Bokelskere.no

Manualen er noe av det mest fornøyelige jeg har lest på lenge. Shane Kuhn er både forfatter, regissør og produsent. Og har jobbet mange år i reklamebransjen. Dette er hans første bok og den er har et mesterlig plot. Den er rett og slett meget bra og jeg tror den vil underholde de fleste som ikke har noe imot litt ekstra dreping i bøkene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

John jobber som leiemorder for Human Resources Inc. Denne boken er hans gave til nye lærlinger. Leser de den kan de overleve lenger enn de fleste i bransjen.
Boken er også en beskrivelse av Johns siste oppdrag før han hopper av og pensjonerer seg, men alt går ikke like knirkefritt som det pleier å gjøre...
En annerledes krim som visstnok kan sammenlignes med "Pulp Fiction". Den er tidvis ganske rå, så sarte sjeler bør holde seg unna!

For noen dager siden mottok jeg en bokpakke fra Pantagruel Forlag, og da jeg skulle velge hvilken bok jeg skulle begynne med var det et sitat som fanget oppmerksomheten min.

"Manualen omtales som boka som får Pulp Fiction til å minne om en Disney-film, og Quentin Tarantino er definitivt ikke langt unna. Med sin svarte humor, er denne boka ulik det meste annet."
~Dagbladet

Det er klart man blir nysgjerrig når man leser noe slikt på forsiden av en bok, så da ble det Manualen som ble første krim bok fra Pantagruel Forlag.

At Shane Kuhn har en karriere som både regissør og produsent fra både underholdnings- og reklamebransjen kommer ikke som noen overraskelse når man leser boken.

I boken møter vi 25 år gamle John Lago, han skal snart pensjonere seg fra jobben sin som leiemorder. Boken er skrevet som en manual som Lago vil etterlate seg når han er ferdig i jobben. For å forklare hva det hele dreier seg om, har han valgt å fortelle om det siste oppdraget.

I begynnelsen av boken, syns jeg den er veldig bra, den har mye god og svart humor, og jeg ler mange ganger. Fortellermåten er litt uvant, men kjapp,så jeg får godt driv mens jeg leser.

John Lago er rekrutert av allerede som 12 åring. Bob henter han ut av en ungdomsanstalt og trener han opp til å bli en kald og effektiv leiemorder. Lago har allerede levd et kaotisk liv etter at moren ble skutt og drept mens han enda lå i magen hennes. Faren har ingen noen gang sett. Mange forskjellige fosterfamilier har han også vært innom innen han er 12 år gammel.

Jeg opplever ikke at det er «synd» på hovedpersonen eller at vi skal føle medynk med han, men det med barndommen hans er mer poenger som blir belyst senere i boken.

Utover i boken, syns jeg den blir mer og mer lik en «typisk Hollywood» action film aktig til at jeg blir helt solgt. Det er mange usannsynligheter som jeg ikke helt klarer å svelge.

Til slutt sitter jeg igjen med en del spørsmål, som gjør at jeg kommer til å lese oppfølgerboken når den kommer.

Her er min anmeldelse av Manualen. (ekstern lenke)

En kollega ved Stavanger bibliotek stakk denne i neven min og ba meg pløye igjennom og fortelle hva jeg syntes. Forfatter Shane Kuhn hadde jeg aldri hørt om, men et lynkjapt googlesøk avslører at han har hatt en finger med i spillet i filmkalkuner som "Drive Thru" og "The Scorpion King 3".

At Kuhn er en mann som har skrevet for film og reklame avsløres ganske så kjapt. Historien om den unge og brutale leiemorderen John Lago fyker avgårde i et heseblesende tempo uten å ta særlig hensyn til verken logikk eller sannsynlighet. Det er superamerikansk popcornunderholdning iblandet passende doser rotløshet og merkverdige kjærlighetshistorier. Jeg tipper filmrettighetene er solgt for lenge siden, og hadde det ikke vært for at Brad Pitt og Angelina Jolie allerede har spilt leiemordere i "Mr. & Mrs. Smith" hadde de vært naturlige valg for de to hovedrollene. Det hele er i grunnen riktig fornøyelig.

Et annen merkverdig og ganske tidstypisk fenomen med denne romanen er lanseringen av den. Den ble gitt ut på norsk i Norge tidlig i februar men ifølge forlaget og Amazon slippes ikke på markedet i USA før i april. Arbeidet med å hype boken i hjemlandet er allerede igang ettersom Amazon-eide Goodreads for lengst har sendt boken til sine mest ivrige brukere/hobbyanmeldere. Det er derfor det står "I won this book in a Goodreads Giveaway" på de fleste brukeranmeldelsene. Skrytesitatene på omslaget til den norske utgaven er også hentet utelukkende fra ansatte i bokhandelen. Skal bli spennende å se om denne måten å hoppe over de tradisjonelle litteraturanmelderne blir like utbredt her hjemme som det ser ut til å være i USA for tiden.

Beklager digresjonen.

Skal du lese de beste nye amerikanske krimbøkene bør du lese Gillian Flynns tre utgivelser. Trenger du imidlertid fnugglett og actionfylt underholdning et par kalde vinterkvelder (og det gjør vi jo) fungerer "Manualen" fint som bare det.

Sjeldent kul krim