"Jeg nekter" av Per Petterson
Har jeg sett veldig frem til å lese siden jeg likte "Ut å stjæle hester" og "Jeg forbanner tiden elv" så godt.
Denne boka har jo også fått gode omtaler, så forventningene var skyhøye. Nå skal ikke jeg diskutere kommaregler med mesteren og alle mestre når det gjelder å ha flyt i språket, men jeg har diskutert litt med meg selv om han traff min rytme like godt i denne som i de andre bøkene. Vel; kombinasjonen av at han hopper frem og tilbake i tidslinje, skriver i forskjellige "Jeg-perspektiv", og av og til i tredjeperson, gjorde at jeg aldri fant den gode flyten som i de andre bøkene. Han skriver om litt tragisk familiedrama, og historien handler vel i bunn og grunn om ensomhet, og lengselen tilbake til deler av det gode som engang var - tror jeg. Han er en mester og skriver godt - bevares, og det er mange som hyller ham og er uenige med meg - og det er jo helt greit det. Men denne gangen traff han altså ikke meg, selv om han maler ut veldig godt, og holder spenningen oppe helt ut.

"Monstermenneske", Kjersti Annesdatter Skomsvold

Veldig god bok hvor forfatteren tar oss med fra hennes dypeste dyp, opp gjennom håpet om normalitet, videre inn i skolering for en lys fremtid - og et glimt av lyset som titter inn. Hun skriver om viktige ting, fra et selvopplevd perspektiv; ei jente som har ME, sliter ut seg selv og noen rundt seg. Hun gir oss et innblikk i en fortvilet pausetilstand, men gjør det med humor, selvironi og varme. Hun tar oss også med inn i livet til ei jente som vil bli forfatter, og boka handler om ei som skriver en bok, prosessen rundt dette, medhjelperne hun har, og spenningene i forberedelsene til å gi ut en bok. Hun tar oss også med på en reise i sinnet sitt og inn i litteraturteorien. En bok som vil svært mye, og 600 sider er et vanskelig format, men med forfatterens historie, og sett i lys av at Knausgård har sparket inn en dør når det gjelder å skrive om sitt eget liv i egen person, og med at hun faktisk bruker egen erfaring på å skrive seg ut av intet, og den prosessen går gjennom å lære seg å skrive, tåler jeg at hun la på så mange sider. I boka er det et midtparti med litteraturteori, som det er lurt å vie litt oppmerksomhet og tid på for å forstå hele boka – uten at jeg vil røpe så mye om det nå 

Posthornet, Vigdis Hjort

En god, litt vittig heseblesende bok om ei som skal hjelpe postansatte å vinne en politisk kamp mot postdirektivet.
En bok om kommunikasjon, og særlig det om å kommunisere dårlig med seg selv om egne basale menneskelige behov; nemmelig det å tørre å tilhøre noe. For skal man tilhøre noe, må man ofte tørr å ta stilling til ting, vise sårbarhet og egne meninger.
Godt skrevet om ensomhet i et samfunn hvor sært mye viktige ting skjer på riktige demokratiske og profesjonelle måter, men av og til er verden bedre hvis man snakker direkte på en folkelig, personlig og ufiltrert måte. Rett fra levra.

"Teltmakeren", Atle Næss

En lærerik bok om viktige prinsipper og hendelser for å forstå verdensbildet fra Jesu tid og frem til i dag. For å forstå vår samtid, er det viktig å kunne ha litt innsikt i Midt-østen/asia historie. Det er, har vært og vil alltid være et svært viktig område for hele kloden vår.
Vi følger en gutt som blir slave, kjøpt fri, blir venn av Paulus, som altså har æren for at kristendommen ble ført ut i verden. Det er en historisk roman som skildrer livet i regionen, kivingen og forskjellene på særlig jødedommen og kristendommen, og hvor mektig romerriket var på den tiden.
Her blir vi gjennom Onesimos godt kjent med Paulus, som for meg står frem som en naiv litt småtullete mørkemann, med litt for store vyer. En slags grunder; religionsgrunder med en bipolar lidelse (mine ord).

