Viser 1 til 10 av 11 omtaler
En helt grei bok å lese.
nydelig roman fasinerende husbåtmiljøø Naomi kunne vært penslet mer ut
En bok som har en litt annerledes historie som gjør at den skiller seg ut positivt, og huskes for det!
Dette er den hittil beste jeg har lest av Sarah Jio. Jada, den er lettlest og ganske så forutsigbar, men jeg synes karakterene var mer troverdige og interessante enn de har vært i noen av de andre bøkene. Det var ikke sånn at de "slemme" bare var fremstilt negativt, de hadde også positive sider, derfor gir jeg denne boka en sterk firer. For all del, hvis du ikke liker type romantiske og forutsigbare bøker, bør du nok styre unna. Men, liker du sjangeren, tror jeg du vil like denne boka.
No har eg lese tre bøker av Sarah Jio. Pleier å lese "slike" (lettlest. koselege, "chick-lit") bøker etter å ha lese mykje krim eller lengre og krevande romanar - rett og slett for å gje hjernen litt fri, berre kose meg og drøyme meg bort i kliss-klass, regnbuar og rosa skyar. Og som regel fungerer dette godt, for innen eg er ferdig med ei slik sukkersøt bok er eg alltid tørst etter noko meir innhaldsrikt. Og slik fortsetter det...! Så - eg valgte denne boka etter å ha lese ut to Harry Hole-romanar, og eg fekk vel det eg ba om.
Men ... det trekker ned at forfattaren følgjer "oppskrifta" som så mange andre gjer for tida (Tenkjer mellom anna på Lisa Jewell, Lucinda Riley og ei rekke til forfattare som skriver litt i same stil...)Nemlig ei slags "fast" oppskrift kor:
1) Person i no tid opplever noko ille - dødfall, samlivsbrot, mister jobben, o.l
2) Ein person i fortida (gjerne tilknytta andre verdens krig!) forteller si historie
3) Historien til 2) påverker karakteren i punkt 1) til å gjere noko med si eiga situasjon
4) Det meste løyser seg og blir bra til slutt ...
Og slik er det også her.
Houvedpersonen - Ada, ei sympatisk og likandes kvinne i trettiåra - seier frå seg jobben og flyttar (midlertidig) til ein husbåt for å få avstand frå livet sitt i storbyen. Ho sørger over tapet av ektemannen og dottera og forsøker å legge fortida bak seg. I denne båten finner ho ei kiste med ein rekke objekter som vekker interessa for dei som budde i båten før ho. Og når ho spør seg om i nabolaget (dei andre husbåtane som har vore der i mange år) er det klart at temaet er tabu - noko det ikkje skal snakkast om. Det blir tydeleg at noko hendte denne gongen. Ingen veit kor ho som budde der - Penny - blei av. Ada vert nyfiken på denne historia og graver etter svar. Vi følger både Adas og Pennys fortelling vekselsvis.
Boka er heilt ok. Av dei bøkene av "denne typen" er den blant dei betre eg har lese. Den er likvel litt for sukkersøt, litt for forutsigbar og klisjérik til at eg blir veldig begeistra. Dette er ei lettlest kosebok, rett og slett. Ofte med "slike" bøker merker eg at eg byrjar skumlese etter kvart - fordi det står så mykje unødige detaljar ol og eg vil liksom berre bli ferdig. Akkurat det skjedde ikkje med denne boka, så det i seg sjøl er vel eit teikn på at noko her berørte meg :-)
Aktuelle tema tenkjer eg er - sorg, aksept, kjærleik, tillit, svik. Livet ... og døden.
Lettlest, men boka fenget ikke særlig
Her er min omtale av Morgengry.
Lettlest, fengende og rørende bok.
Ada har opplevd en grufull ulykke, og bestemmer seg for å skifte miljø. Hun flytter fra det stressende New York, og leier en husbåt i Seattle. På båten finner hun en gammel kiste som tilhørte den forrige eieren, Penny. Hun forsvant sporløst i 1959, og Ada begynner å grave i mysteriet.
Lettlest sommerbok.
Sist sett
