Viser 1 til 3 av 3 omtaler
koselig og interessant bok om hvalfangsten i antarktis sett med kvinnelige pionerers øyne. Romaner kan stadig lære bort noe- denne gangen gynget jeg med i forsyningsskipets bevegelser og opplevde lukten av hvalkokeriene- flott skrevet!
"Alle" har hørt om Roald Amundsen og Fridtjof Nansen, oppdagere og ilandstigere på polområdene. Baske karer med snø i bartene og selvskreven plass i historiebøkene. Men har du noengang hørt om Ingrid Christensen, Mathilde Wegger og Lillemor Rachlew? Med mindre du har tilknytning til Sandefjord museum og stor kjennskap til norsk polarhistorie er vel det heller tvilsomt.....
Kappløpet om Antarktis, og hvordan Roald Amundsen erobret tronen som førstemann til sydpolen er velkjent stoff, - men hvem var nå egentlig den første kvinnen som gikk i land der nede?
Forfatteren Jesse Blackadder har brukt navnet på autentiske personer fra 1930 tallet og spunnet et fiktivt nett av intriger, spenning og nydelige naturskildringer i denne boka.
Miljøet er nok upløyd mark for de fleste, men intrigene er nok gjenkjennbare, uansett historisk epoke.
Bakteppet er ringvirkningene av depresjonen i 1929, og hvordan hvalfangstindustrien her i Norge ble preget, parallelt med tre kvinners konkurranse om å bli den første til antarktis.
Spennende lesning, - og så godt skildret at jeg stadig vekk måtte kikke opp rundt meg i sommerdagen, og koste av meg imaginær snø fra skuldrene.
Well done, Jesse Blackadder. Den eneste grunnen til at terningen lander på en god firer er at jeg synes det er synd å bruke autentiske personer, men deretter dikte så mye omkring deres følelsesliv, intensjoner og opplevelser som antakeligvis ikke medfører riktighet. Det tar litt av brodden fra historien, synes jeg. Men god underholdning? Absolutt!
Sist sett
