Klikk på en bok for å skrive en omtale.

Viser 1 til 20 av 106 bokomtaler

Michelet var en fin person. Og fint at han hadde en suksess med hans siste serie, det var han vel undt, han var en fin personlighet. Men, hans bøker var alltid veldig grunne, og det fortsatte dem å være

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er virkelig i tvil når det gjelder denne boka.
Er langt over gjennomsnittelig interessert i 2. verdenskrig og Tyskland 1920-1950
Denne boka er grundig og til å stole på
Men du verden....hvor tørr. Og oppramsinger av men,, bataljoner etc etc så kjedelig at jeg ikke vet hva.
Om dette hadde vært en master-levert i annledning en utdanning hadde det nok blitt beste karakter. Men leselig for den jevne nordmann.....nei.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det var litt tilfeldig at jeg kjøpte denne, på Mammutsalget. Men jeg er glad jeg gjorde. Meget viktig og lesbar norgeshistorie. Har bestandig vært så facinert av blåhvalen. Den er så mytisk. Det er hjerteskjærende å lese om hvordan hvalfangsten pågikk, hvor lite respekt mennesket hadde for naturen. Da tenker jeg ikke på den kontrollerte fangsten i de senere år, men for hundre år siden. Det var bare om å gjøre å fange til det var tomt. Så videre en annen plass. Kun for hvalspekket. I østen spiste dem iallefall kjøttet på det dem fanget. Ikke nordmenn. Industriialliseringens spede begynnelse hadde noen avskyelige aspekter, før naturvern og respekt for det levende liv kom mer på banen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Snedig vending, dog ikke sjelesettende.
Tok 30 minutter å lese, enda jeg leser sakte. Vil ikke gå innpå handlingen, men dette er ikke essensiell litteratur, men OK tidsfordriv - i 30 minutter.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er så tydelig at "forfatteren" har sittet på biblioteket, med mikrofilm-apparatet, og kopiert all mulige slags artikler, uten å ha noe som helst peiling på vesentligheten i det hele, eller retningen. Hele boka er en pinlighet, så der gikk 400 kroner rett i vasken

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Med unntak av litt for mye "mimring" som burde vært redigert ytterligere, er dette en meget fin bok om historien til Torshov, Sagene, etc, essensiell lesning for oss som bor her.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Boken er delt inn i 3 deler, alle med hver sin forfatter.

Einhart Lorenz sin del er den mest givende og innsiktsfulle, for meg.

Mens Eriksen, som vanlig tar det for gitt at leseren har både studert filosofi, samt kunne både det tyske og det franske språg. Må slå opp i leksikon for hver side.

Utenom dette, er Eriksen, som man kan forvente, stødig og grundig.

I det hele, er dette, tross alt, en meget god utgivelse. Burde være obligatorisk lesing for det europeiske mennesket. I stedet blir man fylt opp til ørene, på barneskolen, med "vikingetiden". Som om dét var det essensielle ved vest Europas, og Norges, bane.

Kan ikke hjelpe at jeg blir meget irritert av å lese om hvordan jødene har blitt behandlet gjennom århundrene, det er så patetisk og fornedrende, for begge parter. Og det minner meg så mye om Donald Trump. Om å klandre noen, om å finne en syndebukk. Akkurat det samme, selv om fysisk vold og pogromer ikke er tolerert i denne tid.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg gav denne boken en veldig negativ omtale for noen uker siden. Men jeg slettet den. Fordi: jeg hadde bare lest 60% av boken når jeg skrev, og da følte jeg at Tore Rem prøvde å "bevise" Knut Hamsuns nazistiske holdninger, noe jeg syntes var barnslig og uvesentlig. Men siste del av denne boken, i samme måde som første del, tok opp mye mer, og så det hele i mer perspektiv, noe jeg også gjør, når det gjelder akkurat dette.

Det er en en meget bra biografi om Hamsun.

Liker ikke all kritikken av Marie Hamsun, det er gammelt nytt, og meget subjektivt, men det får så være. For eksempel, at Tore Rem gjør et poeng av at Marie Hamsun kjøpte "kjøkken-servise" selv om hun måtte ha visst at det var beslaglagte inventar fra jødiske/venstre-politiske hjem.
Og så?
Tidene var anderledes da. Og i forhold til mesteparten av Europa. ikke bare i krigsårene, men i tusenvis av år før dét, var vi i Skandinavia, og da særlig Norge og Danmark meget human.

Liker ikke utskjelling av Marie Hamsun. Hennes 2 bøker har stor litterær kvalitet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har innsett at jeg ikke kan skrive en fullverdig omtale av denne, så jeg valgte å la være. Men noen ord klarer jeg ikke å la være å slippe løs.

