Hjelpe meg, for en kjedelig bok! Hadde tenkt å lese ferdig, men ga opp etter 250 sider.

Vilter bygdeskrøne fra Hedmarken om kunstig intelligens som tar feste i en leirklump.

Jeg måtte legge fra meg denne etter 270 sider. Pompøs og skravlete bok skrevet av en beleven journalist som sveiper innom dekadente middagsselskaper i europeiske kulturbyer mens andre verdenskrig foregår utenfor. Kjedelig og irriterende.

Dette er i prinsippet en interessant bok, men svekkes veldig av den raljerende stilen til Rognlien, som har skrevet det meste her.

Svulstige opptegnelser fra en surpomp.

For lang, for «flink».

Sympatisk og velmenende, men:

• Dette er gjort bedre før av blant andre Paul Berman, Nick Cohen, Jens-Martin Eriksen & Frederik Stjernfelt, Kenan Malik og Flemming Rose.

• Boka virker som hastverksarbeid uten en redaktør som sikrer kvalitet. Dårlig norsk med altfor mange anglisismer, feilstavede navn og manglende research (Caroline Fourest var journalist, ikke tegner i Charlie Hebdo).

En i prinsippet viktig og relevant bok om totalitær statlig religionsutøvelse, men dessverre dørgende kjedelig å lese. Jeg ga opp etter 100 sider.

Don't believe the hype. Solid bok, men slett ikke noe oversett mesterverk.

En særdeles opplysende og viktig bok om motstanden mot lokale varianter av islamisme (eller muslimsk fundamentalisme som forfatteren insisterer på å kalle ideologien) i ulike land: Algerie (der Bennoune har sine familierøtter), Pakistan, Afghanistan, Egypt, Mali m. fl. Universelle menneskerettigheter ligger i bunnen av forfatterens engasjement.

Bokelsker Mohamed Abdishazan har omtalt boka grundig og godt på Verdidetbatt: Fundamentalismens ofre og motstandere.

Les!