Tekst som har fått en stjerne av Trude-Sofie:

Viser 1 til 13 av 13:

Og rå som bare tjusan.Syns nesten (ikke bare nesten forresten) at den var ganske så ekkel til tider. Ble nesten kvalm. Men spennende, ja, boka er vond å legge fra seg. Men jeg syns likevel at Snømannen var mye bedre. Den leste jeg ut på en natt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det gikk opp for henne at en ikke behøver å elske sine foreldre, selv om det sto i Bibelen. Men en skulle la dem få leve i den verden de var, uten å trå på dem. Og hun bestemte seg for at foreldrene måtte gjøre seg fortjent til kjærlighet, ellers kunne de ingen få. Da fikk de greie seg med den de hadde skaffet seg selv.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tora er ei sånn ensom, stille jente som forstår alt, selv om ingen forteller henne noe. I Det stumme rommet er hun blitt eldre. Nå som Tora er konfirmert og nærmer seg å bli en kvinne forstår hun også mer, og skammer blir større for hver dag. I det stumme rommet har skyggene vokst siden sist, og selv om Tora har fått flere venner på realskolen og ingen vet hun er en ”tyskerunge”, er ikke alt helt greit.

Selv om man skulle tro at det er stefaren som er den onde i denne fortellingen, er det ikke han som er verstingen i mine øyne. Ingrid. Mora til Tora. Jeg blir så sint. Tora bøkene rører i dypet i meg. Jeg ler og griner om enn annen. I den første boka kommer Sol og Tora ut for ett i slagsmål med to av guttene fra Væren, og de vant med overmål. Jeg lo så jeg grein i flere minutter. Måtte ta pause i lesinga. Så for meg lille Tora som så svart og gå til angrep med melkespannet. Og når Tora ikke kunne forstå det ikke var bedre skikk på prest-hesten som for på hoppene måtte jeg ta en pause og le der også. Bøkene fyller meg med varme, isende kulde, angst, raseri, regn, ett buldrende uvær, latter, ett sug etter en varm kopp kakao. Jeg kan ikke beskrive Tora bøkene som noe annet enn vakre. ”Aldri slappe av, alltid vokte seg. Bevegelser, ord, minespill..” Stakkars Tora. Wassmo er så flink til å skrive, jeg forstår ikke hvordan noen får det til. Når jeg leser tar jeg meg selv i å tenke ”Ja, sånn er det! Akkurat sånn!” Så glad jeg har blitt i Tora!

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Grotesk og fantastisk! Dette er første boka jeg har lest av denne forfatteren, og jeg lurer på hvor tar han det fra! Veldig godt fortalt og beskrevet om to forskjellige jenteskjebner som tilslutt møtes, og hva som skjer med personer som kanskje er litt på siden av det som skjer ellers i samfunnet.

Boka er skrevet så bra at jeg ikke klarte å legge den i fra meg! Tre dager, og så ferdig. Sitter med hjertebank enda, etter å ha lest de siste 150 sidene i ett. Har virkelig lyst til å lese mer av denne forfatteren, især i og med at to eldre kommentarer til denne boka fremhever en annen bok som den beste av denne forfatteren. Gleder meg!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Nok en perle av John Ajvide Lindqvist. Uten vampyrer og zombier denne gangen. Men med ondskap, svensktoppar, Idol og Allsång på Skansen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Der "eselet så..."(http://bokelskere.no/bok/eselet-saa-herrens-engel/174575/ )litteraturens svar på den pianodrevne og bibelske musikeren Nick Cave er "Bunny Munros død" det fuzzdrevne sideprosjektet Grindermans bokbror. Begge med "fitte i fokus", men der Grinderman synger sin "no pussy blues" er det langt fra Bunny Munros problem. Tittelpersonen i boka er en motbydelig type, med overdreven tro på seg selv. En fyr som dras så langt at man kan ende opp med å mislike hele opplegget. Likevel er boka ganske okay. På sin egen Nick Caveske måte. Mørk og dyster, men likevel med en dose rettferdighet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Helt enig i det Hiild skriver. Jeg grudde meg litt til å lese denne boka fordi jeg trodde den ville være delvis frastøtende pga "mye spying" som noen har bemerket. Sannheten er at det var en fantastisk lettlest historie som fenglset meg fra første side. Jeg leste den ut på ei helg, klarte ikke legge den fra meg. Innblikkene i livet bak jernteppet og også problemstillingen med å være halvt estisk (og ufrivillig "sovjetkvinne") og halvt europeisk, var svært besnærende. Fikk mye å tenke på, bl.a. om vestlig kroppsideal (nok en gang, men på en ny måte). Anbefales virkelig.

