Klikk på en bok for å skrive en omtale.

Viser 1 til 20 av 95 bokomtaler

Mikset tanker om denne. Med en gang, syntes jeg det var en glimrende anekdote om livet i Øst-Europa etter kommunismens fall. Men; det ble for langdrygelig, og etterhvert meningløst. Forfatteren hadde en glimrende plan, men ikke nok retning eller skrivekunnskap til en hel bok. Så det var trist at boka ikke ble hva den kunne ha blitt. En 50 siders ville vært nok her, ikke en hel bok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har innsett at jeg ikke kan skrive en fullverdig omtale av denne, så jeg valgte å la være. Men noen ord klarer jeg ikke å la være å slippe løs.

"Historske romaner" eller kombinasjonen av sakprosa og romaner.....det avskyr jeg. Til og med Edvard Munch boka av Bjørnstad (som et eksempel) klarer jeg ikke å forholde meg til.
Men jeg tok feil i min forut-bedømmelse av "Oostende 1936".

Det er ikke noe slikt her! Det er ikke "synsing" eller romantisering, det er en utmerket beskrivelse av Stefan Zweig og Jospeph Roth i 1936. For oss som har lest alt som finnes av de 2, vet vi at dette ikke er noen innbildning. Mange kildehenvisninger.

Dette er den beste boka jeg har lest, av de som kom ut i 2019. Veldig overraskende.
Veldig rørende. Og Joseph Roth.....som var et geni, i sin skriving "(Radetzkymarsjen" er en av de fineste romanen jeg har lest)......levde på andres nåde, spiste ingenting, han måtte bli overtalt av Stefan Zweig, mange ganger, for å bli med på lunch, 1 gang om dagen. Verden var død for Roth.

En gledig utgivelse.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Det er ikke mange bøker på norsk som omhandler første verdenskrig, i alle fall ikke i forhold til den andre verdenskrig. Kanskje én femtiende-del? Jeg har iallefall lest de som er å få tak i, og "Den Store Krigen" av Sørensen er den jeg regner som den beste oversikten/forklaringen/beskrivelsen av denne fæle eventen. David Fromkin's "Europas siste sommer" er også en meget vektig utgivelse, som konsentrerer seg mest om politikk og hva som skjedde bak kulissene, og han slår hull på mange av de feilaktige mytene som det stadig refereres til om hva som skjedde i 1914 til 1918 og hvorfor det skjedde. Men når det gjelder oversiktelig framstilling av hva som faktisk skjedde i de forskjellige deler av verden i disse årene, uten å gå "bak kulissene" er Sørensen den beste, mest objektive (uten å være kjedelig) framstillingen av første verdenskrig, på norsk, vel og merke.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

De 4 beste biografiene jeg har lest, har blitt skrevet av Ernst Pawel (Kafka) Roy Jenkins (Churchill), I.S.Kolloen (Hamsun) og Ian Kershaw (Hitler). Derfor hadde jeg store forventininger til denne boka, ettersom Europa i dette århundret interessererer meg; ikke bare krigen 1939-1945, men hele århundret. Hele sirkuset. Som la grunnlag for hvor vi er i dag.

Dette er en solid gjennomgang av de viktigste "valgene" statsledere gjorde i 1940-1941, og det er veldig bra å få møte en upartisk kilde (ja, det kan selvfølgelig diskuteres i det uendelige, men Kershaw bruker utallige kilder og synes ikke for meg å være pro-engelsk i det hele tatt). Men jeg må innrømme.....jeg brukte meget mere tid på denne boka enn de fleste bøkene jeg leser; jeg sovner etter 50 sider. Og hvis jeg ser mer objektivt på det er det fordi; Kershaw gjentar seg selv litt for ofte her. Brilliant sakprosa-forfatter, men han hadde ikke helt funnet sin form ennå. Enten dét, eller så er det at jeg har for mye av dette materialet allerede, og dermed vet for mye, på forhånd.

Konklusjon: Veldig bra lesning. Synd at jeg sovner etter 50 sider!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvor er Tassen? Pulsen stiger ved hvert forsøk Mor Tassen gjør for å finne ham. Tunga henger formelig utav munnen på leseren før luken blir åpnet......NEI - Tassen var ikke bak gardinet heller! Leseren ville vært sønderknust om det ikke var for at det åpenbarer seg en NY sjanse når man vender over til neste side! Og igjen, og igjen, dingler leseren (som gjerne blir lest for framfor å lese selv) mellom skuffelse og enorm spenning!

