Viser 1 til 10 av 14 omtaler

Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (1) Varsle Svar

En Rolig og sakte bok, liker jeg å kalle denne type bøker. Bøker med handling som ikke spinner av sted i rasende fart, bøker som ikke handler om å skape spenninga men følelser. For her er det følelsene som står i fokus. Følelsene til en mor som går gjennom en skilsmisse. En rolig og sakte bok som får en til å tenke og føle seg gjennom et bredt spekter i løpet av sine 200 små sider. Slike bøker er herlige å lese og sjeldne å komme over. Samtidig kjenner jeg at de 200 + sidene var akkurat passeleg dose, for igjen - et klart og tydelig plott, en utvikling av hebdelser - det mangler og kan bli litt vel tamt i lengden. Som en bok jeg leser mellom to lengre krimbøker fungerer den derimot utmerket og gir meg akkurat den avkoplingen jeg trengte. Dette er en bok jeg kan tenke meg å lese om igjen ved en senere anledning, tror nemlig en vil kunne oppleve boka på ulike vis avhengig av hvordan en selv har det òg hvordan en egens livssituasjon er. Liker forresten også veldig godt måten boka er satt opp på - meget korte kapitler på alt fra 1 linje til halvannen side. Altså er det mulig å lese bare litt av gangen fremfor å lese fra perm til perm. En slik bok en kan plukke opp på tog eller buss til og fra jobb, F. Eks, uten å liste tråden. Og. Språket er FANTASTISK. Her finnes mange gullkorn og boka mi har fått seg en god del eselører.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

En nydelig bok om skilsmisse og tap, barnefordeling og morsrollen.
Mer på bloggen min Betraktninger

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Absolutt en lesverdig bok, sjøl om den ikke nådde helt opp for min del. Det er korte kapitler og sånn sett fort gjort. Mye snedig språk og metaforer. Trodde den skulle handle veldig mye om å mene at mor er den beste for barnet, men var egentlig litt annerledes enn forventet. Mye om smerten ved å ikke være sammen med barnet hele tida, men også om følelsen av mislykkethet ved å bli skilt. Skidringene av forholdet til hovedpersonens egen mor bidrar til å forklare hennes egen smerte. Ble kanskje litt for irritert når jeg leste til å bli helt tatt av boka, men den har absolutt mange gode sider og poenger og viktige betraktninger.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annerledes bok. Korte kapitler. Vondt om skilsmisse.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Et typisk samlivsbrudd: Halvparten går til deg, halvparten til meg. Og så var det barna. Halve tiden hos deg, halve tiden hos meg.
Enkelt.
Eller?
I Vær snill med dyrene, Brageprisvinneren 2016, og uten tvil Isakstuens store gjennombrudd, er det ikke bare de såre følelsene et samlivsbrudd fører med seg som driver handlingene fram. Det er mer enn det. Nemlig den uutholdelige følelsen av å måtte konkurrere om barnas gunst og kjærlighet, vi er mor og far annenhver uke. Hva er vi i mellomtiden?
En hjerteskjærende og opprivende roman, der korte episodiske kapitler fører oss videre fra scene til scene, liksom lysglimt fra hukommelsen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Traurig hverdagsliv er egentlig ikke min cup of tea, men akkurat denne fremstillingen av en mor som sliter med å ha "forlatt" sitt barn likte jeg veldig godt. Som en fantasyentusiast kan jeg fort bli irritert av for mye hverdagssyting, men det ble jeg ikke i denne gangen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En familie på tre. Mor, far og barn. De er i oppløsning. Klarte ikke samlivet lenger. I hvert fall klarte ikke Karen det. Da blir det mekling, fordeling, delt omsorg for et lite barn.
Det blir tidlig klart at det er opprivende å kun ha tilgang til barnet sitt annenhver uke.

Godt språk og aktuelle problemstillinger, men noe uforløst for min del.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fantastisk god bok! Knapt, men drivande godt språk, eksellent bruk av metaforar, inntil margen rått og tøft om barnefordeling. Ser ho har fått Brageprisen i kveld, fortent.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har lest boka som e-bok lånt på biblioteket. Da jeg var ca halvveis klarte jeg å levere boka ved en feiltagelse og ble satt bakerst i køen. Dermed ble det et opphold i lesingen.

Da jeg begynte å lese boken, hadde jeg akkurat lest Jenny Offhills Avdeling for grublerier. Og var veldig begeistret for den fragmenterte formen på boken, som var et oppkomme av aforismer. Og det er litt den samme stilen Vær snill med dyrene har, men jeg synes ikke at den satt på samme måte.

Men etter å ha ventet på å få boken tilbake og fått grubleriene litt på avstand, fikk jeg en mye mer positiv leseopplevelse av siste del av boken. Jeg tror det er min subjektive resepsjon, og ikke bokens kvalitet som gjør utslaget her.

Jeg synes historien fungerer, perspektivet er helt og fullt kvinnen sitt, og følger hennes indre monologer og dialoger med egne djevler, morens stikk, familievernkontorets formuleringer og venninnes mer eller mindre gode råd. Det synes jeg fungerer, det er ikke alltid indre konsistens, men slik er det da heller ikke i livet!

Det blir heller ikke bare en aktivistisk roman, som den i enkelte medier er lansert som. Til det er fortellerstemmen vekselsvis for selvmedlidende,selvkritisk og selvrettferdig. Og det er positivt.

Så dyrene: de har heldigvis ikke så stor plass - til tross for tittelen. For min del hevet ikke dyrehistoriene romanen. De skjemmet den ikke, men åpnet heller ikke - til det var de for åpenbare. Kanskje med unntak av den siste historien om kenguruene...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Tor BergBenedikteKent Ivar Aasten OlsenMathiasMariarJostein RøysetLibrosaurus vAnniken LKristinPhoenixIngunnJMarit HåverstadAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBjørn  Bakkeningar hGeir SundetSolveigVigdis VoldAud Venke ØsterhusHanne KolbruAkima MontgomeryLeseaasekjell ktuhamremartinekhStian PollestadBeathe SolbergEivind  VaksvikMaja StrypetQuijoteEirik RøkkumBoktimmyMargrethe  HaugenMari Nordø LommelunWenkeKjetil AudsenTor GeirBjørg L.Jakob SæthreTedrikker