Klikk på en bok for å skrive en omtale.

Viser 21 til 40 av 89 bokomtaler

Timothy Snyder's "Dødsmarkene" var meget interessant; "Svart jord" i lige måde. Jeg har lest over 200 bøker om andre verdenskrig, så jeg er ganske mettet om det temaet, men Snyder bringer inn informasjon som er essensielt, men fraværende fra den meste litteraturen om denne epoken. På samme måte som Sebastian Haffner med sin bok "Notater om Hitler" overrumplet meg, eftersom jeg allerede har lest mange biografier om Hitler, og Haffner's bok var så selvstendig og reell, var Snyder's bok om Holocaust mye mer innsiktsfull enn de fleste bøkene om dette temaet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nei, denne likte jeg ikke i det hele tatt, for mye åpenbar obsternasighet, for mye påtatt kynisme iblandet en "dyp forstand over at jeg vet det-jeg-skriver-er-feil", for mye styggheter, for mange gjentakelser over det forfatteren just nettopp har skrevet noen sider tilbake, og også for mange clichéer og plattheter. Akkurat dét kan jeg tilgi, fordi det italienske språk er veldig anderledes fra det norske, i likhet med fransk......som har et enda større vokabular - men dog et mindre tiltrang til det clichéfyllte og overdådige i forhold til Søramerikansk, spansk, portugisisk og italiensk.

Samtidig som jeg skriver dette, vet jeg at jeg ikke kan fordra Ciléne (som Malaparte ofte blir sammlignet med), men er jo (også) høyt annerkjent blant folk som har peiling på god litteratur, og som jeg ofte er enig med. Så kanskje det er bare meg det er noe feil med, vel det får bare være, denne boka var en lidelse, tvang meg selv til å lese 70%.

En annen side av saken er at jeg har lest så mye om andre verdenskrig at jeg setter meg automatisk på bakbena når jeg leser en slags hybrid av roman og sakprosa om disse iverkelige og viktige historiske hendelsene; hva er sant og hva er påtatt?

Mye påtatt her, sitter jeg igjen med følelsen av. En forfatter som fremhever seg selv i typisk italiensk stil.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har lest mange biografier om Adolf Hitler og hva som skjedde i Tyskland på 30- og 40-tallet. Men denne, lille boka, er ubetalelig, forfatteren kranser omkring mye som jeg allerede har tenkt, men han går videre utifra dét, og tenker tanken helt ut. Denne essay-samlingen av Sebastian Haffner, er et knivstikk av en bok

edit: har lest denne boka på nytt, og oppgraderer "terningkastet" fra 5 til 6. En av de aller beste sakprosa-bøkene jeg noensinne har snublet over; og Sebastian Haffner bruker ikke mange kilder annet enn sin egen hjerne; beundringsverdig!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mye av dette er kjent for oss som har lest en del om 1914 og Norges -samt Europas, tilstand, i de dagene, men til og med for oss, er dette en meget fin beretning, informativ og interessant; glad jeg invisterte i denne boka.

Må si at jeg synes de delene som handler om internasjonale aspekter; særlig Tysklands rolle og deres hensikter ikke er tilstrekkelig eller korrekt belyst; det var mye spill bak kullisene som er uhyre interessant, blant annet belyst i "Europas Siste Sommer" av David Fromkin.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Når formen kommer før innholdet er det et dårlig tegn, og i dette tilfellet er det bare skallet av en tiltrengt form som prøver å skygge over at det ikke er noe innhold; det eneste som skinner igjennom er en ensomhet fra forfatterens side, selve historiene er flaue; dessuten kan jeg ikke utstå "historiske romaner (eller noveller)", særlig ikke når de omfatter jødeutryddelsen eller andre verdenskrig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Meget givende og god biografi. Synes likevel at Ian Kershaw's Hitler-biografi er den definitive, både når det gjelder Hitler selv og nettverket rundt ham. Men denne er en god andreplass.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Burde ha vært redigert ned til cirka 1/4. Redaktøren/forfatteren har virkelig ingen kritisk sans eller refleksjon, han bare tar alle brev/notater som god fisk, og tror dessuten (tydeligvis) at leseren vil ha "hva som helst" så lenge det handler om 1. verdenskrig. For en elendig bok, ihvertfall for oss som er vel-beleste om dette emnet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Litt for mange detaljer om det britiske politiske spillet, for oss nordmenn, ihvertfall i løpet av de første 400 sidene, men utenom dette; en meget god biografi av Roy Jenkins, ga et meget godt innblikk i Churchill's liv og levnet uten å gå inn i det personlige/uvesntlige plan med synsing og gjetting. Glad for at jeg leste denne.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Meget interessant lesning, ihvertfall for dem som er interessert i fly, noe jeg ikke er. Til tross for at jeg har lest mye om disse månedene i 1940 tidligere, var denne boken meget givende, eftersom det var mye førstehåndsberetninger her, fra de faktiske pilotene, både fra tysk og britisk side. Dessuten ga boka et innblikk i RAF som jeg ikke hadde så god kjennskap til fra før. Nei, denne var mye mer strålende enn jeg hadde trodd.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Når jeg gir "terningkast 4" er det fordi jeg er en konservativ og kritisk terningkastermann; i forhold til mesteparten av hva som selges nå for tiden av litteratur, er det en "sekser"; men jeg velger å holde 5erne og 6erne til der de hører hjemme, altså til mesterverkene av mesterforfatterne.