"Historske romaner" eller kombinasjonen av sakprosa og romaner.....det avskyr jeg. Til og med Edvard Munch boka av Bjørnstad (som et eksempel) klarer jeg ikke å forholde meg til.
Men jeg tok feil i min forut-bedømmelse av "Oostende 1936".

Det er ikke noe slikt her! Det er ikke "synsing" eller romantisering, det er en utmerket beskrivelse av Stefan Zweig og Jospeph Roth i 1936. For oss som har lest alt som finnes av de 2, vet vi at dette ikke er noen innbildning. Mange kildehenvisninger.

Dette er den beste boka jeg har lest, av de som kom ut i 2019. Veldig overraskende.
Veldig rørende. Og Joseph Roth.....som var et geni, i sin skriving "(Radetzkymarsjen" er en av de fineste romanen jeg har lest)......levde på andres nåde, spiste ingenting, han måtte bli overtalt av Stefan Zweig, mange ganger, for å bli med på lunch, 1 gang om dagen. Verden var død for Roth.

En gledig utgivelse.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

En meget velkommen utgivelse. Flere av disse novellene har jeg ikke lest før, da jeg verken leser tysk eller engelske utgivelser, utenom sakprosa. Og det er facinerende å lese denne, også fordi man følger Zweig's utvikling, som forfatter, da novellene er ordnet kronologisk.

Hans spede forfatter-barndom....ja, jeg mener ikke å kritisere, men hans noveller på denne tiden, har mer et preg av "ukeblad-føljetonger", hvilket de også var! Men det er samtidig en høy kvalitet over det hele. Men; det er "for uskyldig" og ung-pike-aktig.

Det er så klart at 1. verdenskrig endret Zweigs livsanskuelse. Hvilket det selvfølgelig gjorde for ethvert tenkende menneske.

Hans senere noveller er vesentlig mer givende enn hans tidligere.
Og Zweigs' språkbruk.....det er unikt, på samme måte som Knut Hamsun's språkbruk er unikt (dog jeg setter Hamsun høyere enn enhver annen, når det gjelder språkbruk).

Når Zweig skriver om lommetyven som han observerer i Paris, og velger å følge efter ham; da er det helt suggesterende, til og med for en leser som meg, som sjelden blir "involvert" i teksten på et spenningsplan, noe som forklarer hvorfor jeg synes "krimbøker" er meningsløst. Men måten Zweig dikter det hele til....forbløffende.

Håper det kommer flere nyoversatte Zweig-utgivelser i tiden som kommer.

Da gjenstår det bare at norske forlag får øynene opp for Joseph Roth også.

(obs: jeg liker ikke terningkast, og jeg er veldig konservativ og hard med terningkast; "4" er veldig sterkt i mine øyne, jeg sparer "5" og "6" til de aller mest sjelesettende begivenheter i litteratur-historien)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jo, det er en OK berettelse, og ærlige greier. Åpenbart.

Men ganske tafatte greier han har vært igjennom, men alt som gjelder psykisk helse og rus er jo veldig subjektivt; når det kommer til hva som er en byrde og hva som er OK.
Når Enquist skriver at han er så flau, og det var en rekord for ham, at han var målt til 1.99 i promille ved innleggelse.....da lurer jeg på om han spøker og om han overhodet har hatt et problem. "1.99"....det er jo omtrent bil-form.

Det er nesten som å lese om en hypokonder. Bytt "alkohol" med "konfekt" i boka/selvbiografien; og resultatet er akkurat det samme. En heldig og velstående fyr som er "litt" deprimert og liker å kose seg, men er ulykkelig. OK. Vel ville jeg sett anderledes på denne selvbiografien om jeg likte Enquists litterære verker. Men det gjør jeg ikke. Ikke engang "Nedstyrtat Engel".

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Miksede følelser om denne biografien av Geir Kjetsaa.
De første 60-70 prosentene av boka er uhyrlig interessant for meg, som så lenge har satt pris på (flere av) Gogols verker, og hva han har hatt å si for verdenslitteraturen, og særlig russisk litteratur. Og, Geir Kjetsaa er en av de norske oversetterne, biografi-skribentene og litteraturhistorikerne jeg har satt mest pris på.

