Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Denne korte, poetiske romanen begynner i realistisk stil om forholdet mellom fortelleren, Duras selv, og en mye yngre mann med samme navn som tittelen på boka. Resten av boka er derimot, slik jeg leser den, en meditasjon over Holocaust og dens følger slik de kommer til uttrykk hos to unge overlevende en sommer lenge etter krigen. Tematikken er kanskje for stor og alvorlig for Duras? Jeg synes i all fall at en forfatter som W.G. Sebald har behandlet de overlevendes situasjon dypere og bedre i romanene «Emigrantene» og «Austerlitz». Men for all del, dette er likevel en leseverdig bok.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

TillaLasse SteinnesMonica CarlsenTorill Elisabeth RevheimTurid KjendlieIna Elisabeth Bøgh VigreAndreas BurøtuhamreHelene FagerhusIdaMonaBLVannflaskeHilde H  HelsethbeaverkriekNils HMona AarebrotSivEli R. GjengstøAud- HelenLisbeth Kingsrud KvistenMartine DHilde SLinnAEDolly DuckJohn LarsenHegeEivind  VaksvikBenedikteAlice NordliBertymarithcToveAnna REllen E. MartolIngunn SEileen BørresenQuijoteJarmo LarsenGodemineLillevi