Er virkelig Jo Nesbøs "whatever" "terningkast 6" (som media dømmer) sammenlignet med Hamsuns "På Gjengrodde Stier" for eksempel?
Det ser ut som alt er enten terningkast 1 eller 6 for mange folk. Kun sterke meninger selger, både på internett og i det skrevne media.

Dette er en flott novellesamling av Balzac, og fortjener nyutgivelse. Særlig siste halvdel av boka, dog, er noget foreldet/naiv, men om en tar tidsånden i betrakning er de utmerket. Språket til Balzac er hva som besnærer meg, det er ikke historiene fra et forhendelsesforløp-perspektiv i seg selv, men den berikende og fullendte fortellermåten kombinert med en forholdsvis uforbausende historien som formidles.

Sammenlignet med Balzac's beste verker (Far Goriot, Tapte Illusjoner, Eugene Grandet bl.a.) kommmer denne til kort, men den er likevel et herlig vindpust for en som verdsetter Balzac, men enda ikke lest denne før han kom over boka på et antikvariat.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Grei biografi, bringer på bane interessante aspekter ved Joyce, uten for mye synsing.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Forfatteren har en del mangler; han er repeterende. Til og med den uoppmerksomme leser vil grynte på nesen når han leser uttrykket "som sagt" flere ganger i samme bok. Til tross for dette er det en meget innsiktsfull bok, Fromkin er virkelig en velbelest man på dette emnet; og han bringer på bane omstendigheter som er essensielt, men oversett, i veldig mange verker når det gjelder å forstå utbruddet av første verdenskrig. Veldig interessant bok, men kunne ha vært langt bedre, om forfatterens forlag hadde tatt seg bedre tid til å fjerne setninger og slikt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er meget interessert og inspirert av WInston Churchill, og nyter å lese biografier om ham, dermed kjøpte jeg denne boka eftersom den var på "Mammut-salget" til tross for at den syntes unødvendig for meg. Men den var ikke bare "unødvendig", det var et makkverk. Elendig utvalg av sitater, og elendig oversettelse, til og med masse språkfeil. Hvordan kan et flott forlag som "Historie og kultur" utgi dette makkverket ? Skjønner ikke dette.
Den beste biografien om Churchill er å finne på samme forlag; forresten, skrevet av Roy Jenkins

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg hadde gode forventninger til denne, ettersom jeg har lest, og satt pris på alle bøkene av Morten Strøksnes, kanskje med unntak av "Havboka". De første par artiklene i "Snøen som falt i fjor" var lovende og skarpe, men etterhvert ble det for mye skarphet og "stil", noget som også har sammenheng med at man må forfatte seg kort i artikler, og at artiklene ofte omhandler saker og politiske dilemmaer som enten ikke er så relevante lengre, eller simpelthen at jeg ikke fatter interesse for dem. Så noe av grunnen til at jeg ble skuffet ligger i meg selv og mine egne preferanser. Men uansett, til tross for gode, vittige og orginale ytringer i "Snøen som falt i fjor" er det (for meg) tydelig at Morten Strøksnes ble adskillig bedre å skrive i årene som fulgte, da han skrev hele bøker istedetfor avisartikler, noe han kledde. Særlig Automobil, Rett Vest og Tequiladagbøkene var strålende essay-reise-skildringer.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Synes at boka har en belærende, læreraktig tone, noe som føles ekstra irriterende ettersom forfatteren ikke kommer med noen nye opplysninger eller innsyn, det er kjente historier hun kommer med, iblandet en nokså uinteressant beretning om noen møter med folk fra Belgia og deromkring, fra vår tid. Det krever noe å skrive slike "reiseessays" uten at de blir intetsigende og flate, og forfatteren har ikke vist at hun har de kvalitetene som trengs for å gjøre det her.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Reportasjesamling som spenner over så forskjellige miljøer rundt om i verden, og den er ypperlig
Engdal er så god til å beskrive og skrive; noen av reportasjene er like besnærende som bedre noveller.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Var i tvil om jeg skulle lese denne, selv etter 30-40 sider da jeg har lest så meget om annen verdenskrig samt dens konsekvenser, de siste årene. Men etterhvert fanget boka min interesse mer enn forventet. Det er en slags hybrid mellom en reiseskildring, en moralsk/politisk diskusjon og en historiebok, men det passer her. Og den gir en god innsikt i Japansk etterkrigsmentalitet, noe som sjelden blir beskrevet så grundig som her. Interessant.

