Bokelskere.no

En mann, Leonard Vermin, og hans kone, Maud, ankommer Paddington jernbanestasjon i london. Leonard lider av kreft og har kort tid igjen å leve. Om noen dager skal han feire sin 70-årsdag. Hvordan den skal feires, har han planlagt nøye. Han har bestilt bord på restaurant for 6 personer. De voksne barna til Maud (fra tidligere ekteskap) har mottatt invitasjon samt betalt hotellrom og billetter til London. Disse er døgenikten og rundbrenneren Gregorius og den nevrotiske Irina som er sterkt plaget av tvangstanker. I tillegg har en ung mann fra New York mottatt en for ham uforklarlig invitasjon fra ”en velgjører”. Dette er Milos hvis mor nylig er død (uten å ha rukket å gi ham en siste, viktig beskjed). Milos har en dobbel grunn til å reise til London. Han håper å få gjense sin tidligere venninne Leya som for noen år tilbake flyttet hit. I tillegg skal også Leonards advokat være til stede under festmåltidt. Hans oppgave skal være å kunngjøre testamentet til Leonard ( som har oppnådd å bli mangemillionær gjennom sitt engasjement i mediebransjen.) På 60-tallet bodde Leonard i London. Da ble han kjent med den tsjekkiske kvinnen Carla. Hun var i London som spion – en virksomhet som Leonard også ble trukket inn i. Ofte mottar han beskjed om møte med Carla i form av et kodet brev som er stukket inn i en bestemt bok som står i hyllen i et antikvariat. Carla er ofte i Tsjekkoslovakia, og under disse langvarige fraværene er lengselen etter henne stor hos Leonard. De fabulerer om å starte et liv sammen i Praha. Carla tør ikke rømme fra landet. Hun frykter at det vil medføre represalier for søsteren og den lille nevøen. Men Leonard kan jo flytte til Tsjekkoslovakia, men først må de få myndighetene til å godta dette Han kommer til landet på turistvisum, men etter noen uker innser han at han ikke vil trives i disse ”fargeløse” omgivelsene” og reiser tilbake til Vesten. I en annen del av boka får vi høre om livet til Lars Gustav Selén som vokser opp i byen Kumla i Sverige. Han er som smågutt svært knyttet til sin far ”skrønemakeren”. Moren forlater tidlig familie, og da faren dør, blir Lars Gustav og hans litt eldre bror overlatt til farens søster. I gymnastiden blir Lars Gustav venn med jenta ”Carla”, men denne forsvinner for ham, sammen med en annen klassekamerat, i London der de etter en tid omkommer på undergrunnsbanen. Dette skal komme til å prege Lars Gustav gjennom resten av livet hans. Han får ingen videre utdannelse, og han knytter seg heller ikke til noen annen kvinne. Derimot leser han mye og drømmer om å bli forfatter. I årevis skriver han på en bok som skal vise seg å være den samme som vi allerede har fått presentert: om Leonard, arvingene hans og den planlagte 70-års festen. Lars Gustav reiser selv til London for å gjøre research. Men så oppstår det et brudd mellom fisjonen o g virkeligheten. Fiksjonen ”løper løpsk”. Leonard avbestiller festlokalet som forfatteren har bestemt for ham, og finner i stedet et annet. Under måltidet kunngjøres det at Leonard testamenterer halvparten av pengene sine til sin ukjent sønn Milos (som har Carla som mor). Den andre halvdelen skal deles mellom de tre andre Maud, Gregoriøs og Irina. Men clouet er at pengene kan ikke utdeles nå. Leonard har investert (og bundet dem opp for en periode på ti år) i oppkjøpet av et middelmådig baseball-lag. Mens dette leses opp av advokaten, holder Leonard på å dø (Han har tømt gift i vinen sin). Det samme skjebnen rammer forfatteren på sin vei mot restauranten. I dødsøyeblikket gjenser han Carla.

Synes "fantasy" biten ikke er godt nok ljugi. "Tror" ikke på det, så ramler litt ut av innlevelsen i boka. Ellers mye artig.

Når jeg leser denne tar jeg meg selv i å savne både van Veeteren og Barborotti. Jeg skal fullføre bare på f.., men denne forekommer meg å være seig som bikkjeskinn...

