire studentene som Margot og Elias spionerte på, hadde som barn vært med bussen og blitt berget ut i tide. Man kan nå lett se at hevnmotiv ligger bak flere senere dødsfall, kamuflert som ulykker. David er en av disse studentene. Han er kameraten til Hugo og ser ut til å ville ofre seg for å redde den andre.
Mot slutten av boka befinner Servaz seg i en bil som blir kjørt av nettopp David. Servaz har ligget på sykehus etter at han ble forbigående blind da han sammen med Ziegler foretok et dykk i den nevnte innsjøen for å bevise noe av hans teorier. I bilen tror Servaz at han blir forfulgt og at forfølgeren kan være ingen annen enn Hirtmann. David kjører uansvarlig fort. Han har først gitt seg ut for å være en hjelpepleier. Etter hvert avslører han sin egentlige identitet. Han tilstår også drapene på Claire Dietmar og de andre. Men Servaz tror ikke helt på ham. David forteller dette for å dekke over Hugos gjerninger. Bilturen ender med at David lar seg og bilen bli smadret i kollisjon med et vogntog. Servaz kommer seg ut i tide. Man er på nippet til å løslate Hugo da disse opplysningene kommer inn. Konfrontert med dem tilstår Hugo at det var han som drepte Claire. Motivet var sjalusi. Claire hadde fått seg en ny elsker, Francis van Acker. Også Marianne er medskyldig. Hun hadde gjort sitt for å villede politiet for slik å vende mistanken vekk fra sønnen. Martin har lenge fryktet at Hirtmann for å ramme ham skulle forgripe seg på Margot. Men der forregnet han seg. Massemorderens bytte har vært Marianne som han har stengt inne i et slags gravkammer.
Jeg synes at lesinga av boka gikk noe tregt. Lenge var det vanskelig å få fart på entusiasmen. Det ble for mange tråder, for mange hopp mellom handlingselementer. Først da historien rundt bussen kom inn i bildet, klarte jeg å fatte en ordentlig interesse for det som foregikk.
