Bokelskere.no

Som kristen leser må je lese dette som en krimbok, og bare det.

God grunnhistorie, men grunna den omfattande utgreiinga/vektlegging av bibelhistorie blei totalopplevelsen noko tung.

Jeg liker veldig godt bøkene til Tom Egeland om Bjørn Beltø. Den smått nevrotiske albinoarkeologen som alltid klarer å vikle seg inn et virvar av konspiratoriske teorier og alternative sannheter som gjør at historien må skrives om. Egelands skildring om denne karakteren er fenomenale. Den 13. disippel skuffer ikke på det punktet, og spesielt rundt omstendighetene av hans nye flamme.

Boka begynner med at en døende kollega som gir ham et hint før hun faller i koma. Bjørn tar opp jakten på hva kollegaen prøvde å fortelle, og det ender opp med at han må reise til Jerusalem, London og Firenze for å avdekke noen urovekkende sannheter om fortellingen om Jesus Kristus og hans familie. Plottet er veldig bra og troverdig, det er faktisk mulig at det som avdekkes om Jesus kan faktisk ha skjedd. Det gjør boken spennende og etter min mening bedre enn Lucifers Evangelium og Nostradamus' Testamente. En bok jeg ikke klarte å legge ifra meg. Tom Egeland er etter min mening Norges fremste mysterieforfatter.

Dette er spenningskrim, eller thriller, på sitt beste. Tom Egeland er en mester i å bygge opp historier, da spesielt konspirasjonsteorier. Bøkene om Bjørn Beltø kan lett leses individuelt. Allikevel kan det være lurt å ha lest de tidligere bøkene da Den 13. disippel kommer med noen vitale avsløringer. For full anmeldelse, se edgeofaword: Den 13. disippel

Bjørn Beltø må ut på eventyr igjen. Ein kollega ligg for døden, og det kjem fram at ho vil at Beltø skal kome til botnar i ei sak ho var involvert i i Israel for 35 år sidan. I det Beltø tek fatt på saka blir mannen til kollegaen drept og sonen hardt skadd. Dermed virkar det som om det dreier seg om løyndomar som nokon set alt inn på ikkje skal bli avdekt.

Sidan utgangspunktet er eit mysterium i Israel, er det ikkje uventa at det dreier seg om arkeologiske funn som angjeng bibelhistoria. Egeland virkar å ha satt seg rimeleg godt inn i ikkje berre Bibelen, men også i prosessen som leia fram til at nettopp dette knippet med manuskript blei samla mellom to permar. Han greier dermed også ut om manuskript som ikkje blei funne å kunne innlemmast. Og den oppdikta delen av historia i denne romanen sklir fint inn i dette bakgrunnstoffet.

Beltø er for øvrig opptatt av damer. Det er i og for seg ikkje så rart, men han nyttar mykje tid på å tenke på kven det no måtte vere av hokjønn som er innanfor synsfeltet hans. I denne boka samarbeider han med ein kvinneleg israelsk arkeolog, og då er det ikkje uventa at han blir hovudstups forelska i henne. Han har ikkje alltid hatt kjærleikslukka med seg i dei førre bøkene, så det er ikkje opplagt korleis denne delen av historia ender.

Dette er den fjerde Beltø-boka eg les på mindre enn eit år. Eg kjende på at det vart litt for tett, og at det blei litt for mykje repetisjon av tematikk frå dei førre bøkene. Heldigvis liker eg Beltø godt, så det gjekk greit likevel. Eg vonar også at Egeland har planar om fleire Beltø-bøker, men skulle det kome ei ny ei i nær framtid så ventar eg nok eit års tid før eg les den.

Ikke min favoritt i serien, kanskje jeg er hardere mot denne enn de forrige, men Beltø er ikke like likandes i denne. Jeg likte mysterie-biten,dog.

Nok en gang roter Bjørn Beltø seg opp i et "umulig" mysterium. Hans gode kollega og venn Victoria ligger for døden, og hun etterlater Bjørn Beltø to brev, en nøkkel og et skrin. Deretter eskalerer det hele, og Beltø er igjen i begivenhetenes sentrum. Ferden går til både London, Israel og Firenze, og sentralt i mysteriet er en hemmlig grav fra bibelsk tid, som israelske myndigheter nekter enhver adgang til.

Enda en god bok fra Tom Egeland, med interessante leksjoner om bibelske skriftsteder og konspirasjonsteorier

Dette var kjedelig lesning, med nok en oppkonstruert oppdagelse som viser at Bibelen ikke er til å stole på. Akkurat som vi ikke visste det fra før.

Tom da! Hva er dette for noe oppgulp av fraser og misjonering??!? Dette er ingen krim, men en langtekkelig forkynnelse av Egelands verdisyn - ateismen. Du bekrefter det du kjemper i mot, Tom. Et fransk ordtak lyder slik: «Jo mer noe forandrer seg, jo mer er det samme ting.» Du og religiøse ledere gjør det samme: dere skal overbevise oss andre om at det dere mener er rett og det andre mener er feil. Det er ikke noe galt å gjøre det, men skriv en vanlig bok om det da, Tom, og ikke gjør det via en krim – det får du uansett ikke til.

Sukk, her er lange scener, lite spenning, liten framdrift, masse utlegginger. Og ditt misjonsoppdrag er så overtydelig at det er flaut.

Back to basic, Tom! «Ulvenatten» og «Sirkelens ende» er utrolig bra bøker fra deg med terningkast 6!

god historie, midt i blinken, koste meg med boken! drivende skrevet, man bare må lese videre. takk tom egeland