Bokelskere.no

Virkelig underholdende bok som minner litt om Game of Thrones. Fikk den feelingen og noen av personene vi blir introdusert til minner om noen fra GoT. Logan i boken var garantert favoritten, han virket så enkel men så plutselig skjedde ting. Han ble en gøy person å følge gjennom boken. Det samme med. Magikeren.
Alle hovedpersonene var bra gjort og fanget interessen. Selv om fienden virket som the white walkers i GoT.
Ser frem til å lese bok 2

Aiaiai. Dette var en fest. Jeg har ikke orket å gi meg i kast med en ny og omfattende fantasy-føljetong siden jeg ble ferdig med det som har blitt utgitt i Game of Thrones, men et tips fra en kollega på Stavanger bibliotek, fikk meg til å skifte mening.

"Du bør sjekke ut Joe Abercrombie. Som Game of Thrones, bare mørkere og morsommere," lød innsalget fra kollegaen. Det tok ikke mange kapitler før jeg var aldeles enig med beskrivelsen. Sjelden har 536 sider gått så fort. Joda: Det er brutalt, men ikke verre enn nevnte Game of Thrones. Dessuten var det befriende å få lese en hel bok uten at en eneste av hovedpersonene tok kvelden, noe som omtrent skjer i annenhvert kapittel i George R.R. Martins serie.

Jeg har blitt kjent med særdeles fargerike karakterer som den brutale Logen Ninefingers, den ufordragelig selvopptatte Captain Jezal dan Luthar, trollmannen Bayaz (Gandalf når ham ikke til knærne) og sist men ikke minst; den nattemørke, lynende intelligente men totalt uspiselige Glokta. Litt av en gjeng. The Blade itself er først bok i trilogien The Blade itself, og jeg har allerede kastet meg over nummer to i serien. Jeg gleder meg til fortsettelsen...

Ute etter flere fantasytips? Sjekk artikkelen "Alt blir bedre med drager" av min kollega Lars og "Fem fantasy-forfattere du bør sjekke ut."