I dag er det julaften. I dag er det fødselsdagen min. I dag er jeg femten. I dag har jeg begravd foreldrene mine i hagen. Ingen av dem var elsket.

Slik åpner boken Bienes død. Den handler om søstrene Marnie på 15 år og Nelly på 12, som finner faren død i sengen, og moren i skjulet, hvor hun har hengt seg.
De to jentene har aldri opplevd annet enn omsorgssvikt, men vil heller ikke at sosiale myndigheter skal blande seg inn, for dem har de dårlige erfaringer med. Derfor begraver de mor og far i hagen og prøver å late som om de bare har reist bort en stund, slik de ofte har pleid å gjøre.

Naboen Lennie er en gammel homse, som bor alene etter at samboeren døde. Han har en uheldig episode bak seg med en ung gutt i en park, og er nå registrert som pedofil. Det er han som nærmer seg de to jentene og gir dem omsorg, og jentene blir etter hvert nært knyttet til ham.

Marnie er den tøffe, hun som alltid har tatt seg av og beskyttet lillesøsteren, som Bienes død, av Lisa O'Donneller en sårbar, men veslevoksen type. Mens Nelly eksisterer i en slags uskyldsren virkelighet, henger Marnie med andre tøffe jenter, like skadeskutte som henne. Hun selger stoff for å få tak i penger, har sex med voksne menn og drikker mye alkohol. Lennie aksepterer og forstår oppførselen hennes, og langsomt blir Marnie mindre uregjerlig og mer tillitsfull.
Fortellingen blir vekselvis fortalt gjennom de tre personene, Marnie har den sinte stemmen, Nelly den forvirrede, oppstyltede, og Lennie er den bekymrede. Dette fungerer bra, synes jeg, det gir også et innblikk i hvordan karakterene utvikler seg. Språket er nøkternt og usentimentalt, ofte i kontrast til de fæle hendelsene som blir beskrevet.
Det antydes gjennom hele boken at en av jentene kan ha drept faren – men hva som egentlig har skjedd blir avslørt først mot slutten (selv om de fleste lesere sannsynligvis da vil ha forstått det av seg selv).

Forfatteren er skotsk, og handlingen foregår i en forstad til Glasgow. Boken er befolket av narkomane, narkolangere og prostituerte. Foreldre, enten de tilhører lave eller høyere sosiale lag – svikter sine barn, og i det hele tatt er omgivelsene temmelig begredelige. Men likevel er det en galgenhumoristisk grunntone i fortellingen som gjør den til mer enn en elendighetsbeskrivelse. Og flere karakterer i boken viser uselvisk omsorg, som Lennie, som er både klok og sterk.

Jeg likte det meste ved boken, og tenker at den kan passe både for voksen og ungdom, selv om handlingen til tider kan være ganske tøff.

Denne bokomtalen er tidligere publisert på bloggen Lesehorden: http://lesehorden.wordpress.com/2013/11/27/bienes-dod-av-lisa-odonnell/

Om du liker å lese bladet Illustrert Vitenskap, eller å se Schrødingers katt på fjernsyn, da er denne boken noe for deg. Heldigvis liker jeg begge deler, så på den måten er UFO!UFO! midt i blinken. Fra første side er teksten krydret, ofte overlesset, med store og små fakta om kosmologi, tidsreiser, kvantefysikk og tallteori. Mye er gamle, velkjente teorier, men mye er også kreative spekulasjoner av det slaget man finner i for eksempel Illustrert Vitenskap.

Rammen rundt det hele er historien om hvordan David på 13 år legger i vei fra Aurskog litt øst for Oslo, til Hessdalen i Sør Trøndelag. Han har nettopp deltatt i Kvitt eller Dobbelt på NRK, og kom helt til 48 000 kroners-spørsmålet (hva er en singularitet?). Han vet godt svaret, men får aldri fullført, siden han blir overveldet av voldsom støy og av ropene fra en klassevenninne – og det er bare han som hører, lydene er inni hans eget hode. Hun som roper er Karine, den mest populære jenten i klassen, hun forsvant en uke tidligere, og er ikke blitt funnet. Ut fra det David hører skjønner han at hun sannsynligvis er kidnappet av utenomjordiske vesener, og siden Hessdalen er det stedet i Norge med flest UFO-observasjoner, bestemmer han seg for å dra dit og redde henne. Det er tydelig at Karine er en av de få han har et slags vennskap med, og man aner at han er forelsket.

Det blir en dramatisk ferd, med nærkontakt av både andre og tredje og fjerde grad, MiB (Men in Black) dukker opp, og underlige ting skjer med tid og rom. Det som aldri blir helt klart for meg, er om dette er noe som skjer bare med David, eller om det også skjer med resten av verden. At David er en litt annerledes gutt er nemlig helt åpenbart. De gangene han kommuniserer med vanlige folk langs veien virker han klønete og utilpass, han har muligens Aspergers eller lignende.

Det er en del nerdete humor i boken, kulturelle referanser av ymse slag – og MiB som åpenbart bruker Google translate når de snakker. Men den er samtidig litt skummel, især med tanke på at det er en ensom 13åring som opplever alt sammen, mens han hele tiden lengter hjem.
Jeg blir ikke helt klok på boken – som sagt er jeg personlig ganske glad i rare fakta om verdensrommet og kvantefysikk og den slags, men for en som ikke er interessert i sånt kan den nok bli tung å komme gjennom. Jeg klarer heller ikke helt å avgjøre om den passer best for nerdete ungdommer (og voksne), eller voksne som vil prøve å forstå hvordan en ekstremt nerdete ungdom tenker. Den passer kanskje like godt for begge.

Opprinnelig publisert på bloggen Lesehorden:
http://lesehorden.wordpress.com/2014/01/02/ufo-ufo-av-tore-aurstad/