Bokelskere.no

Dette er en meget velskrevet krim hvor ting skjer i den rekkefølgene de bør og hvor det blandes inn menn med stor glede av vold, nynazister, mistanke om mord, infiltrering og overvåking.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Denne begynte bra, så stoppa det opp og blei såpass "rotete" (=vanvittig mange namn å skulle halde styr på, og introdusert veldig hastig) at eg fleire gonger måtte bla fram og tilbake for p dobbel og frippeltsjekke namn og fakta og stadar. Det blei også etter kvart slitsamt og keidsamt med konstante referansar og delvis oppsummeringar av kva som hadde hendt i den forrige boka - som eg har lese og dermed ikkje trengde evige påminningar og oppsummeringa frå. Eg la vekk boka to gonger, så plukka eg ho opp att i dag ig brukte endå ein time på ho før eg deretter beslutta at eg ikkje gadd meir. Houvedsaken er nok herr at sjølve krimsaka ikkje fenga interessen min - eit ran og eit mord, knytta til fleire liknande ran, og mistanke retta mot nokre av bankens eigne ansatte...

I tillegg trekker følgende punkter betydelig ned på mi oppleving av denne boka:
- stadige "overforklaringer" og gjentakningar , som om det å skrive noko to og tre gonger på rad, berre med noko ulik formulering gjer at lesaren skal det forstå kva som står der betre enn om det kun skrives ein gong... la lesaren tenkje litt sjølv...eg vil ikkje ha alt inn med teskje.
- lite nytt, følte ikkje at verken karakterane eller handlinga er noko særleg originalt eller noko eg ikkje har lest likande av tidligare
- til tider for lange "scener": særlig der kor diverse slossing ol action beskrives så blir det litt for mykje detaljar slik at all denne action-en faktisk blir langdryg og keisam . Tenkjer då særleg på skildringa av ulike samanstøt og slosskampar
- saknar å bli kjend med karakterene på ein naturleg måte. Slit med å sette meg inn i houvedet til personene og klarte ikkje bry meg stort om dei...
- eg følte nesten ingen engasjement overfor bokas karakterer. Til tider var dei berre pappfigurer som gjorde ditten og sa datten utan at eg klarte å sjå kven dei var som personar. Saknar kort sagt å sjå meir personligheit . Pg då meiner eg å SJÅ framfor å få det direkte fortalt via teksten og forfattaren sine ord/ direkte beskrivelser. Eg likar å bli kjend med karakterene via handlingane deirar, og tankene. Her blir det ofte heller direkte beskrevet av forfattaren

Det finst sjølvsagt også ein god del positivt med boka. Mellom anna;
- ein god del vittige kommentarer og dialogar mellom karakterene
- velfungerande veksling mellom dei ulika karakterene, vi følgjer ikkje berre houvedpersonen Edvard Matre, men får også innblikk i dei andre karakteranes liv og tanker, noko som definitivt løfter boka fleire hakk, og eg trur nok at nettopp dette er grunnen til at gav boka så mange forsøk, for denne byttinga mellom deinulike personane fungerer godt, og eg blei meir nyfiken på enkelte enn andre

PS
Til du.som ikkje er einig så gjer eg her ei alternativ forklaring til min negativitet
- det er mandag i dag
- påskeferien er over
- eg har vondt i nakken
- eg hatar heile verda bitte litt (meir enn normalt) i dag
- eg har nyleg lese eksepsjonell god krim og då skal det godt gjerast for den neste boka å leve opp til den føre

PS PS volume II
- vanlegvis er eg faktisk ganske snill og grei altså, heilt sant!

Edvard Matre 2

Denne boka er andre bok i serien om Edvard Matre. Det var jeg ikke klar over da jeg startet på den, men føler på ingen måte at jeg ikke kunne nyte boka som en selvstendig bok. Det var gode henvisninger til den første boka, så jeg følte aldri at jeg hadde gått glipp av noe vesentlig. Jeg ser nå når jeg er ferdig med denne boka at jeg nok ikke kommer til å lese den første ettersom noe av historien bygger videre på første bok.
Jeg pløyde gjennom boka på noen dager - sjelden har det gått så raskt å lese 100-150 sider i slengen, men denne boka serverte spenning nesten fra start til slutt. Jeg likte dessuten godt at kapitlene var så korte, det gjør det lettere å sette seg ned med boka hvis man bare har noen minutter, og det ga meg dessuten en følelse av å ha bedre oversikt.

En spennende og dagsaktuell bok som handler om en høyst skummel gjeng med brutale volds- og ransmenn. Vi møter også en politimann som involverer seg mer enn de fleste for å oppklare saken. Et annet problem som belyses her, er konflikten mellom ulike politietater som mer konkurrerer enn samarbeider.

