Bokelskere.no

Jeg klarer aldri helt å bestemme meg for om Murakami er symbolsk tvers igjennom, eller om han bevisst finner opp et univers som ikke gir mening.

Som vanlig er det mye som ikke blir forklart, mange tråder som ikke nøstes opp, mange ubesvarte spørsmål. Samtidig er Murakami god på å tegne opp mennesker, med deres tanker, begjær og følelser, med deres annerledeshet og likhet på samme tid. Språket er dessuten poetisk, selv om det noen ganger føles som staffasje.

Murakami sier noe grunnleggende om å være menneske, og å leve, samtidig han tegner opp en verden med overnaturlige og uforklarlige elementer. Denne balansegangen vipper nesten over i det absurde, noen vil hevde den gjør det. Det er ikke alltid lett å forstå hva han prøver å si, men det menneskelige forstår vi, og det blir hans styrke.

Les hele min omtale her.