Bokelskere.no

Bejing Duck irriterte og klødde - som en alt for trang ullgenser - da jeg leste den. Men etterpå har jeg tenkt mye og positivt på leseopplevelsen. Vibeke Tandberg har skrevet en spennende bok med ekle og elegante virkemidler

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gi denne 3 på terningen, ettersom den er til tider ekstremt forvirrende, provoserende og makaber. Men jo mer jeg leste, desto mer lyst hadde jeg tross alt til å lese videre.

Det som er bokas kanskje sterkeste språklige virkemiddel er, i tillegg til bruken av gjentagelser, at relasjonene mellom jeg-person og de andre karakterene i boka ikke er fastsatte, og jeg tar meg stadig i å lure på om fortellerstemmen er den samme som for 20 sider siden. Hendelser, fakta, slektskapsforhold, årsaker og virkninger følger ingen logikk eller kronologi, og resultatet blir at selve historien liksom flyter rundt, bare strukturert av alle gjentagelsene: Det er egentlig ikke det at hele setninger eller avsnitt blir gjentatt, heller at de samme bittesmå handlingene blir gjenfortalt og gjenfortalt, med forskjellig vektlegging, rekkefølge og sammenheng. Jeg begynte på et tidspunkt å tenke på den tyske filmen Lola rennt (Løp, Lola, Løp på norsk) som viser tre forskjellige utfall av samme hendelse, i en og samme historie.

Så jeg måtte etter hvert innrømme at selv om boka kan være veldig forvirrende og gjentagelsene til tider være utfordrende for tålmodigheten, har det likevel vært en interessant leseopplevelse, noe utenom det vanlige, og derfor er den verdt å lese likevel.