Men, de siste 100 sidene av boka, der blir det simpelthen for mye direkte sitater (ofte over en hel side) fra Gogols siste utgivelser, brev og bekjennelser, der det i all hovedsak handler om hans fanatiske gudstro, belæringer over menneskets vei til frelse; ja ren fanatisme. Kjetsaa viser oss at Gogol ikke ble direkte sinnsyk i hans siste år, da han samtidig var meget meget syk (tyfus, tuberkolose, mageinfeksjoner, anoreksia.....mange påstander har det vært). Men, "sinnsyk" eller ikke; det er meget vanskelig og ubehagelig å lese hva denne ulykkelige sjelen Gogol satte på papir i tiden etter Døde Sjeler. Særlig når man har aversjon for påtvunget religiøsitet og moralisme, slik jeg har.

Nå vet jeg og at det må ha vært vanskelig å skrive, og å samle stoff om Gogol, da det er mye om hans liv vi ikke vet, og mange historikere og biografi-forfattere kommer med forskjellige påstander. I så måte har Kjetsaa gjort en fremragende jobb, slik han alltid gjorde. Og det er facinerende hvor sammensatt Nikolaj Gogol var, hvor genial og likevel, hvor hudløs og fortapt han var, i de nedtegnelser og historier vi faktisk vet om hans liv.

Men, siste 100-150 sidene var en lidelse for meg, og jeg måtte ofte skumlese, noe jeg sjeldent gjør. Men det er kanskje meg det er noe galt med, ikke biografien i seg selv. Men enhver litteratur-anmeldelse må jo bli subjektiv, så det får bare være.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Akkurat som tittelen lover, Tysklands historie - i forholdsvis kort form. Og adskillig bedre enn jeg hadde forventet av en "kort fortalt" utgivelse. En hel del nytt for meg, når det gjelder århundrene før den industrielle revolusjon, og gir meg lyst til å lese mer, da jeg hovedsaklig har beskjeftiget meg med Europa fra og med 1850 i min lesing.

Neil MacGregor's "Germany" er hakket bedre, dog, og synes den fortjener en norsk oversettelse. Jeg foretrekker norsk.

Men, i mangel av det, er denne boka av James Hawes OK.

Ikke mye synsing eller fabuleringer her, og det kler den.

Dette betyr for all del ikke at boka er "tørr". Det skulle godt gjøres å fortelle Tysklands historie på en "tørr måte" , det er et meget besnærende land, med en meget spesiell historie gjennom århundrene, ikke bare de siste 110 årene.

Men et minus, er at det er ingen bibliografi eller liste for anbefalt litteratur her. I nettopp en slik bok som denne, er det jo viktig, for leserne som ønsker å gå dypere til verks i spesifikke aspekter eller epoker. Sitater er kredittert underveis, forfatteren er ingen kjeltring, men henvisninger, bibliografi og mer presise opplysninger for videre lesning savnes.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Meget interessant og høyst lesverdig om Polen, hovedsaklig hvorfor og hvordan det er blitt slik det er blitt, når det gjelder politikk og holdninger. Ikke så mye om Polens eldre historie, men det er da grenser for hvor mye det er plass til i en 300-siders bok. Brekke forklarer og grunner ut, uten å overdrive eller gjøre stoffet tørt. Mange stemmer blir hørt, det er ikke en énsidig fremstilling. Det er definitivt hennes beste bok til nå, hun har mer oversikt og virker mer reflektert enn i sine 2 tidligere bøker (om Merkell og DDR). En av fjorårets beste utgivelser for meg.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Mikset tanker om denne. Med en gang, syntes jeg det var en glimrende anekdote om livet i Øst-Europa etter kommunismens fall. Men; det ble for langdrygelig, og etterhvert meningløst. Forfatteren hadde en glimrende plan, men ikke nok retning eller skrivekunnskap til en hel bok. Så det var trist at boka ikke ble hva den kunne ha blitt. En 50 siders ville vært nok her, ikke en hel bok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er ikke mange bøker på norsk som omhandler første verdenskrig, i alle fall ikke i forhold til den andre verdenskrig. Kanskje én femtiende-del? Jeg har iallefall lest de som er å få tak i, og "Den Store Krigen" av Sørensen er den jeg regner som den beste oversikten/forklaringen/beskrivelsen av denne fæle eventen. David Fromkin's "Europas siste sommer" er også en meget vektig utgivelse, som konsentrerer seg mest om politikk og hva som skjedde bak kulissene, og han slår hull på mange av de feilaktige mytene som det stadig refereres til om hva som skjedde i 1914 til 1918 og hvorfor det skjedde. Men når det gjelder oversiktelig framstilling av hva som faktisk skjedde i de forskjellige deler av verden i disse årene, uten å gå "bak kulissene" er Sørensen den beste, mest objektive (uten å være kjedelig) framstillingen av første verdenskrig, på norsk, vel og merke.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

De 4 beste biografiene jeg har lest, har blitt skrevet av Ernst Pawel (Kafka) Roy Jenkins (Churchill), I.S.Kolloen (Hamsun) og Ian Kershaw (Hitler). Derfor hadde jeg store forventininger til denne boka, ettersom Europa i dette århundret interessererer meg; ikke bare krigen 1939-1945, men hele århundret. Hele sirkuset. Som la grunnlag for hvor vi er i dag.