Fortsetter på eminent vis der "Av gjord er du kommet" slapp. Har virkelig fått sansen for Chris Tvedt som krimforfatter. Som man må forvente innen genren, er det spenningen som tar hovedansvaret for bokas fremdrift. Og her skårer CT full pott etter min mening. Ikke bare er Førstebetjent Edvard Matres jakt på de kriminelle i seg selv fullpakket med spenning. Boka
skildrer også to av hans kollegers moralske kamp med seg selv og hvordan de sliter med forhold fra oppvekst og nyere opplevelser fra felten. Som leser er det lett å sette seg inn i disses fortvilelse og la seg sakte men sikkert dra seg inn i deres lett psykotiske virkelighets oppfattelse. Eller har de rett, selv om alle andre, inkl. leseren tviler?
På sett og vis minner disse to bøkene litt om både Jo Nesbø og John Hart. Men, til forskjell fra noen av Jo Nesbøs seneste bøker, er handlingen her enkel, logisk og troverdig. Leseren mates i kapittel etter kapittel med observasjoner og fakta, om enn i små doser, slik at man helt uunngåelig lager sine egne teorier eller støtter de som etableres. Men hele tiden er det ett eller annet som nok ikke er helt som vi tror....
Flott skrevet, høyt tempo, spenning på mange plan, svært gode personskildringer og, troverdig!
Egentlig er dette en 6'er, men jeg har vel bestemt meg for at rene krim-bøker får maks 5.
Må leses!

Her er min anmeldelse av Den blinde guden (ekstern lenke)

Forventningene var høye etter å ha lest og likt "Av jord er du kommet" i samme serie godt. Disse ble dessverre ikke helt innfridd.
Jeg hørte begge som lydbok, så for det første ble det veldig feil med bytte av innleser mellom disse to bøkene! Nå hadde plutselig Matre en helt annen stemme og dialekt. At en mann med tydelige skrever r'er skal prøve å prate som ei dame fra Østlandet innimellom blir også veldig feil!
Historien er absolutt spennende, og har mange lag. Et annet pluss er også at det nå blir nøstet opp i noen løse tråder fra forrige bok. Selv om jeg pleier å like historier med mange lag, syns jeg her det blir for mange lag, -det føles rotete, og jeg vet ikke helt om jeg klarer følge forfatteren og huske alle krikene og krokene.
Ender derfor kun på en 4er for denne boken, Tiltross for spenning og adrenalin!

Dette blir en kjapp omtale fra meg, men jeg vil gjerne fortelle at dette var en solid og spennende krim med mange avkroker og sideveier, og historier som berørte og skremte. Ikke så mye nytt kanskje, men det er nå heller ikke lett når det gjelder krim lenger.. Men historien fortelles godt, og jeg drives hele tiden videre fordi jeg lurer på hvordan det går med selve saken, hvordan det går med tidligere etterforsker Solveigs kall, med Tommys sinne, med diverse relasjoner, om de klarer å ta Ulv og gutta, og så videre. Og med Edvard Matre selv, hvordan det vil gå med kjærlighetsforholdet til Victoria. Det skjer triste ting i boka, og flere overraskelser..

Lasse Lindtner leser veldig godt. Jeg liker nok best lydbøker med mye dialog, lest av skuespillere som får frem de forskjellige karakterene. Det gjør Lindtner forbilledlig, med nye stemmevrier på begge kjønn, mange aldre og flere karakterer med forskjellige dialekter.
Anbefales!
Mer i bloggen min HER

Et usedvanlig brutalt ran mot en tellesentral i Bergen ender med drap. Edvard Matre og hans kolleger i Kripos blir satt på saken. En stund etter skjer et lignende ran i Oslo, og Edvard innser at de står overfor en ransgjeng av et kaliber de ikke trodde fantes i Norge lenger.
Men når Kripos begynner å sirkle inn gjerningsmennene, blir de effektivt stoppet av PST – de får ikke lenger lov til å etterforske saken, da alt inngår i en større og viktigere sammenheng. Enkeltliv betyr ikke noe når rikets sikkerhet står på spill.
Samtidig må Edvard slite med en gryende mistanke om at en av hans egne folk kan ha liv på samvittigheten.

Dette er den andre boken om Kripos-etterforsker Edvard Matre – og om jeg hadde noen kritiske kommentarer til Av jord er du kommet, så har disse forsvunnet denne gangen. Litt av handlingen fra forrige bok trekkes inn i denne, en sak som forble irriterende hengende i luften forrige gang, men som i denne boken får samlet trådene sine til en løsning.

Men denne boken kan fint leses enkeltstående – historien er sterk og god nok til å stå helt alene! Denne boka er faktisk veldig, veldig bra. Spenningen er på topp hele veien, og jeg drives stadig videre. En bok som har gitt meg senere kvelder enn jeg strengt tatt har godt av.