”Heimfall”, Eirik Ingebrigtsen
Trist, men fin bok, med noen varme lyspunkter, om en ensom mann som må pleie sin døende datter hjemme – litt mot sin vilje. Boka beskriver ensomhet, vanskelige relasjoner til en venn, tidligere kollega og nabo. Det vanskelige var skyld og bebreidelse etter en arbeidsulykke i skogen, hvor et barn ble revet bort. Denne ulykken har påvirket to familier, og relasjonene dem i mellom svært negativt. I denne omsorgperioden for sin døende datter, virker det som at kameratskapet til naboen blir reparert – kanskje fordi en ny vanskelighet presser dem til gå et steg videre fra den gamle vanskeligheten? Boka er skrevet på veldig grei og folkelig nynorsk – tenkte ikke over at den var på nynorsk etter bare noen få sider. Forfatteren maler stadig ut nye egenskaper for hovedpersonen, og legger ut nye tråder i historien for å bygge den opp til en vond finale.

"Nådens omkrets" av Jørgen Brekke 12.07.12 er en godt skrevet og spennende bok med mye hopping i tid og sted, noe jeg normalt ikke er så glad i - men her funket det godt. Boka har god driv, men samtidig bra med utmaling av både tider og steder. Akkurat utmaling av døde kropper skremmer ikke meg, så for meg blir blodsøl søling med bokstaver - men det hører vel med i en bok som kalles krim. At mange drapsdtterforskere har lyst på en dram av og til forstår jeg godt, men at mange krimforfattere må legge inn en sånn egenskap forstår jeg ikke. Det var, etter min mening, også andre "dirty triks" han med fordel burde droppet, men det blir feil å skrive om dem her. Spesielt morsomt å lese om gatebeskrivelser fra Trondheim, hvor jeg har bodd halve livet.
Anbefaler boka, og gleder meg til å begynne på "Drømmeløs" av samme forfatter.

"Drømmeløs" av Jørgen Brekke 17.07.12 er etter min mening hakket bedre enn den første boka hans, "Nådens omkrets". I denne boka fungerer hoppingen i tidsbildet bedre. Historiene er bedre hver for seg, og trådene blir bedre samlet. Kanskje fordi det meste foregår i Trondheim. At forfatteren også er historiker, og i etterordet forklarer hva som var historisk riktig og ikke gjør at det uansett er artig med disse tilbakeblikkene. Karakterene i denne boka har også bedre troverdighet, og her er mindre "dirty tricks". At handlingen foregår i "min" by er et pluss. Noe av handlingen er til og med lagt i huset hvor hun som jeg nå deler livet med bodde før hun flyttet inn til meg.
Anbefales, og ser frem til den tredje boka som ikke skal være langt unna.

"Vannet" av Arnaldur Indridason 20.08.12 har fått ternimgkast seks i Aftnposten, og strålende kritikk i Stavanger aftenblad. Nå er ikke jeg glad i terningkast, og skal heller ikke starte noen kald krig mot de som er det, men denne boka om et likfunn på Island, og en god beskrivelse om hvordan det var å svikte sine kommunistiske venner under den kalde krigen, kan jeg bli fristet til å gi en lav score. I og med at en god bok for noen kan oppleves dårlig for andre - og motsatt, og at det er meningsløst å kaste terning hvis du på forhånd vet hvor mange øyne som skal vende opp, lar jeg være å kaste. Men jeg kan opplyse om at jeg ikke fikk øynene opp for denne forfatteren.

"Menneskefluene" av Hans Olav Lahlum, 25.07.12 er så absolutt lesbar - eller kanskje jeg bør si "bør leses"? Vet ikke, og jeg liker heller ikke ordet "bør".
Boka begynte veldig bra, forfatteren skriver utvilsomt godt, spennende plot, og avsluttningen er spennende. Han drodler og fargelegger beboere i en fellesoppgang i Oslo på en spennende måte, etter mordet på en kjent motstandsmann bosatt ii Krebs` gate 25.
Etterforskeren avhører beborne en etter en, og svarene han får gjør at det dukker opp nye spørsmål han må stille til de andre i oppgangen. Han får hjelp av en intelligent jente, som store deler av livet har sittet "isolert" i sitt hus lenket til en rullestol. Hun ligger hele tiden ligger litt foran ham i etterforskningen, basert på informasjonen hun får fra ham. Dette gir en god indre spenning i boka. Det er en god fortellerteknikk, men etter min menig gikk han litt for mange like runder. I og med at jeg liker gode dialoger for å beskrive personlig...

