Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Dostojevskij var bare 25 år da han ga ut Dobbeltgjengeren i 1846, hans andre bok. Det er en kort roman, og her er det ikke altfor mange karakter og kallenavn å holde rede på. Allikevel ble jeg mentalt sliten av å lese den, både på grunn av det hektiske språket, men også fordi du befinner deg i en syk manns sinn.

Dette virkemiddelet var ikke blitt brukt før i litteraturen, og da er det kanskje ikke så rart om Dostojevskij leker seg og overdriver litt bruken av denne dobbeltgjengeren. Det ble i overkant og ødela en del av opplevelsen for meg.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

Reidun SvensliJulie StensethBerit REllen E. MartolPiippokattagretemorAnn ChristinVibekeAnneWangKirsten LundHarald KReidun VærnesToveHanne Kvernmo RyeMarteBjørg L.Mads Leonard HolvikIngunn SAndreas BokleserEivind  VaksvikMarenTonesen81BenedikteTove Obrestad WøienKristine LouiseAnne Berit GrønbechIngunnJRufsetufsaJarmo LarsenChristofer GabrielsenTrude JensenMonika SvarstadTurid KjendlieBjørg  FrøysaaTonjeOleMorten MüllerTanteMamieLilleviAva