Boka viser hvordan det kan gå når maktmennesker( her; dommere, statsadvokater og lignende.) rotter seg sammen for å fremme egne interesser og skjule sannheten. Her er det de svakeste blant oss, nemlig barna som blir rammet.
Boka starter med at Vaka (8 år) står utenfor den nye skolen og venter på at faren skal komme og hente henne. Men han kommer ikke Kan han ha glemt? Skolen er sterngt nå, så derfra kan hun ikke få noen hjelp. En jente i klassen (Sigrunn) kommer forbi. Kanskje Vaka kan bli med henne hjem og låne telefonen? Sigrunn nøler. Hjemme ligger faren og sover. Men hvis de er veldig stille, så kanskje…. Da Vaka endelig blir funnet, ligger hun død i Sigrunns seng. Klærne nedentil er revet av. Hun har blitt voldtatt. En vettskremt Sigrunn har gjemt seg i skapet på rommet.
Faren (Jòn Jònsson) blir dømt for drapet og voldtekten. Da bokas hovedhandling begynner (mange år senere), har han sonet sin straff og slippes ut av fengselet. Men dette er ikke første gangen det blir reist rettssak mot denne mannen. Forrige gang var det på grunnlag av hva den lille sønnen hans, Trøstur. Kunne fortelle. Trøstur selv var gjennom mange år blitt misbrukt av faren, og nå ser det ut til at det samme kommer til å skje med søsteren, Sigrunn. De to barna prøver å rømme, men blir innhentet av øvrighetspersoner som ikke tar alvorlig det de kan fortelle..
Politiet (her i form av Huldar pluss hans fryktinngytende sjef, Erla)i tillegg til barnepsykologen Freya kommer inn i historien mange år senere da de blir kontaktet av skolens rektor. For flere år tilbake hadde barna lagt inn små tegninger i en tidskapsel der de ga uttrykk for hvordan de trodde verden ville utvikle seg. Et av bidragene viser seg å være påfallende. Det ser ut som en dødsliste. Det inneholder en del navn, men de er bare angitt gjennom forbokstaver.
Samtidig blir det gjort en del merkelige funn rundt om i Reykjavik. Ett sted blir to avsagde hender funnet, ett annet sted to føtter. Noen personer forsvinner også, alt ser ut til å ha sammenheng med den nevnte dødslisten. Mistanken rettes tidlig mot den noe aparte unggutten Tørris. Både han og søsteren avhøres, men i begynnelsen har de svært lite å fortelle.
Orri og Dagrunn er foreldrene til Vaka som døde for mange år siden. Etter barnets død klarte de ikke å holde sammen lenger. Nå har Orri kontaktet psykologen Freya. Han hevder at han er alvorlig bekymret for ex-kona si.
To små barn forsvinner. Leteaksjoner bringer politiet til et øde hus. Her er også den pedofile Jòn Jònsson og den svært forvirred Dagrunn. Det ser ut som om det er hun som står for regien.
Da politiet klarer å få nøstet opp årsakene til det som har hendt, viser det seg at både Orri og Dagrunn har stått i bresjen for mye av det inntrufne. De er drevet av hevntanker. Også Trøsturs ønsker om hevn ligger bak. Personene som nå i ettertiden er blitt drepr eller pint, var mennesker som ikke festet lit til det gutten fortalte den gangen han og søsteren anmeldte farens overgrep.
Men på slutten av boka kommer det fram at Jon Jònsson egentlig ikke er noen morder, utelukkende pedofil. Den gang han forgrep seg på Vaka, var han snydens full. Da han forlot henne i senga, ble hun liggende å hyle. For å få henne til å tie stille hentet Trøstur en pute som han presset ned over hodet henne. Deretter passet han på at farens fingeravtrykk ble merket av på puten.
Det jeg liker best ved boka, er at den har et klart budskap. Når mennesker som har lidd stor overlast, ikke blir tatt alvorlig, kan mye ondt utvikle seg.
