Bokelskere.no

Denne korte, poetiske romanen begynner i realistisk stil om forholdet mellom fortelleren, Duras selv, og en mye yngre mann med samme navn som tittelen på boka. Resten av boka er derimot, slik jeg leser den, en meditasjon over Holocaust og dens følger slik de kommer til uttrykk hos to unge overlevende en sommer lenge etter krigen. Tematikken er kanskje for stor og alvorlig for Duras? Jeg synes i all fall at en forfatter som W.G. Sebald har behandlet de overlevendes situasjon dypere og bedre i romanene «Emigrantene» og «Austerlitz». Men for all del, dette er likevel en leseverdig bok.