Ubeskrivelig vakker. Litt tung start, men så ble det en ren nytelse.

Denne boka er en genistrek. Her greier forfatteren å skrive om et dypt alvorlig tema på en tilsynelatende fleipete måte. Midt oppi alt det absurde er det mye man kan kjenne seg igjen i. Her overgår Erlend Loe seg selv. Det er meg en gåte at jeg ikke har hørt om denne boka før. Den bør ligge framme på alle skolebibliotek.

Kalman kan nok være krevende, til gjengjeld er nytelsen ved å lese bøkene hans stor.

Etter å ha lest denne boka er det vanskelig å finne en ny bok som gir like sterk lesenytelse.

Likte veldig godt «Stjerner over, mørke under», og gledet meg til denne. Men jeg ble skuffet da jeg leste om at mistelteinen snodde seg rundt treet. Enhver som har sett en misteltein, vet at den ikke kan sno seg rundt noe som helst. Sånt gjør at jeg mister troen på historien.

Det er sjelden jeg blir overbegeistret over en kriminalroman, men denne traff blink!

En perle av en roman, eller er det heller en novellesamling? Tja, hvem vet? Fasitsvar på livets store spørsmål er det lite av i Jon Kalmans forfatterskap. Personene i boka er noen raringer, omtrent like rare som de fleste av oss. Denne boka var innstilt til Nordisk råds litteratur pris, men det er underlig at den aldri er oversatt til norsk.

Ikke like fengslende som Brobyggerne, men jeg gleder meg til å starte på neste bok i serien.

Bare MÅ leses før man drar til Istanbul!

Dette er noe av det vakreste jeg har lest, både språklig og tematisk. Det var en skikkelig bladvender, hele trilogien gikk unna på en snau uke i påska.

En inspirerende bok for alle som er glad i natur. Fotografiene har en uvanlig høy kvalitet. Man kan få et inntrykk ved å gå inn på forlagets nettside: www.skarvesete.no

Irriterende oversettelse!