Bokelskere.no

den staertet tregt men kom seg veldig etter hvert Likevel var det ganske forutsigbart hva som skulle skje. "Hverdagsmat-bok" men ok på sengen

Tilfeldig medplukket krim..
Boken har en typisk antihelt i hovedrollen, noe vi kjenner godt til i sjangeren.
Jeg liker/vil like hovedpersonen, men det er noe som gjør meg litt avflatet følelsesmessig til person galleriet. Her blir jeg nødt til å skylde på forfatteren, det er hans første bok, men likevel.. det fenger ikke dessverre. Skrivestilen er uengasjerende og oppleves tidvis oppramsende/observerende.
Boken må leses, ikke oppleves, jeg er alltid klar over at jeg leser og blir aldri dratt med dit hvor forfatteren vil ha meg. Innimellom glimter det dog til, historien er fengende, men det er kun i korte kapitler.
Jeg har faktisk vansker med å sette fingeren på akuratt hva som ikke fungerer, noe jeg sjeldent opplever. Men noe er det, og det som kunne vært en spennende og fint innviklet krim bok, blir istedenfor lang drøy og trå.
Likevell, jeg har ganske god tro på forfatteren og at han med mer erfaring og fler bøker under beltet, vil kunne produsere riktig gode krim historier.

Dette var kjedelig i nesten 2/3 av boken.. Langtekkelig i starten. Jeg klarte ikke å bli fenget av boken før på slutten.

Herlig persongalleri!

Etterforsker Axel Steen røyker hasj på fritiden og skjønner ingenting da hans kone velger å forlate ham fordi han har vært så opptatt med seg og sitt. Sammen deler de foreldreomsorgen over datteren. En kveld er det opptøyer utenfor vinduet hans (han bor i sentrum av København). Det oppstår opptøyer etter politiets razzia mot Ungdomshuset. Senere blir en mann funnet drept på en kirkegård i nærheten, og Axel Steen blir satt på saken.

Det er som regel to etterforskertyper i krimbøker og det er den som er heavy alkoholisert og den som tar dop. Det er sjeldent man leser om etterforskere som lever et typisk a4 liv. De lever gjerne mørke og ikke minst, ensomme liv. Axel Steen er en av dem. Han er en fyr som røyker hasj, og han er også den i arbeidsavdelingen som skiller seg ut ved å gå sine egne veier. Han har sine egne måter å løse ting på, og driter i hva andre tenker og mener om ham, selv om det ofte fører til problemer ...

Er det en sjanger jeg har lest mye av så er det krim. Det har jeg lest så lenge jeg kan huske. Jeg liker sjangeren, men samtidig kjenner jeg at jeg er litt "lei" av den. Samtidig klarer jeg ikke å holde meg unna. Noen krimbøker klarer å skille seg ut, mens andre blir fort like. Det jeg hadde sansen for angående Uro var hovedrollen Axel Steen. Han er en av de tøffeste jeg har lest om på lenge innen krimsjangeren. Han er en fyr som tar i mot mye dritt, men han er vant til det og lever livet sitt som før likevel. Selve politisaken var ikke det mest spennende jeg har lest. I denne boka var det persongalleriet som fenget mer enn saken, og det gjorde ikke noe. Man vil bli bedre kjent med persongalleriet for den består av veldig forskjellige personligheter.

Uro er en av de bedre krimbøkene jeg har lest i år takket være fargerik etterforsker og interessante personer som dukker opp i livet hans. Selv om boka virker stor, er den veldig lettlest og engasjerende. Dette er første bok i en dansk politi krimbokserie, og jeg vil gjerne få med meg neste bok i denne serien.

Det er mye fokus på etterforskning i denne historien, uten så mange sidesprang til bihistorier og bakgrunnsstoff rundt ofre og gjerningsmenn.