"Boktyven" av Markus Zusak, 05.08.12 konkluderer jeg med er veldig bra. Fortellerstemmen er noe for seg. Vet ikke om jeg skal røpe hvem det er, men det er noen alle har hørt om. Handligen spinner seg rundt ei lia jente som flytter inn til sine fosterforeldre rett før andre verdenskrig. Gode skildringer av et lite barns inntrykk og forståelse av krig, makt og avmakt. Den er godt skrevet, og kapitlene blir presentert i stikkordsform før de begynner. Et annet fortellertriks er uthevede tekster som skal støtte hendelsene. Godt skrevet, spennde, trist, dramatisk, men samtidig en varm bok om vennskap og om viktigheten av å prøve kose seg så godt man kan, ut i fra de mulighetene omgivelsene gir.
Med sine ca 530 sider, må vel boka betegnes som en murstein. Jeg las 400 av dem i ferien. De 130 siste las jeg etter at hverdagslivets mas og tjas var et faktum, og det kan være at det påvirket inntrykket om slutten. Da følte jeg at historien skred saktere frem, metaforene og utmalingene sto litt i veien for spenningen.
Uansett en bra bok, som gir oss en påminnelse om at det er ikke døden vi skal være redd for; det er de som fremskynder den som er problemet.

”Offa” - Forteljingar frå ei øy, av Ronnie M.A.G Larsen. 10.08.12 Det er ei samling med 22 fiktive historier frå Giske utanfor Ålesund. Eg synes vel ikkje at alle historiene kvar for seg er så utruleg gode, men for meg som er frå i lita bygd ikkje så langt der ifrå, men som no bur i Trondheim, kjenner eg meg godt igjen i rekvisitt-, topografi og dei sosiologiske skildringane – så dette er moro. Vi er vel alle laga slik at vi tar med oss vårt liv inni bøkene – og bøkene inn i vårt liv. Så eg humrar like mykje av eigne opplevingar, som eg gjer av skildringane i boka. Ein annan ting er at den er skriven på nynorsk, og eg ser i skrivande stund at det påvirkar meg, då eg eigentleg er ein standhaftig bokmålsmann

”Vi, de druknede” av Carsten Jensen. 06.10.12
Er ferdig med mursteinen, og vil med dette gi mine sterkeste anbefalinger til denne boka. Boka skildrer en by i Danmark, som fostrer og mister mange sjøfolk, i tidsepoken fra 1848 til 1945. At handlingen foregår i Danmark, glemmer man lett; det handler om kystkultur, og Norge er stort sett en lang kyst. Boka følger og beskriver sjølivet sett fra mange perspektiver, og den en tar veldig godt for seg handlingen på land. Kvinnene, som med angst for å miste sinn mann på havet, oppdrar sønnene til disse fedrene de knapt ser, mens barna, som ikke engang kjenner sine fedre, vil bli som dem og dra ut for å oppleve eventyrene de hører om de syv hav - og de eksotiske havnene som er der ute. Boka skildrer også godt livet om bord til krigsseilerne, ikke mest teknisk fokusert med bombing, ubåter og torpedoer - men mest angsten, håpet og det mellommenneskelige spillet som oppstår i slike atmosfærer.
Boka er full av visdomsord og underfundige setninger, og skildrer utrolig godt livet, både på sjøen, på land, diskusjonene om byutvikling, krig og naturkrefter, teknologisk utvikling, godt og dårlig lederskap, men det sterkeste jeg sitter igjen med er altså kvinneperspektivet.
Med en oppvekst på kysten, hvor jeg også fikk høre mange historier om Shetland-Larsen, med far som har vært sjømann, en bror som er det, samt med egen erfaring som FN-soldat - soldat etter å ha følt suget etter den spenningen andre soldater fortalte om, hadde jeg ikke problemer med å leve meg inn i alle disse perspektivene boken beskiver. Norge er et utadvendt internasjonalt land, med mange som jobber både i Nordsjøen, langtransport, internasjonal teknisk support, skipsfart og fiskeri – og alle kjenner flere soldater fra utenlandstjeneste. Derfor tror jeg dette er en bok veldig mange både vil kjenne seg igjen i, og få større forståelse for vår nære historie.
Kan ikke gå mer i dybden her, da vi skal diskutere den i leseringen – men klarer ikke å la være å gi den en anbefaling. Løp og kjøp.

