Bokelskere.no

Etter å ha hørt fra alle de som har lest denne serien om de syv søstrene av Lucinda Riley, Inger Johanne kona mi, Isabelle min eldste datter og Rolf en av våre venner, bestemte jeg meg for å henge meg på, og nå, etter å ha lest den første boka i serien, har jeg bestemt meg for å fortsette med den andre, så får vi se hva som skjer videre.

Allerede fra bokoppslaget ser man at romanen er krydret med ingredienser som skal gi en hyggelig leseopplevelse - bunnløs kjærlighet, vakre mennesker, mysterier, historiske fakta fra verdensberømte steder for å nevne noen. Det er en sånn roman som leses for å drømme seg bort fra det hverdagslige og kjedelige. Men for meg virket historien dessverre oppkonstruert. Jeg ble ikke revet med. Hele tiden kunne jeg se forfatteren i bakgrunnen, med fingrene på tastaturet, inne i sitt fantasiunivers, fornøyd med nye vendinger.

Hovedkarakterene, nåtidens hovedperson Maya og hennes oldemor Isabella, ga ikke så mye inntrykk. De bar preg av forutsigbarhet og glorifisering. Det samme kan man for så vidt si om de mannlige hovedkarakterene. Mens Isabellas mann, for eksempel, kanskje den eneste komplekse figuren med både gode og mindre gode sider, forble en sidekarakter uten ordentlig dypdykk i hans personlighet.

I sum ble det for lite virkelig for meg.

Maia D'Apliése og hennes fem søstre er samlet i barndomshjemmet Atlantis, et vakkert og tilbaketrukket slott ved Genèvesjøen. De har akkurat fått vite at deres elskede far, den sky mangemillionæren som de bare kaller Pa Salt, er død.

Maia og søstrene hennes ble alle adoptert av Pa Salt som spedbarn, og nå har han etterlatt et spor til hver av dem som skal lede dem tilbake til deres opprinnelige opphav. Maias ledetråd fører henne til den andre siden av kloden, til et forfallent herskapshus i Rio de Janeiro i Brasil.

Les hele omtalen her

Synes boka var lettlest, gikk uventet raskt å lese ei bok på over 500 sider. Får lyst å lese mer av denne serien, og bli kjent med de ulike søstrene. Denne serien fenger utrolig mange lesere, både unge og gamle, og kvinner. På vårt bibliotek har vi lange ventelister før hver bok kommer ut.

En kjempebra bok. Forfatteren har en så imponerende fortellerevne at jeg klarte ikke å legge fra meg boka før jeg var ferdig med den. Interessant og spennende til siste side. Venter nå i spenning på neste bok i serien. Den har tittelen Stormens søster.

Denne boken orket jeg ikke å lese ferdig. Det er mulig at historien er god og spennende, men jeg opplevde boken som banal og ekstremt dårlig oversatt. Et sted sto det om et lik som lå død på en strand. Nei og nei.

En fin historie, som det var lett. Holde følge med og som jeg hele tiden ville vite mer om.

Jeg leste bok en som bok to. Men det spiller ingen rolle. De er individuelle, men likevel flettet sammen i bakgrunnen. En herlig blanding av fakta og fiksjon. Til tider litt platt...

Siden jeg faktisk likte "Skyggesøsteren", den foreløpig siste boka i serien om de syv søstrene, var det klart at jeg også ville begynne med begynnelsen.
Plottet er i og for seg både snedig og interessant. En adoptivfar som har samlet foreløpig seks søstre, der hver av dem er tilegnet en bok, der historien om deres opphav rulles opp i både nåtid og fortid. Historiene tar oss med over hele verden, i en miks av virkelige historiske hendelser og steder, med forfatterens infall og fantasi. dette fungerte veldig bra i "Skyggesøsteren". Imidlertid ble det fort ganske klart at denne første boka ikke er i nærheten når det gjelder regi, plott og spenning.
"De syv søstre" ble for min del alt for forutsigbar, med hjerte/smerte uten overraskelser av noen art. Må innrømme at det var litt interessant å lese om hvordan Kristusstatuen over Rio ble til, - det var vel det som reddet boka fra fullstendig bunnplassering.
Siden neste bok i serien omfatter en søster som skal lete etter sine aner i Norge, blir det nok til at jeg gir meg i kast med den også, - men har ikke de helt store forventningene etter å ha pløyd gjennom over 500 sider med laber litterær kvalitet.
Beklager Lucinda Riley, - det er bra jeg ikke leste denne boka først, da hadde jeg aldri i verden gitt meg i kast med "Skyggesøsteren". Håper at denne boka bare var "enkommeigangogfinneskriveformen", for dette ble litt for enkelt, synes jeg. En regnfull sommerdag i de midtre delene av landet skvetter terningen ned i nærmeste søledam med to øyne , så spruten står.

Sommerlesing, og ikke noe mer. Greit det og