Om huden og kroppen var mer utviklet hos leseren, ja om man var en "voksen mann" under samme omstendigheter ville svetten ha piplet! - og man ville kanskje risikert posttraumatisk lidelse av den positive sorten om det finnes noe slikt. Men i sine spede år, tåler en slike rystelser!

Og endelig - til slutt BLIR Tassen funnet! Ja, det er som om man kan puste etter lang tid under vann, blir gjenfødt (om man visste hva det betød), får kake, og har bursdag på samme tidspunkt - endelig er Tassen der!

Opplevelsen av denne thrilleren er selvsagt sterkt avhengig av hvor god den behjelpelige personen (eller "hjelperedskapet" ) som leser høyt er til å innleve seg i hver eneste setning ved toneleie; ja inn-i-mellom må det faktisk hviskes og om det gjøres rett; da står tilhørerens (som også er leseren, om ikke bokstavelig, han/hun er enda ikke lesekyndig, men kan gispe, gape og utøve vokaler med imponerende decibel) ører på slike stilker at man kunne brukt dem som linjaler, og øyner uten øyelokk.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Denne boka er delvis ei propogandabok fra 1930 som en amerikansk soldat fant (i elendig forfatning) i Tyskland, og tok tilbake til USA. Men mye er skrevet i ettertid. Den er ikke anbefalt for andre enn sånne som meg, som har lest mange, mange bøker om Adolf Hitler. Men for oss; er den ganske interessant. Men etter boka kom ut (hovedsakelig er dette en billedbok) har flere av bildene blitt publisert i andre blader og bøker. Men likevel er den lesverdig for Hitler-nerder som meg. Stort sett er jo alt propaganda, men likevel....meget interessant for meg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

De to som for sloss om å ha kaptein-lua, som gjorde at hele melkeskipet gikk på grunn og sank; det er det perfekte bilde av hva Knut Hamsun prøvde å meddele; menneskets grådighet for posisjon og lønn.
Helten her bryr seg ikke om "lønn" han er det motsatte, frihet er lønn nok, mer enn nok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nå har jeg lest voldsomt mange bøker om Europa 1930-1950, så jeg stiller nok høyere krav enn de fleste. Men denne boka, i mine øyne, er puslete greier. Det er nesten hele tiden referert til andre bøker, og de eneste "inputs" fra forfatteren er tankesprang som "om Hitler hadde konsentrert seg om ubåter...…" noe som ville ha hatt mange økonomiske konsekvenser, og ikke vært gjennomførbart; Tyskland var på bristepunktet, økonomisk sett, hele 30-tallet.
Forfatteren motsier seg selv flere ganger. For eksempel når han klandrer Tyskland for å være for sent ute med operasjon Barbarossa, og senere skriver at Storbritannia skulle ha blitt gjort av med før andre operasjoner.
En annen ting som irriterte meg var den kjedsomme britisk-holdningen, med skjellsord av det tyske folk, og bravur av Montgomery.
Er glad jeg ikke kjøpte denne, men heller lånte på biblioteket.
Max Hastings, James Holland og Norman Davies er fortsatt mine favoritt-forfattere av verk som omhandler større deler av andre verdenskrigs gang, Andrew Roberts har ikke nok innsikt eller formidlingsevne til å skrive bok om et så omfattende emne.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er meget interessert i historie, og også, kanskje spesielt annen verdenskrig. Og har lest mye om disse årene. Så jeg jeg har/hadde ikke urealistiske forventninger til denne boka. Uansett, det var meget, meget, tørt, utalige oppramsinger av navn på bataljoner, divisjoner og personer, som egentlig er uinteressant, annet enn for arkivet. Syntes sidene var like trege som "Militærhistorie" magasinene, hvor enn ser for seg nerden på bibliotekets' mikrofilm-apparat, med firkantige øyne, som har fortapt seg helt i detaljene.
Antony Beevor får det OK til i et par av hans bøker, slik som Stalingrad og Berlin Nederlaget 1945, men det er kanskje alt. Max Hastings og Norman Davies er mye bedre historiefortellere, og de har egenskapen å reflektere over ting uten å være partisk, noe Antony Beevor ikke har.
Nå angrer jeg på at jeg fortsatt har 2 uleste bøker av Beevor i hylla; om det var like bortkastede penger som denne, blir det et slit å komme igjennom.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er bestandig en sjanse å ta, lese disse opptegnelsene fra andre verdenskrig, som ofte beskriver seg selv i et langt mer flatterende lys enn hva som hva som var tilfellet. Og i mye større grad når det gjelder russere, selvsagt! Og det er grunn til å tro at Otto Carius utelot en del (har lest om det, via andre kider enn denne boka) , men alt i alt er denne selvbiografien vel verdt å lese. Carius synes som en ærlig arbeidsmann, som var utmerket til hva han var sendt til å gjøre. Ingen interesse for politikk eller nazistisk tenkemåte. Veldig lettlest, men det mener jeg ikke på en negativ måte.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har av en eller annen grunn skydd disse bøkene av Marie Mamsun,selv om jeg har lest veldig mye om og av Knut Hamsun, kanskje på grunn av skuffelsen av hva hans sønner gav ut, særlig Tore Hamsun. Men Marie Hamsun......vel, man anklage henne for mye, når det gjelder renvasking av seg selv, i diverse skrifter, noe som har politiske årsaker, men hun kan virkelig formulere seg! Og uten at det er påtrengende; men slik at leseren kan konkludere selv.