Dette er en solid gjennomgang av de viktigste "valgene" statsledere gjorde i 1940-1941, og det er veldig bra å få møte en upartisk kilde (ja, det kan selvfølgelig diskuteres i det uendelige, men Kershaw bruker utallige kilder og synes ikke for meg å være pro-engelsk i det hele tatt). Men jeg må innrømme.....jeg brukte meget mere tid på denne boka enn de fleste bøkene jeg leser; jeg sovner etter 50 sider. Og hvis jeg ser mer objektivt på det er det fordi; Kershaw gjentar seg selv litt for ofte her. Brilliant sakprosa-forfatter, men han hadde ikke helt funnet sin form ennå. Enten dét, eller så er det at jeg har for mye av dette materialet allerede, og dermed vet for mye, på forhånd.

Konklusjon: Veldig bra lesning. Synd at jeg sovner etter 50 sider!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvor er Tassen? Pulsen stiger ved hvert forsøk Mor Tassen gjør for å finne ham. Tunga henger formelig utav munnen på leseren før luken blir åpnet......NEI - Tassen var ikke bak gardinet heller! Leseren ville vært sønderknust om det ikke var for at det åpenbarer seg en NY sjanse når man vender over til neste side! Og igjen, og igjen, dingler leseren (som gjerne blir lest for framfor å lese selv) mellom skuffelse og enorm spenning!

Om huden og kroppen var mer utviklet hos leseren, ja om man var en "voksen mann" under samme omstendigheter ville svetten ha piplet! - og man ville kanskje risikert posttraumatisk lidelse av den positive sorten om det finnes noe slikt. Men i sine spede år, tåler en slike rystelser!

Og endelig - til slutt BLIR Tassen funnet! Ja, det er som om man kan puste etter lang tid under vann, blir gjenfødt (om man visste hva det betød), får kake, og har bursdag på samme tidspunkt - endelig er Tassen der!

Opplevelsen av denne thrilleren er selvsagt sterkt avhengig av hvor god den behjelpelige personen (eller "hjelperedskapet" ) som leser høyt er til å innleve seg i hver eneste setning ved toneleie; ja inn-i-mellom må det faktisk hviskes og om det gjøres rett; da står tilhørerens (som også er leseren, om ikke bokstavelig, han/hun er enda ikke lesekyndig, men kan gispe, gape og utøve vokaler med imponerende decibel) ører på slike stilker at man kunne brukt dem som linjaler, og øyner uten øyelokk.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Denne boka er delvis ei propogandabok fra 1930 som en amerikansk soldat fant (i elendig forfatning) i Tyskland, og tok tilbake til USA. Men mye er skrevet i ettertid. Den er ikke anbefalt for andre enn sånne som meg, som har lest mange, mange bøker om Adolf Hitler. Men for oss; er den ganske interessant. Men etter boka kom ut (hovedsakelig er dette en billedbok) har flere av bildene blitt publisert i andre blader og bøker. Men likevel er den lesverdig for Hitler-nerder som meg. Stort sett er jo alt propaganda, men likevel....meget interessant for meg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

De to som for sloss om å ha kaptein-lua, som gjorde at hele melkeskipet gikk på grunn og sank; det er et godt bilde på et av aspektene ved livet og samfunnet som Knut Hamsun meddeler her; menneskets grådighet for posisjon og lønn.
"Helten" (med alle sine skavanker) her bryr seg ikke om "lønn" han er det motsatte, frihet er nok lønn, mer enn nok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Harald AndersenAtmaningar hNils PharoRufsetufsaEivind  VaksvikIdaSimen "Boktimmy" IngemundsenMargrete Dyvik CardonaHelena ETone SundlandLailaLeseberta_23LeselenaAnniken BjørnesVannflaskeandrea skogtrø egganHilde H  HelsethLilleviGunillaEllen E. MartolTerje N Abuslandkjell kIngeborg GJan Erik  OlsenWenche VargasStine SevilhaugKjartanBeathe SolbergDolly DuckStig JohanCtinaHeleneAjiniakraMonica CarlsenBertykntschjrldTove Obrestad WøienHeidiTorill Elisabeth Revheim