Dessverre er Ian Buruma er ganske så fordømmende i beskrivelsen av mange av hans intervjuobjekter, i noen tilfeller er det velbegrunnet; men i andre tilfeller synes jeg det blir tåpelig; for eksempel da han legger vekt på utseendet til folk, slik som at en ganske så OK tysk politiker er "fet og frikantet i formen" og at han "svetter" og er "tydelig bondsk i sitt vesen" (husker ikke de akkurate ordene), når det ikke har noenting med temaet han diskuterer med ham. Mange eksempler på dette. Og det trekker boka ned, det er nesten slik at jeg kvier meg når jeg tenker på hvor arrogant og vulgær intervjuobjektene må synes Ian Buruma er, når de i ettertid leste boka hans. Som sagt er mye av kritikken, særlig av hyklerske og samvittighetsløse eks-soldater og den slags på sin plass, og Buruma er en intelligent fyr med en enorm historiekunnskap; så han kan ta seg en del friheter, men jeg synes han både er ufin og umoden i en hel del tilfeller. Også da han fordømmer enkeltpersoner som åpenbart har en moralsk samvittighet for hva deres hjemland gjorde under krigen, men som forfatteren mener "føler skyld og skam av feile grunner" for eksempel at de er for venstreradikal og dermed bare ønsker å ha den motsatte holdningen av hva de konservative står for. Jeg skjønner at forfatteren ønsker å belyse hvordan den politiske innstillingen har mye å si for hvordan en reflekterer over landet sitt, men jeg synes han tar den for langt i flere tilfeller, da det tross alt er snakk om enkeltpersoner og ikke store "generelle trekk" - forfatteren generaliserer for mye. Det er for mye historie og menneske-møter involvert i boka til at en kan være like så subjektiv som for essay-sjangeren til dels tillater til at jeg kan akseptere dette.

Noen av setningene er litt knøvlete slik at man må stusse på dem, særlig når for eksempel verbet er skrevet i feil bøyningsform. Det er gjort en god oversetningsjobb, men de burde ha dobbeltsjekket for skrive/setningsfeil før de sendte boka til trykk. Men ikke misforstå; det er ikke overskyggende for leseopplevelsen.

Til tross for kritikken min var det mye gode innsikter og refleksjoner i "Vekten av skyld", den gir interessant innsikt i vanlige japanernes og tyskernes mentalitet til fortiden og tabuer, samt deres samfunns oppfatninger og politikk; særlig var dette interessant når det gjaldt Japan. Men: en del ting irriterte meg, noe jeg på en måte forventet ettersom Buruma's "År null" også hadde noe av den litt for subjektive innstillingen til hva han skrev om, i motsetning til for eksempel Keith Lowe's salgssuksess "Råskapens Europa" som omhandler noe av det samme som "År null" men er (i mine øyne) adskillig mer solid og mindre "øyensynlig morbid" enn Buruma's bok.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nå har jeg lest alle bøkene av Morten Strøksnes, med unntak av "Snøen som falt i fjor" , og jeg må si at "Havboka" er den minst imponerende og mest kommerse og mest forutsigbare av alle hans bøker, og jeg ble skuffet, da jeg faktisk leste denne til slutt; etter å ha vært gjennom hele hans forfatterskap. Strøksnes er en utrolig god skribent, og dyktig til å formulere seg, men "Havboka" ble litt i det blå. Rart at det er det forutsigbare som blir suksessene, salgsmessig; og at det ofte er slik i den litterære verden så vel som i den musikalske.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Er dette den eneste Kafka-biografien på norsk? Tror det. Ihvertfall er det essensiell lesning, for meg, i alle fall, både for å få forstå hans romaner og noveller og også for å forstå hans dagbøker bedre. Du verden for et menneske.
Men det er slik det er; sorg og frustasjon har ofte vært drivkraften i den sterkeste litteraturen, mens "lykke" sjelden fører til litterære prestasjoner.
Var det ikke Dag Solstad som sa i et intervju at han kunne tenke seg og skrive en bok om "lykke og glede" simpelthen fordi det er umulig, og derfor en stor litterær utfording?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Nei, jeg er ikke god med omtaler. Så det får bare være. Men dette var en bra biografi. Veldig veldig bra. Kan ikke rose den nok. Skal jeg si "helt sykt" bra? Håper jeg slipper det!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Bjørn SturødGalateaCaroline Ekornes JohannessenRonnyBertyAtmanLailaLilleviIngrid BrunmgeIdaLibraritas vJulie StensethThina NordtveitHildaReadninggirl20Elin SkjerengBoktimmyCtinaAjiniakraLeselindagretemorDolly DuckBeathe SolbergAnne Berit GrønbechtuhamreIngunn SEvaToveRandi FramnesLeseaaseLesevimsaVannflaskeMarteAnne-Stine Ruud HusevågMariarBente NogvaMarit MogstadMarianne MBenedicte