Bokelskere.no

Karin Fosser skriver utrolig godt, som alltid. Men denne boken var en skuffelse, den var faktisk riktig så kjedelig. Godt språk, gode beskrivelser og en nysgjerrighet for å finne ut hvordsan alt gikk til slutt var de eneste grunnene til at jeg leste ferdig.

Vanligvis begynner krimbøker med en forbrytelse og så jakter man på morderen, men her er det motsatt. Når boka begynner er allerede gjerningspersonen i avhør med Konrad Sejer og slik fortelles historien sammen med tilbakeblikk til gjerningspersonens liv for hendelsen.
Først langt ute i boka får man vite hva som egentlig har skjedd.

Boka gir ikke den vanlige spenningen med jakt på en morder, men likevel kan man spekulere i hva som har skjedd med hvem.

Fra min bokprat om boka:
Det er fort gjort å glemme Karin Fossum i sensasjoner og suksesser, selv om hun er prisbelønt og populær. Hun skriver og skriver, dette er vel hennes 11. krim med Konrad Sejer som etterforsker. Men Karin Fossum er en stor menneskekjenner, som tilfeldigvis bruker kriminalhistorier til å fortelle om dem.

I denne boka møter vi Ragna Riegel. Hun er 46 år, jobber på Europris, har ingen venner, knapt familie, bor alene, lever et enkelt og ensomt liv. Men en dag ligger det en lapp i postkassa hennes der det står at hun skal dø. Og livet til Ragna Riegel rakner. Nå sitter hun og forteller historien sin til Sejer. Sejer har bare en birolle i boka. Det er Riegel som er viktig. Sakte, sakte får vi vite mer om Riegels liv, om hvor desperat hun etter hvert blir etter å finne ut hvem som er etter henne. Vi skjønner at noe grusomt har skjedd, men får ikke vite hva. Her er poenget å beskrive Reiegels tur ned i mørket. Fossum skriver rolig og avmålt om hvordan livet til Riegel snører seg sammen og blir mørkere og mørkere.

Dette er ikke boka for deg som vil ha action og et kjapp spenningskick. Her må du ta deg tid til å tenke, føle og oppleve noe sammen med Riegel og Sejer. Det er virkelig dystert og imponerende gjort.

Her var jeg veldig i tvil om hvilket terningkast jeg skulle gi altså! Det gikk jo sju lange og sju breie uten at det hendte noe som helst, men så kom slutten som en enorm overraskelse som gjorde at mitt inntrykk av hele boka forandret seg helt! Klarer ikke å bestemme meg for om jeg synes den er rett og slett kjedelig eller om den er knakende god...

Her sitter jeg igjen med delte følelser. Den fenget veldig fra starten og gjorde meg nysgjerrig. Siste del av boka ble jeg ikke helt klok på og fortrolig med. Sitter igjen med en litt merkelig følelse!

Er det bare meg som ikke er full av lovord over denne boken? Dette synes jeg var tomt, tungt, kjedelig.

Siden i sommer en gang har undertegnede tålmodig ventet på denne godbiten fra biblioteket. Og nå sitter jeg her, et par dager senere, ganske omtumlet, litt ør og spørrende etter å ha nærmest slukt boka i et par jafs.
Det er helt klart at oppbygningen er forfriskende annerledes. Her starter Fossum rett og slett med slutten, - noe alvorlig har skjedd, og vår alles kjære Konrad Sejer, med hunden Frank som godmodig støttespiller, skal i løpet av drøye 300 sider løsne flokene så alt blir forståelig.

Hovedpersonen som sitter til avhør, Ragna Riegel er en litt annerledes kvinne. Hun er en av disse unnselige som holder seg mest mulig for seg selv i sine egne rutiner, men som innerst inne ønsker å bli verdsatt, sett og elsket. Hun jobber på Europris og har en sønn som har slått seg opp som bestyrer av et luksushotell i Berlin.
Hennes opplevelser og tilbakeblikk maler historien levende med nerve og spenning.
Dette er ingen klassisk pageturner, men forfatteren holder kortene tett til brystet på en slik måte at man bare blir tvunget til å lese videre. Hva er disse mystiske lappene som Ragna får, og er det noen som overvåker henne? Personskildringene tør jeg påstå er uten sidestykke, - Ragna er så godt beskrevet at jeg har ikke ord! Og det er dette som gjør at terningen tar en imponert runddans og lander på fem, Karin Fossum. Du imponerer med din menneskekunnskap og lar Ragna komme inn under huden min. Det er så bra at jeg mistenker deg for å ha en psykolog i magen!
Når det gjelder plottet er det både gjennomtenkt og har snedige vendinger, spesielt mot slutten av boka. Men dessverre gjettet jeg hvordan det hang sammen en god stund før de siste sidene var fortært, og det er litt synd.
Diskusjonen og ettertanken, derimot, er fremdeles levende, og bør skape debatt omkring menneskers troverdighet. Denne siste setningen framstår nok som uforståelig for dem som ikke har lest boken, men jeg kan bare ytre meg ytterst vagt her, ellers ville jeg røpe for mye og ødelegge lesegleden for så mange, - og det vil jeg selvfølgelig ikke!
Historien er ytterst lesverdig, og anbefales varmt på en ellers vindfull og regntung onsdagsettermiddag!

Her er min anmeldelse av "Hviskeren" (ekstern lenke)

Mye er skrevet om Hviskeren allerede, men jeg ville også si mitt :-) Her er min anmeldelse av Karin Fossums nyeste bok. Ekstern lenke.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Karin Fossum makter kunststykket å lure og lirke deg inn i livet til denne kvinnen. En kvinne du blir helt betatt av, helt besatt av og ikke minst uendelig glad i.
Med ørsmå virkemidler, både i beskrivelsene fra dagliglivet og gjennom samtalene, får forfatteren oss til å ane en spenning, en uhygge, en desperasjon, en fortvilelse, en følelse av at alt ikke er så tilforlatelig som det kan synes. Mesterlig. Noe også slutten er, der jeg sitter med grøssende frysninger ilende nedover ryggmargen.