Bokelskere.no

Herlig, lettlest og fengende.
Ikke den helt store leseopplevelsen men funket som avkobling.

Året er 2008, og trebarnsmoren Alice er på treningssenteret. Alice og ektemannen, Nick, er på randen av skilsmisse.
I steptimen faller Alice og slår hodet kraftig i parketten. Da hun våkner, tror hun året er 1998, og at hun er gravid med sitt første barn...
Det blir en forvirrende tid for både Alice og hennes familie og omgangskrets. Hun husker hverken barna eller venninnene, og Nick vil nesten ikke snakke med henne.
Litt etter litt går det opp for Alice at hun har blitt et helt annet menneske på de siste ti årene, og ikke akkurat til det bedre. Kan hukommelsestapet være en øyeåpner?

Lettlest bok som får tankene på gli!

571 sider med pur leseglede! En perle av ei bok

Lettlest, til tider kjedelig, til tider morsom. Dessverre mest av det første. Den ble litt for langtråkig for min del. Slutten ble litt for åpenbar, så det er nok en bok jeg også kommer til å glemme. Noen dager før jeg hadde lest boken ferdig (fordi det til tider er en bok du legger fra deg i noen dager før du gidder å lese videre) så jeg en film som handlet om det samme og tenkte meg at forfatteren hadde fått inspirasjon av samme film.

Mulig jeg hadde litt for store forhåpninger etter å ha lest Ektemannens hemmelighet.
For all del, kjøp pocketutgaven da dette ikke er en bok jeg tror mange leser flere ganger.

Hysteriske kvinnfolk, hverdagsdrama og hukommelsestap. Alt dette i en og samme bok ...

Alice våkner opp i et treningssenter og tror hun er ti år yngre enn det hun egentlig er (i virkeligheten er hun 39 år), og hun tror hun opplever sin første graviditet når hun våkner opp. At hun er bare noen uker på vei, noe som er helt feil for hun har allerede tre barn og hun husker selvfølgelig ikke hvorfor hun er i en alvorlig konflikt med sin mann og hvorfor de midlertidig ikke bor sammen. Og hva var det som var årsaken til at Alice kollapset og at hun fikk hukommelsestap? Og kommer hun noen gang til å huske de ti siste årene igjen og bli kjent med sine egne barn på samme måte som før? Er det noe hjernen hennes prøver å fortrenge? Eller vil livet hennes bli forandret for bestandig?

Jeg leste Ektemannens hemmelighet i fjor av samme forfatter og hadde da ingen høye forhåpninger (som vanlig), og likte den noen få hakk bedre selv om Ektemannens hemmelighet ikke var all verdens heller, men Det Alice glemte var katastrofalt i forhold.

Det Alice glemte er en veldig ensformig bok, og boka er på nesten 600 sider. Hele boka dreide seg nesten bare hennes første graviditet. Det var et gjentagende tema som jeg ble innmari lei av å lese om. Er det noe jeg hater så er det dagens mødre, spesielt de gravide og de nybakte. De tror de har førsteprioritering på alt og eier hele verden, og ser ned på oss som er single og barnløse. Lurer på hva vi i all verden bruker tiden til. Dessuten liker jeg ikke barn heller så denne boka var skikkelig en pine for meg å lese. Dessuten likte jeg ikke noen av karakterene heller. De ble for dramatiske, oppmerksomhetssyke og det blir som å lese om "fotballfruen". Alt skal være perfekt og strukturert, fra A til Å.

Handlingen besto heller ikke av annet enn spekulasjoner, sladder og spørsmål. Handlingen var bare vås i grunn. Ingen fremgrang og ofte føltes det ut som om "handlingen" sto fullstendig stille. Så mange sider, men ingen spenning. Er det rart man føler seg litt snytt når man endelig har lest ferdig boka og tenker; var det alt? Jeg hadde forventet meg noe stort, noe gigantisk, en rystende avsløring. Hva som helst og da jeg ble ferdig med boka satt jeg igjen med ikke noe annet enn en stor skuffelse. Selv om det er en stor murstein, brukte jeg heldigvis bare få dager på å lese den ferdig fordi den var jo veldig lettlest og ikke spesielt utfordrende på noe vis.

Det Alice glemte er noe jeg helst vil bare glemme og heldigvis er den fort glemt også. Syns skrivemåten og handlingen var bare irriterende og kjedelig. Det var mange av karakterene jeg hadde bare lyst til å riste i og klappe til. Boka ble rett og slett for masete enn underholdende. Jeg fikk helt vondt av boka og ville bare bli ferdig med den fortest mulig. Chick - lit (damelitteratur) er visst ikke noe for meg. I hvert fall ikke noe ofte.

Dessverre en av de kjedeligste bøkene jeg har lest på lenge. Likte "Ektemannens hemmelighet" sånn passe (terningkast 4), men denne her var bare alt for lang og alt for treig for min smak. Til tider flåsete og dum, og den burde vært kortet ned med et par hundre sider. Plottet er for så vidt ok, og er vel grunnen til at den fikk terningkast 3, og ikke 2 fra meg. Jeg hadde lyst til å avbryte lesingen flere ganger, men liker ikke å ikke lese ferdig bøker. Sett i ettertid kunne jeg nok vært foruten å lese ut denne :o

Boken er godt skrevet, med en innlevende fortelling om en dame midt i førtiårskrisen, midt oppi skilsmisse og har tre barn. Hun faller stygt på trening og mister hukommelsen. Tenk deg å ha et stort hull i hukommelsen på ti år, tilbake på de lykkelige naive tider. En bok som er vanskelig å legge fra seg!