PS: Jeg synes ikke bakteksten på coveret presenterer boka på en god måte. Det er mere treffende det du finner på Oksanens hjemmeside: "The lives of three women of different generations and societies – grandmother, mother, and daughter – serve as the uniting force of a highly unusual and powerful epic narrative. In depicting the lives of Sofia, Katariina and Anna, whose lives unfold in communist Estonia, capitalist Finland, or both, Oksanen lets the entire 20th century flash before our eyes, while retaining a loving but firm grip on her characters and the bond between them. Stalinin lehmät is Oksanen’s inexorable showdown with the hypocrisy of it all; with the power of shame and feeling second-class, the harsh divide between East and West, the impossible feat of being a woman".

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jer har også hatt denne på lista, og nå etter å ha lest den ferdig er jeg enig i dine vurderinger. Sterk formidling av rike lands raseringer i u-land, og hvordan naturressursene ødelegges. Det er nok dette som er budskapet, og dermed rettferdiggjør de usannsynlige tilfeldighetene som gjør at det dukker opp rikelig med penger som finansierer hele opplegget. Etter min mening er det langt fra tidenes beste norske bok, men den er leseverdig og godt skrevet. Og som sagt, budskapet er viktig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Etter å ha lest om Bunny Munro så sitter jeg igjen med samme følelse som etter å ha lyttet til musikken til Nick Cave. Rått, mørkt og brutalt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dette er ny, nordisk litteratur. Det er lenge siden en roman har grepet meg så mye som "Stalins kyr". Flere ganger var fortellingene direkte avskyelig i sin intensitet, så langt inne i teksten var jeg. En STOR kvinne!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg spurte en svensk kompis, og han trodde det kunne være en for direkte oversettelse via svensk. På svensk brukes sten- for å forsterke noe, som når vi sier kjempe-, feks stenhårdt. Han sa at på svensk ville "stenfinsk" ha vært "veldig finsk".

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Elsker denne boken. Nick Cave klarer på en fantastisk måte å male et bilde av en virkelig kvalm og avskylig mann - og skildrer denne karakteren så fantastisk at du ikke kan gjøre annet enn å le. Tragikomikk på sitt beste. Og jeg kommer aldri, aldri til å klare å spise en BigMac... noen gang.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Boka er kanskje ikke spesielt godt skrevet, og fungerer ikke perfekt som roman betraktet... Men fy søren som jeg grein mens jeg leste den :-) Veldig mye gjenkjennbarhet her. Forfatteren har blitt kritisert for å syte og klage, men det synes jeg vel egentlig man må ha lov til i blant. Alle kan ikke tenke på hvor mye verre fattige barn i Afrika har det, hele tiden. Og å være fri til å velge (slik vi er her i Norden, stort sett) kan også innebære en tung bør å bære, på sitt vis. Ikke verdens beste bok, men jeg anbefaler på det sterkeste å lese den likevel!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Bjørn SturødBrit HonningsvågBjørg Marit TinholtKarin BergDemeterTine SundalSigrid Blytt TøsdalJohn LarsenTor Arne DahlRune U. FurbergAlice NordliAnn ChristinLeseberta_23BertysiljehusmorStig TMonica CarlsenInger-LiseGrete AmundsenKjell F TislevollTorill RevheimLisbeth Marie UvaagMarianne MHilde VrangsagenWilliam BillisonSraDevoralibrosBeathe ArnesenReidun SvensliMarit AamdalTor-Arne JensenNora FjelliBjørg RistvedtSolBookiacVibekeSigrid NygaardTone Maria JonassenLailamgeDolly Duck