Bokelskere.no

Kan anbefales for alle som trenger et utløp for sin entusiasme for fantasy. Handlingen i boka finner sted i byen Kae, som ligger i skyggen av det falne samfunnet Elantris.

Tidligere hadde innbyggerne i Elantris forgylt hår og magiske evner, men for ti år siden ble denne begavelsen snudd til krøplende sykdom av uforklarlige årsaker. Et tyrannisk og grådig styre tok over i kjølvannet av Elantris fall. Nå truer ytre fiender et svekket og ubeskyttet Kae.

Jeg har lest en del Brandon Sanderson, og denne boka er ingen skuffelse selv om boka ble skrevet tidlig i hans forfatterskap. Den inneholder både politikk, intriger og spenning. Gjenkennelig Sanderson. God lesing!

Jeg leste ferdig Elantris i dag, og det tok ganske lang tid å lese den! Problemet med boka er at den ikke har noe "lim" - når man vender tilbake til den virkelige verden etter å ha lest ei stund, så er man ikke helt vill etter å begynne å lese igjen. Jeg kan ikke sette fingeren på nøyaktig hva som mangla for å få en til å ønske å lese mer og mer og mer; boka har cliff-hangere og full pakke, den bare mangler litt "lim".

Boka i seg selv er spennende, og for et interessant konsept! Selv uten det såkalte "limet" er det definitivt mange interessante karakterer i boka, og handlinga i seg selv er også spennende. Likevel er det alt for mye "formaliteter" for min smak (lorder, grever, konger, diplomater, og samspillet mellom disse, etc. etc.).

Slutten av boka er lykkelig, sånn som jeg liker den. Jeg antar at boka ikke hadde solgt særlig bra dersom den slutta med at hele byen brant ned og alle innbyggerne med den... Bare George R. R. Martin kan få ei sånn bok til å selge.

Først må jeg si at jeg ikke har lest noe av Brandon Sanderson før. Jeg vet at han har gitt ut flere bøker, og jeg har lyst til å lese flere av dem, men Elantris er den første jeg har lest. Jeg tenkte at det kunne være gøy å starte med debutromanen hans, og jeg er virkelig imponert over boka. Det er en kompleks verden Sanderson har skapt.

Coveret til Elantris er utrolig nydelig. Jeg har den britiske utgaven av boka, og de britiske utgavene av Brandon Sandersons bøker er ti ganger så fine som de amerikanske. Det er svært uvanlig; vanligvis, når boka originalt er amerikansk, er de amerikanske versjonene de fineste. Alle de britiske utgavene av Sandersons bøker er laget på samme måte. De er hvite med et motiv tegnet i gråtoner pluss enkelte innslag av farger, som oftest bare én.

Boka er skrevet i tredjeperson, men det er ikke en allvitende forfatter. Hvert kapittel blir sett fra kun én persons synsvinkel. Raoden, Sarene og Hrathen bytter på. Jeg liker dette veldig godt. Det gjør at man kan se historien fra flere synsvinkler, og jeg forstod de forskjellige karakterenes motiver bedre. Hrathen blir sett på som en skurk av Sarene og litt av Raoden, men siden jeg fikk et innblikk i Hrathens tanker var det ikke mulig for meg å se på ham som skurken. Dilaf, Hrathens medhjelper, derimot...

I Elantris er politikken i de forskjellige landene veldig viktig. Fjordell, eller Fjorden som landet også kalles, prøver å ta over hele den siviliserte verden. Når boka starter, er det kun to frie land igjen, Teod og Arelon. Sarene, en prinsesse fra Teod, og Raoden, kronprinsen i Arelon, skal gifte seg for å sørge for en samarbeidsavtale mellom de to landene. Men når Sarene ankommer Arelon, får hun vite at Raoden er død. Hun bestemmer seg derfor for å delta i politikken i Arelon, og hun ønsker å redde landet fra invasjon fra Fjorden. Jeg synes det er utrolig stilig hvordan Sanderson har diktet opp forskjellige styresett og bakgrunnshistorier til de forskjellige landene, og det funker helt perfekt. Jeg ble helt oppslukt.

Mye av kampen mellom Fjorden og resten av den siviliserte verden handler om religion. I Fjorden tror de på Shu-Dereth, som de også bruker som styresett, mens i Arelon og Teod tror de på Shu-Korath. Begge religionene ble dannet som grener fra Shu-Keseg, som folket i Jindo tror på. Det er merkelig hvor store konflikter som kan dannes mellom to religioner med felles røtter, men når vi ser på verdenshistorien, er det kanskje ikke like rart. Kristendommen og Islam for eksempel. Jeg synes dette er en veldig kul og nøye gjennomført del av boka. Det funker veldig godt, og var til tider litt skremmende.

Delene om Elantris var veldig bra. Det var spennende å lese om Elantris og livet der. Det hørtes ikke ut som et godt liv. Selv om magien i Elantris var ødelagt, var det fortsatt folk som ble tatt av the Shaod og forvandlet til Elantrians. Forskjellen var at de gamle Elantrians var så godt som guder i folks øyne, men nå var de stakkarslige krek; mange av dem var blitt gale.

Det var veldig lett å bli glad i karakterene i Elantris. Spesielt godt likte jeg Sarene, Raoden, Sarenes fetter Lukel, hertug Roial og baron Shuden. Det var også flere jeg likte veldig godt. Jeg likte Sarene spesielt godt fordi hun ikke var en typisk prinsesse. Hun var sterk, modig, smart og morsom, og hun og Raoden er det søteste paret! De passer perfekt sammen.

Elantris er full av plot twists. Jeg hadde ingen anelse om hvor Brandon Sanderson kom til å ta historien, og det gjorde boka spesielt spennende. Hrathen og Sarene drev for eksempel og ødela for hverandre, og det førte historien nye veier hele tiden. Da Raoden kom inn i bildet, tok det helt av. Jeg elsker når jeg ikke kan gjette hvordan en bok kommer til å ende, og Elantris er en slik bok.

Jeg har kun en ting å klage på, og det er at boka er litt treg i starten. Det tok meg ganske lang tid å komme inn i historien. Dette er på grunn av at det er mye å sette seg inn i: en helt ny verden, noen nye ord, ny form for magi, mange karakterer osv... Men når man får satt seg inn i det hele, er Elantris fantastisk! Så det er virkelig verdt det.

Jeg likte Elantris veldig godt, og anbefaler den til andre. Elantris er frittstående, men det finnes to noveller fra samme verden, The Hope of Elantris og The Emperor's Soul, som jeg garantert kommer til å lese. Jeg kommer til å lese mer av Brandon Sanderson. Det er helt klart!

Innlegget ble originalt publisert på bloggen min.