Alt jeg hittil har lest av samme forfatter overgår denne!

Dette var nedtur fra Nesser

Tusen takk, Håkan Nesser. Virkelig en utfordring til ens virkelighetsoppfatning. Mesterlig og frekt plott. Anders Ribu som oppleser, legger bare en ekstra dimensjon til opplevelsen.

Fikk den til jul, og leste den ut i dag 30. Des. Spennende og annerledes, men ikke nettopp min favoritt sjanger. Ikke krim, ikke fiction, men hva er det egentlig - eventyr...?

Dette er ei bok som må fordøyast og tenkjast gjennom. Helst bør ho vel lesast eit par gonger. På den måten kan ein få med seg detaljar som virkar uvesentlege ved fyrste gongs lesing, men som - når boka er utlesen - visar seg å vera viktige for handlinga og opplevinga.

For ei stor leseoppleving er det. Håkan Nesser er ein fantastisk forteljar. Dessutan er han modig som torer å skriva noko så spesielt som denne romanen. Boka er ein metaroman, dvs. ei bok om ei bok. Men ho er også ei bok om ei bok som kommenterer korleis boka vert til - på ein måte. Og då tek det til å bli innfløkt, - det gjeld å halda konsentrasjonen oppe. Midt inne i boka byrjar ein dessutan å lure på kva som er verkeleg og kva som er "verkeleg". Men trass i dei heller avanserte handlingane og den spesielle og kompliserte strukturen, er boka lesverdig, spennande og underhaldande.

Å referere handlinga i ein slik roman er vanskeleg, fordi det er så mange som fortel og så mange lag i boka. Forfattaren sitt mantra i boka er "Fortellingen styrer fortelleren", men kven er egentleg forfattaren?

Det meste av handlinga skjer i London. Den steinrike, aldrande og dødssjuke Leonard Vermin reiser til denne byen for å feira 70-årsdagen sin. Hit kjem også sambuar Maud og dei vaksne borna hennar, den nevrotiske Irina og den umodne Gregorius. Dessutan har Leonard invitert ein heilt ukjend person frå New York; rekneskapsføraren Milos, med røter frå Tsjekkoslovakia.

Den unge Leonard møter lesaren via "Den gule notatboken", - her får me ei fin og gripande historie om Leonard sitt forhold til den mystiske Carla. Her er me òg i London, på slutten av 60- og byrjinga av 70-talet, under "den kalde krigen". Leonard vert gjennom Carla involvert i eit spion-nettverk, men han anar ikkje kva "side" han jobbar for. Opplevingane her pregar han, forstår me etter kvart, resten av livet.

Det er altså fleire forteljarstemmer i romanen. Eit godt stykke inne i boka dukkar det opp ein ny forteljar/forfattar, ein Lars Gustav Selén fra byen K- i Sverige, som i ungdommen tapte hjartet sitt til ei jente som (også) heitte Carla. Nesser briljerer i denne delen av boka, ei fantastisk oppvekstskildring frå 40- og 50-talets Sverige.

Eg hadde store forventningar til boka, og må sei at dei vart innfridde. Ingen skriv så ironisk-elegant som Håkan Nesser. Eg kjem heilt sikkert til å høyre boka igjen ved eit seinare høve. Då skal eg skaffe meg ei papirbok i tillegg, slik at eg bla litt att og fram medan eg les. Å lytta til boka var, sidan ho var så spesielt oppbygd, litt krevjande. Men Anders Ribu er ein svært flink opplesar.

Himmel over London byr på ei fantastisk kjærleikshistorie, ei spennande spionhistorie, glimrande personskildringar og er elles ei beretning om livet og døden. Rett og slett.

Terningkast? Førebels ein femmar. Ofte må eg justere karakterfastsetjinga etter at det har gått ei tid. Somme bøker er så gode at eg vert gåande og tenkja på dei, - og terningkastet må endrast etter ei nøyare vurdering. Og dette er som sagt ei bok som må fordøyast litt.

ja hva skal jeg si, jeg likte boka godt, . Litt kjerlighetsroman, litt krim, litt spionhistorie og litt eventyr, og en dose humor, men ikke helt sikker på om jeg liker denne nye sjangeren likevel :-) må fordøyes.