Viser 1 til 3 av 3 omtaler

Veldig fin og rørende bok!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har lest noen gode omtaler på blogger her og der, og så frem til å lese denne boka. Jeg ble ikke skuffet, noe jeg lett kan bli hvis forventningene er høye på grunn av mye god kritikk. Romanen har ikke blitt omtalt noe særlig i avisene, ikke som jeg har fått meg med i alle fall, og det er veldig synd. For dette er en meget god roman.
Boka handler om en mor og en sønn, Gunhild og Knut på 16 år. Gunhild og Knut har levd alene sammen i mange år. Knut har droppa ut fra skolen etter en voldsepisode. Gunhild ønsker å reise til Canada for å gå i oldefarens fotspor, samt at hun håper det blir et vendepunkt for Knut. Oldefaren forlot familien sin og 6 barn i Norge for aldri å komme tilbake. Knut har ikke lyst til bli med, men må. Forholdet mellom mor og sønn er ikke det beste, og det blir satt ytterligere på prøve flere ganger under turen. De drar til Vancouver i bobil, de leier seg inn på et guffent motell, de drar til et par øyer med mange ville dyr, bjørn, ulv, de telter i villmarka og mora blir syk. Mora leser på Hamsuns Pan, som oldefaren eide og skrev notater i.

Lev vel, alle er muligens den sterkeste norske 2015-romanen jeg har lest i år, i alle fall er den blant mine topp tre. Kvalvaag skriver så finstemt om et skjørt mor-sønnforhold, om en sårbar gutt, om en sliten mamma. Karaktertegningene er ypperlige, jeg ser dem for meg, og jeg har møtt flere ungdommer som Knut før. Mora er svingende, enten lider hun av at hun elsker ham for høyt og engster seg for ham, for i neste øyeblikk fortviles av frustrasjon og følelsen av mislykkethet fordi hun ikke greier å nå inn til ham , og dermed anklager hun ham. Hvordan de begge lider er så utrolig godt skildret, det er så jeg får vondt langt inn i sjelen.
Historien rammes inn av dramatikken i reisen deres, av den ville naturen, av dyrene og folkene de møter. Det er så vakkert beskrevet, så vilt, så trist. Ja, rett og slett knakende godt. Overraskende bra faktisk. En bok det var vanskelig å legge fra seg.

Jeg ble berørt, jeg satt med klump i halsen og tårer i øynene rett som det var, men også med smil om munnen for det er ikke bare elendighet her, selv om det er komplisert. ( og så ble jeg fristet til å reise til Canada. Dette er den andre norske romanen om å dra ut i villmarka i Canada jeg har lest på kort tid, Ulveøya var den første) Terningkast 6 **

Godt sagt! (2) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Dolly DuckHarald KMarit MogstadPer Åge SerigstadIngunn SKirsten LundMads Leonard HolvikMarthe LandsemIris ElisaReadninggirl30Julie StensethalpakkaGunn DuaasEllen E. MartolPiippokattaAud- HelenNinaAlice NordliCarine OlsrødTove Obrestad WøienHanne Kvernmo RyeMarianne  SkageEli HagelundHeidi BHeidiVannflaskeElisabeth SveeKjersti SGrete AastorpAmanda AChristoffer SmedaasKatrinGSvein Erik Francke-EnersenEmil ChristiansenGro-Anita RoenOdd HebækMarianne MSynnøve H HoelReidun SvensliBerit R