Trude Teiges ”Noen vet” 17.10.12
Det er litt deilig å bli imponert.. Nå skal det nevnes at jeg ikke er så stor fan av krimbøker som jeg engang var, så jeg ser på denne boken som det den er – en bok.
Journalisten Kajsa Coren jobber med en sak om overgrep mot barn på institusjoner i etterkrigsårene. Kajsa er både følsom og samfunnsengasjert, og virkelig bryr seg om sakene hun skriver om. Det skjer et dobbeltdrap i Oslo som hun også dumper opp i. Som tidligere krimjournalist klarer hun ikke helt å slippe taket på den saken, selv om hun har lovet sin mann, som er psykiater og blir brukt som sakkyndig i retten i slike saker, at hun ikke kan jobbe med krim når han gjør det
Teige, som er journalist og da kjenner denne rollen godt, skriver om metodene de bruker, og dilemmaene de har, på en troverdig måte. En av grunnene til at jeg likte boka så godt, var at den like gjerne kan sees på som en roman, som tar for seg tidsklemma.

"Pinnsvinets eleganse" av Muriel Barbery 27.10.12, er en litt merkelig bok - på en måte. I en oppgang med luksusleiligheter i Paris, foregår det mye snobberi av høyt utdannede mennesker som har høye tanker om seg selv og sin stand. Livet i dette huset blir sett og fortalt av to "jeg" perspektiv stemmer; en portnerenke, som lever seg inn i sin lave status - selv om hun er veldig klok og lidenskaplig opptatt av kunst og kultur, som hun leser seg opp på i skjul. Den andre "jeg" er en jente på 12, som er smartere enn de fleste og analyserer det meste bedre enn alle. Hun har liten tro på livet, men så møtes disse to og verden blir mer spennende for dem begge.
For meg gikk boka i bølgedaler; litt god og litt kjedelig, men altså så god at jeg ikke var i tvil om at jeg skulle få med meg slutten - som ikke ble helt slik som jeg trodde den ville bli.....

”Honningkrukken” av Gert Nygårdshaug, 08.11.12 er den første i en serie med gastronom, amatørarkeolog og ikke minst - hobbydetektiv Fredric Drum. Boka var bra den. Forfatteren er jo veldig kunnskapsrik, og er lidenskaplig opptatt av både mat og vin. Boka følger Fredric fra Oslo på en tur til St. Emilion, hvor han skal kjøpe inn vin til den lille restauranten han er medeier i. I denne byen har syv mennesker forsvunnet på mystisk vis, og Fredric blir på litt uforklarlig vis viklet inn i dette mysteriet.

Gert legger ut mange tråder, samtidig som han øser ut om sin kunnskap om god vin, og hvordan denne vinen blir laget. Så her får vi mange gode tips om god vin på en underholdende måte, og på en måte slik at man lurer på hva som er krydring av historien og hva som er relevante tråder til å kunne løse krimgåten. Han skriver godt og det er spennende hele veien. Jeg er jo glad i dialoger for å bli kjent med personlighetene i boka, og jeg savnet de særlig de første hundre sidene. Det ble litt for mye Fredric perspektiv i begynnelsen. Og så tror jeg nok at de fleste hadde kontaktet politiet litt før i denne historien, men når man leser en bok er det jo viktig å la seg rive med og ikke henge seg for mye opp i slike smådetaljer. En skildringsdetalj som var bra, kom frem når han satt med noen farlige vepser rundt seg: ”Tankene raste gjennom hodet hans. Bare de ikke forstyrret vepsene”.

Gleder meg til å ta fatt på bok nr to i serien, som ikke må leses som en serie.

