Her har vi en bok som på flere måter minner om en klassisk kriminalroman. Etterforskeren, her lensmann Ole Vik, er fremstilt som en slags helteskikkelse. Etter hvert som etterforskningen skrider fram, blir det klart at den skyldige må være en av flere navngitte personer. Riktignok er det ikke så entydig som passasjerene i en togkupé, gjestene i et selskap eller beboerne i et hus slik det gjerne er i en klassisk kriminalroman. Her dreier det seg om en håndfull helt ulike personer innenfor ulike miljø som kan ha hatt motiv og anledning til å begå forbrytelsen. Dette er den andre boka jeg leser om Ole Vik. Som i forrige bok viser det seg også her at gjerningsmannen er en person som politimesteren har satt høyt og har hatt full tiltro til. Burde vi ikke vente oss mer menneskekunnskap hos denne politimesteren?
Handlingen foregår på et stettsted ved kysten, Fjellberghavn. En morgen inntreffer noe høyst uventet. Stedets populære tannlege blir skutt på åpen gate. Gjerningsmannen har etter all sannsynlighet ligget skjult oppe i høyden. Det viser seg at tannlegen har mottatt flere anonyme trusselbrev. Men også andre på stedet har fått liknende brev, bl.a. legen som har kontoret sitt i samme bygning. Det dreier seg om et hus, eid av lensmann Ole Vik. Også politistasjonen holder til i samme bygning. og i toppetasjen har Ole Vik sin egen leilighet. For å beskytte legen og familien hans vil lensmannen at de i første om skal søke tilflukt i leiligheten hans. Men så inntreffer dagens andre store katastrofe.
Plutselig stå hele lensmannsgården i fyr og flamme. Det er med nød og neppe alle klarer å redde seg ut, med unntak av legen som med brennende klær kaster seg ut fra et vindu. Dette er en tragedie også for lensmannen, men han prøver så godt han kan å skyve alle personlige følelser til side. Det er i første rekke få spor å gå etter, egentlig bare noen bilspor. Men ved hjelp av hunden sin, Birk, kommer han fram til et hus. Her bor en ganske så oppskjørtet kvinne, Kari Østby, og den sterkt fordrukne mannen hennes, Freddy. I starten virker dette som et typisk blindspor. Men så viser det seg, etter at Ole Vik har alliert seg med psykiatere for å vurdere sinnstilstanden til den anonyme brevskriveren, at denne samme Kari Østby har vært innlagt flere ganger for schizofreni og forfølgelsesvanvidd Samtidig er hun eier av en bil som politier knytter interesse til Bilen blir funnet i en garasje, fullastet med dynamittkasser. I nærheten henger liket av Kari Østby. Om eksplosjonen og brannen på politihuset kan tilskrives henne, må det likevel være en annen som står bak skuddet som drepte tannlegen.
Geværet (et jaktgevær) blir funnet, og våpennummeret leder politiet fram til Marius Bøe. Han er en ivrig jeger og oppbevarer derfor jaktvåpen i huset sitt, ikke særlig sikret. Marius Bøe er skilt, men har en liten datter som ofte kommer hjem til ham, også i følge med moren sin, Anita. Hun har en ny kjæreste, Roger.De jobber begge på hotellet der politistyrken nå har etablert seg. Hotellet eies av den driftige kvinnen, Martha Strand og hennes ektemann, Arvid. Martha er lokalpolitiker for Fremskrittspartiet og ligger i startgropen for en ytterligere karriere i partiet. Hun er en kvinne som Ole Vik har all respekt for. Den ansatte Roger derimot viser seg snart som et råttent eple. Ole Vik får en anelse da han ser en tegning som den lille jenta Bente har laget. Her går det fram at stefaren Roger er en slem mann som hun gjerne ønsket skulle brenne inne. I barnehagen der hun går, har man reagert på Bentes oppførsel. Nye tyder på at hun kan være misbrukt Dermed får Ole Vik også en sedelighetssak som han må ta seg av midt oppe i det hele. En stor blå bil går igjen i vitneobservasjoner. Den tilhører et utleie firma. Den aktuelle dagen hadde Roger leid en slik bil til arbeid på hotellet. Også Arvid har vært involvert i dette arbeidet I kjelleren på hotellet finner politiet et avlåst rom. De gjennomsøker det og finner filmutstyr og masse pornografiske bilder. Det var ikke bare stefaren Roger som hadde misbrukt lille Bente, men også en ”onkel” var med i bildet, ”onkel Arvid”. Martha og Arvid Strand har en hytte oppe i fjellet. Martha, bevæpnet med Marius Bøe sin jaktrifle, leter opp mannen sin Arvid. Hun kjenner til hans tilbøyeligheter. Nå som også andre kjenner dem, er hun livredd for at dette skal sette en stopper for hennes videre politiske karriere. Nå må hun treffe ham med første skudd, og ikke ta feil person slik hun gjorde den dagen da tannlegen, iført omtrent samme klær og farge som Arvid, ble skutt. Men politiet med Ole Vik i spissen som nå har sett sammenhengen, er like i hælene på henne og klager å avverge at et nytt drap må skje.