Veldig fine beskrivelser hele veien. Det er språket som er blitt mer fattelslig etterhvert som tiårene går. Tilbake på 50-tallet kunne de beskrive tanker uten å ty til "og jeg bare...." "og han liksom....." uten å tilføre de nødvendige adjektivene som lar en hørende eller lesende sette seg inn i situasjonen.

Jeg kjøpte denne boka (brukt, den er fra 1959) etter å ha lest den siste biografien om henne, som var god. Synes at "Under Gullregnen" fortjener et nytt opplag.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

På frontcoveret står det skrevet "Skal du bare lese én bok av Modiano, les denne".
Det er nok ikke tilfeldig at de hinter om at en bare skal lese én bok av forfatteren. Kanskje det hadde vært bedre om skriften lød "Du trenger bare lese én bok av Modiano, det kan liksågodt være denne"

Nå har jeg lest alle hans bøker som finnes på norsk, tror det er 5 stykker. Den første jeg kom over "Gater i mørke" syntes jeg var orginal og noe besnærende. Så jeg fortsette å lese ham, da jeg håpte forfatteren hadde mere å bidra med. Men, sine kvaliteter i det estetiske til tross, og hans vaghet på beskrivelser (i positiv forstand, slik som Ernest Hemingway var så kjent for) gjentar Modiano absolutt alt, på nytt og på nytt, han har bare én "mal" og den holder han fast på, alle bøkene igjennom. Personene omtalt (eller objektivt beskrevet), gatenavnene og plottet (selv om det dreier seg om samme greia, med samme innfallsvinkel) er det eneste som endres.

"Gater i drømme" hadde den eneste vesentlige endringa i forhold til de andre, at den var enda mer "drømmende" slik at leseren ble nødt til å tenke og reflektere nesten helt fra scratch om hva som egentlig fortelles. Og hva en skal velge kring dette.

Om jeg hadde holdt meg til den ene boka, hadde jeg satt ham høyere, uten tvil.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Virkelig solid og interessant verk om Russland's spede start, gleder meg veldig til bind 2 og 3.

Jeg skrev til den utrolig dyktige forfatteren og spurte om når de neste bindene kom ut. Og fikk svar, For en gentleman. Og han holder på med dem, så de kommer. Men all researchen han må gjøre (saklig og korrekt som han er) tar det kanskje litt tid

Det var så facinerende lesning. Og man glemmer kanskje at det ikke bare Stalin og Hitler som var så barbarisk i historien. Jo de er ansvarlig for så mange millioner av liv. Men i middelalderen var til og med lederne med på de faktiske syke handlinger. De lagde til og med en sklie rett uti den islagte elven utenfor Moskva for å sende de uskyldige sivile ned, og utenfor hullet i isen sto soldatene og spiddet. Og Ivan den Grusomme elsket å ta del i torturen, personlig.

