Bokelskere.no

Alkymisten er en spennende og filosofisk bok som kan være fin å lese for å forstå hvordan andre tenker og deres indre rasjonelle kompass ser ut.

Brannfakkel..? Her har jeg en følelse av at jeg er litt alene i vurderingen min.. Jeg leste denne boken fordi jeg har hørt så mye snakk om denne, forstått at det er en favorittbok og en «må lese»bok. Jeg synes den var helt ok. Den er pent skrevet og jeg tror at for noen år siden hadde jeg elsket denne. Kan være noe med bok-humøret mitt. Jeg synes den ble alt for poetisk (poenget, ja jeg vet..) og historien var helt okei. Greit å ha lest, men overraskende nok synes jeg denne er noe opphauset.

Herregud, så kjedelig!!!

"Alle" roser denne boka. Men den blir for langsom for meg. For merkelig. Coelho har skrevet bøker som er bedre enn denne.

Ganske intetsigende syntes jeg. En liten bok som forsøker å si noe viktig, men ender opp med bare å virke svulstig og pretensiøs.

Jeg leste denne for 6-7 år tilbake. Fantastisk bok som bør leses med et åpent sinn for en best mulig opplevelse av boken :-).

Fenget ikke meg.....

Dette er den værste boken eg har lest, kan ikkje skjønne kvifor folk flest rekner dette som eit mesterverk

Første gang jeg leste alkymisten, trodde jeg den var en av de beste bøkene jeg hadde lest. For en filosofi! Hvilke tanker! En inspirasjon! Da satte jeg også umiddelbart terningkast 6 på boka. Et par år senere leser jeg den igjen, og innser at her var det ikke mye å skryte av. En fin og fengende historie, men alle tankene om skjebnen og at "hele verden jobber for å oppfylle ditt ønske" blir litt VEL ute å kjøre for min smak. Én ting er å følge drømmene sine, noe annet er det å tro man blir et ulykkelig og miserabelt menneske om man ikke følger alle "Guds tegn", på letingen etter disse drømmene.

Konklusjon: Denne blir neppe lest en tredje gang.

Jeg husker en gang i mine tidlige tenår, da en lærer tipset meg om Alkymisten. Jeg gjorde vel et forsøk, men den gangen var dette en bok helt uten substans. Den var kjedelig og grå, så jeg beklaget til læreren og sa at den nok ikke passet helt for meg. Etter det har årene gått og gått, og gått, og jeg har tenkt på boken og Paulo Coelho, og på læreren som var så fascinert av historien. Jeg vurderte å lese den, men andre bøker var alltid mer spennende. Men så.., midt oppi mange rare forandringer i min opplevelse av livet, så finner jeg den igjen som lydbok på youtube - og faller for den fra første side.

Dette er en bok som treffer deg på alle mulige måter... hvis du er så heldig å være på et sted i livet ditt der du er kompatibel med forfatteren og hans opplevelse av livet da han skrev den. Det er en bok med sjel, og med visdom. Og for meg vil den bli med på en lang reise ut i verden, slik at jeg kan lese den igjen hvis jeg glemmer hvorfor jeg må reise, eller hvis verden blir for stor og skummel. Så mye kraft holder denne boken for meg. Du synes nok det er en litt rar ting å skrive i en bokomtale, men jeg skriver det jeg tenker på, og det jeg tenker er at denne boken er et mesterverk. Hvis du har prøvd å lese den, men ikke liker den, så er mitt råd og la den stå i bokhylla i noen år. Plutselig en dag vil du lese den igjen, og da kan det tenkes at perspektivet ditt - og derfor også din oppfattelse av boken, er forandret.