Bokelskere.no

Barry Lygas "Game", den andre boken i om den unge seriemorderjegeren Jasper "Jazz" Dent, er på mange måter bedre enn den første boken presenterte leserne for Jazz, Connie-den afroamerikanske kjæresten hans, bløderen Howie, G. William Tanner, sheriffen i Lobo's Nod, som fakket Billy Dent, faren til Jazz og en av USAs verste seriemordere.

Spenningen er mer fortettet, skurken er mer sofistikert og plottet er mer interessant. Men så kommer slutten, og driter og pisser over det hele.

Det skjer ved at boka slutter på en cliffhanger. Jeg har ingenting mot bøker som slutter på en høy og spennende note, så lenge disse bøkene følger et mønster som er etablert av den første boka.

Harry Potter-bøkene er et godt eksempel. Det samme er bøkene av Limony Snicket. Lygas første bok om Jazz, etablerte at hver bok skulle fokusere på én sak. Det gjør ikke denne. Den har to historier, hvorav en begynner på slutten.

Da kan jeg ikke la være med å sitte igjen med en følelse av å ha blitt lurt. Det har jeg ikke følt siden jeg leste T. Cooper og Allison Glock Coopers «Forvandlerne», og før det, et par av James Pattersons bøker, som også slutter på en cliffhanger av de latterlig store.

Boka har altså kvaliteter jeg satte pris på, men på grunn av slutten kan jeg ikke få meg selv til å gi den en bedre terningkast enn to.

Om bare forfatteren hadde kalt den «Game- Part 1».

Styr unna.

Superspennende oppfølger til I hunt killers. Jeg gleder meg til fortsettelsen. Denne var enda mer spennende enn den første! Og det er ikke bare ungdommen som har glede av bøkene til Barry Lyga altså.