Men det er ikke bare bestialitene som er så interessant, jeg avskyr actionfilmer og skjønnlitterær vold. Men det er noe helt annet når det faktisk har skjedd.

Jeg hadde faktisk aldri sett det maleriet av Ivan den Grusomme der han har det hysterisk smertelige blikket, etter han oppdager hva han faktisk har gjort; drept sønnen med en jernstokk. Eneste personen han var glad i. Det er så rørende, og fælt, "hva er det jeg har blitt?"
Ilya Repin heter maleren. Så nå har jeg endelig fått en innrammet kopi på veggen. Problemet er at det knuser meg helt hver gang jeg ser det.

Går glipp av mye malerkunst-kunnskap, fordi det er litteratur og historie som er min lidenskap

Men tillegg til den uhyre bra boken, som må regnes som den definitive (for meg) boken om Russlands begynnelse, akkurat som Ian Kershaws Hitler-biografi og Roy Jenkins Churchill biografi, takker jeg han for dette maleriet (som pryder forsiden av boken)

Her en link til dette maleriet......kanskje det sterkeste maleriet jeg vet (som dessverre ble maltraktert i et galleri i Moskva av en gærning for 2-3 år siden, håper de får det restaurert)

https://en.wikipedia.org/wiki/Ivan_the_Terrible_and_His_Son_Ivan#/media/File:Iv%C3%A1n_el_Terrible_y_su_hijo,_por_Ili%C3%A1_Repin.jpg

Godt sagt! (8) Varsle Svar

En av de absolutt beste sakprosa-bøkene jeg har lest de siste årene. Jeg er vel kjent med Ukraina's historie gjennom -20 og 30-tallet, da jeg har en stor interesse for Russland, Ukraina og Sovjetunionen, uvisst av hvilken grunn. Men her var det likevel en hel del som var nytt for meg. Enkeltmenneskers historier, dokumenterte hendelser, levende beskrivelser uten at de blir sentimentale.....Anne Applebaum er uhyrlig god i sin skriving, research og kildebruk. Slik hun har bevist tidligere, med "Jernteppet" og "Gulag". "Rød sult" er en av de bøkene som gjør at en har lyst til å lese enda mer, kanskje av andre forfattere, om Ukraina, som ikke nødvendigvis handler om uhyrlighetene som har skjedd.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

I motsetning til de fleste anmeldere, synes jeg at disse første opptegnelsene av Gombrowicz er mye bedre enn hans siste. Witold er litt mer kritisk til hva han skriver her, og velger sine ord med mer omhu enn senere. Og, ja; jeg digger hans senere "dagbøker" også, men disse er noe jeg ikke orker å lese på nytt, i motsetning til "Dagboken 1953-1958". Det er litt som Sex Pistols.....det var utrolig tøft når man var ung, men etter det, blir det så anstrengende