”Liljer fra Jerusalem, Gert Nygårdshaug.14.11.12
Av og til så kommer man over bøker som man skulle trodd var skrevet til en selv. I denne boka, fra en av favorittforfatterne mine, legges de ut tråder som mat og vin, dødehavsruller, naturvitenskap, religionshistorie og alkymi. Handlingen foregår på for meg kjente steder i Oslo, ved Dødehavet og i Tel Aviv. Jeg har vært på alle stedene, spist på mange av restaurantene, og som om ikke det var nok så hadde en av ”de antatt drepte” MS, som meg.
Her legges det ut tråder i full fart, og etterforskeren Skarphedin Olsen referer til mange både vitenskaplige og religiøse teorier, men heldigvis så har han en nevø, Fredric Drum, som hjelper oss til å samle trådene når det går for fort. Den begynte veldig bra, så gikk det nok litt for fort for meg, med så mye informasjon som jeg lurte på var fakta eller fiksjon, så jeg slet litt i en periode. Men heldigvis så kom Fredric inn og satte meg på sporet igjen. Slik at det ble en veldig spennende avslutning når trådene viklet seg sammen og laget et nett med både bibler og det som verre er i. Jeg fikk også en veldig surrealistisk leseopplevelse: I det forfatteren meldte på sin FB-profil (official) at Chimera skulle komme ut i Danmark, satt jeg og leste i boka. Og tro det eller ei; men i min utgave, som jeg har lånt på biblioteket, gikk sidene 111 til 114 over i dansk.

”Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant” av Jonas Jonansson 26.08.12 Det er sikkert litt dumt å skrive om en bok jeg ennå ikke e r ferdig med. Men på den annen side, eller for å være mer nøyaktig; side 123, klarer jeg ikke å la være. Og da håper jeg at dere skjønner at jeg leser en helt utrolig bra bok. Hvis Erlend Loe skulle ha skrevet om verdenshistorien, flettet inn Brødrene Dal og Forrest Gump - ja da tror jeg den ville ha liknet på " Hunderåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant". Utrolig gode bilder, fantastiske "tilfeldigheter", som blir sydd sammen på en morsom og underfundig men svært så utmalende måte. Løp og kjøp.
Hundreåringen er en veldig fornøyelig humrebok, som passer til de fleste. Den begynner med at Allan Karlsson skal feire hundreårsdagen sin på gamlehjemmet med mye pump og prakt og ordføreren tilstede. Dette gidder ikke Allan å være med på, så han klatrer ut gjennom vinduet i tøflene sine og drar på en reise. På denne reisen klarer han å rote seg bort i noe kriminelt, og får både politiet og en motorsykkelbande etter seg - og det blir veldig spennende. Det som er like spennende er tilbakeblikkene i Allan sitt liv. Forfatteren, veksler mellom flukten og tilbakeblikkene, og klarer på en utrolig god måte å skrive Allan inn 1900 - tallets store historiske hendelser – og jeg humret meg gjennom hele boka. Passer for alle, og den burde bli brukt i historietimene på ungdomsskolen.

”Den lange veien hjem”, Knut A. Braa 16.11.12
Som FN-veteran med tjeneste i UNIFIL-styrkene i Libanon, var det med stor spenning jeg mottok denne boka. Den er skrevet av en med samme tittel, og som tjenestegjorde på samme sted to år før meg – en stor forskjell er at han opplevde saker og ting som gjorde at han dessverre utviklet Posttraumatisk stresslidelse. Jeg slapp unna med noen spennende døgn, litt lite søvn, noen skarpe oppdrag, litt stress, en gyllen brunfarge, lomma full av pæng og kofferten full av dyrt brennevin - men jeg tenkte at dette kunne vært meg og slukte boka rett inn på en kveld.
Knut går rett på sak og beskriver dramatiske og bestialske hendelser god selvopplevd måte med egne ord. Boka er fri for floskler og tillærte ord for å beskrive følelser og visuelle inntrykk. Etter å ha lest boka kan jeg ikke huske en eneste metafor – det gjør denne boka fantastisk realistisk. Knut forteller oss på usensurert måte hvordan stresset til en soldat bygger seg opp, hvilke teknikker en bevæpnet soldat kan og bør bruke for å roe stemninga når enn møter andre bevæpnede soldater med et annet flagg på brystet. Han skriver også godt om engstelsen som kan komme når man er ute på skarpt oppdrag sammen med overordnede som ikke besitter denne grunnleggende kompetansen for en fredsbevarende styrke. Boka veksler mellom livet i Saqi, som vi veteranene sier, og utdrag og refleksjoner mellom den traumatiserte soldaten og dens psykolog.
Hvis man skal være litt kritisk til språket, så kan man sikkert skrive noen ord om at her er ord og uttrykk som bare UNIFIL-soldater vil forstå. For meg var det en fin forsterkende effekt om at denne boka var direkte, åpen og direkte til meg.
En meget troverdig, sterk, gripende og viktig bok. Ikke bare for oss som har vært i fredens tjeneste, like mye for dem som lever eller har levd tett på en soldat som har vært i kamp, eller måtte ha forberedt seg for å gå i kamp – og med alle de soldatene Norge har sendt ut i ”Fredens tjeneste”, så er det ikke få. Vil samtidig anbefale alle unge gutter g jenter, med søsken og foresatte, som har lyst til en slik tjeneste å lese boka.

