Viser 1 til 10 av 20 omtaler
«Hvor går egentlig grensen mellom mot og arroganse, mellom å ville det rette og å forvente mer enn vi fortjener?»
En rørende fortelling!
På tross av at boken er lettlest og forsåvidt litt klisjé i hvordan enkelte av karakterene er fremstilt, så likte jeg den veldig godt. Den har et bedre språk og er mindre klisjé enn andre bøker i samme sjanger og andre amerikanske forfattere som Sarah Jio. Selv om jeg vil betegne den som en 'feel good-bok' så rørte den meg til tårer flere ganger, den var tid tider veldig trist og jeg ble nesten litt sliten av all griningen! Deler av boken er troverdig, som for eksempel når det gjelder beskrivelsen av sorgen ved å miste noen som dør brått. Enkelte av forholdene mellom karakterene er beskrevet på en varm og virkelighetstro måte samtidig som man også får lese om konfliktene de har seg i mellom, mens andre igjen er altfor forutsigbare og platte. Sånn som at en karakter som skal være "slem" bare er beskrevet i negative vendinger, det synes jeg er irriterende. Likevel, siden historien i seg selv er spennende, blir det bare noe jeg såvidt irriterer meg over, før jeg leser videre. En annen ting er at jeg synes slutten av boka ble litt for selvfølgelig og den kunne godt vært skrevet over flere sider for å kunne gå litt mer i dybden. Men, alt i alt anbefaler jeg boken til de som liker denne sjangeren.
Lever du mens du kan, og har du tenkt på hva du ønsker å gjøre før du dør? Da filmen "The Bucket list" hadde sin seiersgang på ymse filmlerret verden over, og ble streamet sønder og sammen, tenkte jeg grundig over dette spørsmålet. Svarene var mange, erindrer jeg, men ble aldri nedskrevet. Da jeg begynte å lese denne boka, så begynte jeg å tenke over spørsmålet igjen. Hva gjør jeg egentlig med livet mitt? Har jeg satt meg mål og oppnådd det jeg vil?
Moren til hovedpersonen Brett i denne boka, hadde noe mer håndfast å gå etter. I tenåringens søppelbøtte på pikerommet hadde hun nemlig fisket fram en sammenkrøllet liste over det poden ønsket å oppnå i livet. Mor sjøl fant ut at dette ikke kunne gå upåaktet hen, og etter sin død blir listen et våpen for å få datteren ut av konformitetens dvale. Brett blir regelrett sparket ut av familiekonsernet som en del av testamentet etter morens død. Den gamle listen skal oppfylles til punkt og prikke, ellers får hun ikke arven sin.
Det er et spenstig plott forfatteren har pønsket ut, - en snedig vri på "The Bucket list" som kunne vært forfriskende, hadde det ikke vært for det forutsigbare og den stadig tilstedeværende moralske pekefingeren som lurer bak hver bokside. Språket er enkelt og rett frem, uten dobbel bunn eller filosofiske betraktninger som kan påkalle dyptpløyende grubling fra leserens side.
Historien om Bretts jakt på målene i livet blir etter min mening for kjedelig, uten de helt store overraskelsene jeg savner mer og mer etterhvert som lesingen skrider fremover.
Kjære Lori Nelson Spielman, - kanskje neste gang, etter litt mer trening? Dette ble litt for sukkersøtt for meg, men kudos for at du har fått meg til å tenke over at jeg snart må sette opp en liste over det jeg ønsker å gjøre før mine dager er talte. Det er viktig å bli bevisst skjørheten i eksistensen og bruke sin tilmålte tid også på å oppfylle drømmer, samtidig som humla også skal få lov til å suse.
På en litt grålig ettermiddag, der duftene fra blomster, modnende korn og lyden fra en og annen gressklipper siver inn til skrivekroken, så lander terningen på en litt oppgitt, brunbrent og ettertenksom treer.
Midt på treet, startet veldig lovende, senere ble det hele bare klisjeaktig og en platt roman. Hadde forventet litt mer og håpet den var veldig bra, men den traff dessverre ikke min smak. Helt grei, men ikke minneverdig bok for min del.
Gud bedre...dette må være rekord i antall "jeg" i ei bok. Brett er venninna som driver deg til vanvidd med jeg ditt, jeg datt, jeg, jeg, jeg, jeg, jeg, jeg.....til du sier "jeg så et romvesen i går"...og Brett bare, "å, ja....men, jeg da, jeg bare....jeg, jeg, jeg, jeg.....". Forfatteren prøver kanskje å framstille Brett som alturist, men jeg har vel aldri lest verre navlebeskuende vrøvl, som om hele universet er sinnrikt og samstemt skrudd i hop slik at hun skal få mann og barn og hva som helst.
Denne boka så lovende ut, men jeg leste den kun ut for å ha lest den. Den er lettlest, men har et alt for enkelt språk og innhold. Hovedpersonens tanker og meninger var så utrolig forutsigbare at det nesten gjorde vondt. Klisjé.
Boken handler om Brett som lagde en liste over ting hun hadde lyst til å gjøre i livet, men som voksen hadde hun helt glemt denne listen. Moren hennes tok vare på listen og for at Brett skal arve noe etter moren må hun gjennomføre denne listen. Hun har kun et år på seg og det virker virkelig umulig og mange av de tingene på listen ønsker hun ikke lengre, eller gjør hun?
Boken var veldig fin, men dessverre syns jeg at denne boken virket dårlig oversatt, nå har jeg ikke lest den på originalspråket så jeg vet ikke, men det virket sånn. Jeg tror boken kunne fått i alle fall en terningkast høyere om jeg hadde lest/hørt den på engelsk.
Denne boken har utrolig mye nytting og viktig innhold og den har så rett med at man må gjøre ting man ikke helt tørr og at det ikke er lett eller så enkelt, eller bra i begynnelsen, men at det kan bli bedre etter hvert. Handlingen var fin og jeg koste meg en del. Begynnelsen var veldig langsom og jeg hadde lyst til å gi opp, men jeg er glad jeg ga den en del sjanser for det var verdt det.
Jeg var redd denne boken skulle være litt klisje i forhold til hva den handler om. Den er litt naiv, noe som gjorde at jeg var litt i tvil om dette var en terningast 5 eller 6. Allikevel blir jeg rørt så mange ganger i denne boken at jeg nesten må legge den til som en av mine favoritter.
Beste beskrivelsen for denne er at det er en bok full av kjærlighet, samtidig som den har noen harde fakta om livet. Anbefales!
Perfekt sommerlektyre.......
Sist sett