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Leste denne for 2-3 år siden, og gjenleste den i denne uken. Dette er virkelig en utgivelse som Kafka ikke fortjener. Kafka skrev veldig mye (mesteparten var upublisert) og jeg forstår lett hvorfor han ikke syntes disse novellene var verdt og utgi eller verdt å fullføre. Jeg synes det er respektløst å gi ut dette! Eneste "novelle" som er verdt å lese er "Under byggingen av den kinesiske mur". Resten av boka.........gjør meg bare irritert. Hadde heller donert penger til disse forlagene enn å se dem utgi slike greier. (Solum forlag er et flott forlag, i andre henseende)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg hadde store problemer med Franz Kafka da jeg var ung, jeg klarte ikke å virkelig komme inn i hans marerittt-aktige fortellinger. Alt ble endret da jeg leste en biografi of ham, skrevet av Ernst Pawel (Kafka - et liv), som er enav de 5 beste biografiene jeg noensinne har lest.
Kafka skrev disse novellene i et mareritt. Søvnløs, syk og desillusjonert. De er ikke meningen å "forstå" i politisk eller intellektuell forstand. Om man gjør det; gratulerer! Men det er ikke der kvaliteten ligger. Om man (jeg) leser Kafkas noveller uten å analysere eller tenke noe utover hva jeg faktisk leser, gjør det hele et mye mer fantastisk inntrykk.
Når det gjelder Ernst Pawel''s biografi; så burde norske forlag virkelig gi den ut på nytt. Veldig viktig bok, og virkelig fin. Du verden, for en ulykkelig fyr Franz Kafka var. Sultekunstneren.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Har stor interesse for Edvard Munch og stor respekt for Ketil Bjørnstad. Men denne boken var uleselig for meg, kanskje det bare er jeg som er for streng. Men slike hybrider av biografi og skjønnlitteratur gjør at jeg får piggene ut med en gang. Beskrivelser av hva Much "følte" når han sto å så ut av vinduet eller når han møtte en spesifikk dame.....det er ikke noe som noen kan vite. I så henseende foretrekker jeg Dag Solstad's opposisjon mot "historiske romaner" som han legemliggjorde gjennom "Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896". Den var uleselig (for meg), men ideén bak den tiltaler meg.
Noe av den samme avsmaken for Bjørnstad's "Edvard Munch" har jeg også når det gjelder hans bok om Mozart. Synd, for Bjørnstad er en brilliant pianist, og hans bøker om seg selv (70-tallet, 80-tallet, etc) er ordentlig fine.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Å gyve løs på en slik murstein av en bok, som omhandler et så digert tema som den andre verdenskrig, når jeg allerede har lest hundrevis av bøker om denne tiden, som hver og én omhandler mer bestemte aspekter, personer eller hendelser, syntes litt absurd for meg. Men etter å ha lest de bøkene av Norman Davies (Warzawa 44 og Europa i Krig) som omhandler andre verdenskrig, skjønte jeg at det faktisk er mulig å komme med "ny" informasjon og interessante enkelthistorier, uten at det bare blir oppramsinger, statistikk etc.
Jeg synes Max Hastings' bok er enda bedre enn Norman Davies "Europa i Krig" , og enkelthistoriene trenger ikke vike for de store linjene.
Kapitellet om invasjonen av Norge er bare på 10 sider, men i motsetning til alle andre kapitlene, er det faktisk meget humoristisk skrevet, ihvertfall oppfatter jeg det slik. I Øst Europa var det rene slakteriet, mens her i Norge ble det for ekspempel flere protester i Stortinget (da tyskerne var på anmarsj) da noen foreslo å sprenge broene, for å gjøre det vanskeligere for tyskerne. "Da ville man ødelegge verdifulle arkitektoniske verker!" lød protestene, som ble tatt til følge.
Franskmennene og britene som ankom vestlandet, besto for det meste av forfyllede, fattige ungdommer, som drakk seg sanseløse og prøvde å sjekke opp norske damer. Skuddvekslinger hendte i fylla, og mange tragiske kollisjoner hendte grunnet at franskmenn og briter ikke klarte å bli enige om man skulle kjøre på venstre felt eller høyre.
En av setningene som også fremkalte latter, dog enn så tragisk, var en rapport fra en Russisk kommandør, etter tyskerne satte i gang operasjon Barbarossa; han meldt, lakonisk, til Moskva: "Det eneste som er igjen av 6. geværbataljon er navnet!"
Har mer sans for Max Hastings enn den kanskje enda mer "kjente" og solgte Antony Beevor.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Til og med jeg, som er veldig interessert i russisk historie, orket ikke å fullføre denne. Halvveis, la jeg boka vekk. Montefiore introduserer oss for nye skikkelser, før han plutselig forlater dem og går over til en annen epoke. Tørt skrevet, og uoversiktelig. Det var deler som var givende, men alt i alt, var det en rotete presentasjon.

Mine favoritt-bøker om Russland er Halvor Tjønn's "Russland blir til", Peter Normann Waage's "Russland er sitt eget sted", Morten Strand's "St Petersburghistorier" samt Montiefiores biografier om Stalin og Applebaums bok om Gulag.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Finn Arthur JohansenIngunn STorill Elisabeth RevheimSimen "Boktimmy" IngemundsenBertyHeidi BAnne-Stine Ruud HusevågEster SKaramasov11Hilde H  HelsethRisRosOgKlagingSolsiljehusmorSivBerit B LieBabynemiiJosefinemoiraJune PlutonikakntschjrldJan Erik  OlsenIngeborg GStine SevilhaugDiddiJan-Olav SelforsAnjaØyvind BjørnerudHilde SSyntaksfeilMartinenWencheBjørn BakkenAkima MontgomeryvaskeklutRune SNorahAnettesveinErikLibraritas v