"Afrodites basseng", Gert Nygårdshaug. 21.11.12
Det er utrolig hva folk kan finne på å gjøre for å prøve få seg et ligg med noen man tror man er avstandsforelsket i. Det er sikkert. Sikkert er det også at dette med avstandsforelskelse og kommunikasjonsmåter med dem man er det med, behøver nødvendigvis ikke å være chat på FB.
Vi møter først Oomi i Afrika, så følger vi Jonar og hans gutt Erlan i Norge. Boka veksler mellom Oomis vandring i Afrika, og et enkelt liv oppe i en dal i Norge. En spektakulær naturkatastrofe rammer Norge, og livet blir komplisert - og vel så det. Når man føler seg alene i verden, er det bare en måte å finne ut om man virkelig er det på - og det er å søke etter andre.
En litt merkelig bok, med for meg en litt kjedelig og ubegripelig start. Jeg liker ikke, og leser ikke science fiction, så jeg vet ikke helt om den grenser opp mot det, men det kan ikke være så langt unna. Men etter hvert så satt jeg i limet til forfatteren, og det ble svært så spennende de siste 2/3. Å lese Gert krever litt, da han legger inn mye informasjon og mange tråder. Spennede bok, som gjør at man føler seg litt klokere etter å ha lest den.

”En norsk spion”, Aslak Nore 26.11.12
Spennende bok som går rett på sak. Mange navn og detaljer i begynnelsen, men der er et enkelt kart i boka, og med litt googling i tillegg får man sånn passe bra oversikt over regioner og folkeslag. Det er mye flørting i boka. Politisk-, millitær,- hemmelig-, fysisk- og psykisk flørting, med påfølgende minst like mange løgner og bedrag. Han skildrer godt, agenter, bomber, våpen, flukt og spionering.
At han gikk med tilbakeblikk når det var spennende irriterte meg litt, men en grei måte løse det å putte inn viktig informasjon på. At det irriterte meg tyder jo på at det var spennende der han forlot drivet i handlinga - og når jeg tenker etter passet det bra, fordi det var i en ventesituasjon på en observasjonspost som forgikk da, og da er det jo tid til ettertanke. Bra komponert historie som en actionbok, med mye relevant og viktig informasjon om vårt engasjement i Afghanistan; skrevet på en troverdig måte, av en som har vært soldat, journalist, student og samfunnsdebattant. Jeg har vært så heldig å snakke med Aslak om boka, hvor han fortalte at han ble invitert til å gå et spionkurs, og de hemmelige tjenestene har også lest igjennom boka for å ta bort ting som var for hemmelige. Det er spennende å vite at han som skriver virkelig har stor innsikt i hva han skriver om. At en agent gjør alt det Peter Wessel gjør på så kort tid er vel ikke helt sant, men når forfatteren forteller oss det på forhånd er det greit. Dette kan bli en god film, men siste delen burde vært litt strammere, og kanskje burde han droppet noen av løgnene og svikene også – selv om det er det å være spion egentlig handler om.
I disse dager er det jo så mye fokus på sex i bøker, noe som også Aslak har med. Hva er så drømmen til en macho soldat som har blitt skadet, drept folk, tråkket på innvoller og sett barn skamfere lik med en liten kniv? Jo:
”Jeg var helt avkledt. Ivana vrengte av seg trusen, den matte huden fremhevet den lille trekanten stritt kjønnshår. Sex handler om kroppskontakt. Stillinger er ingenting. Sex er å forstå hverandre. Vi gjorde det. Vi var like ensomme.” Ja, troverdig det også.