Uten tvil en viktig bok. Sjokkerende. Interessant. Trodde jeg visste det meste rundt historikken, men her var det en del jeg ikke var klar over. Veldig aktuell bok, spesielt nå. Men hard kost. Noen vil vel peke på noe slagslide - men det som er fakta, bør så absolutt frem i lyset - uansett hvilken "side" det kommer fra.
Grei krim, uten den store spenningen.
Nok en god krim med god driv av denne forfatteren.
Man velger uansett hva man gjør. Å ikke gjøre noe i det hele tatt er også å gjøre noe. Livet er en konstant framoverbevegelse gjennom en uendelig mengde veiskiller der man må ta den ene eller andre retningen.
En annerledes og ikke helt urealistisk krim. Dette er en krim som handler om politisk spill. I situasjonene vi står i i dag føles den mer aktuell enn noen gang.
Storslagen! Den er spennende igjennom hele. Den er i Ken Follett stil helt fantastisk! Anbefales
En bok som viser mullghetene for den endelige krigen, den med atomvåpen. Jeg sier ikke mer, men gir boka en sekser.
Alt fungerer i denne! Komposisjonen, karakterene, handlingen, universet. Alt!
Dette er noe av det beste jeg har lest på lenge. I utgangspunktet er jeg ikke så stor fan av sci-fi, men det var helt til jeg leste denne. En god og intelligent historie med noen helt nydelige karakterer.
Noen ganger kommer man over bøker som man bare gleder seg til å komme hjem til for å lese videre i; dette er en slik bok.
Soleklar 6-er!
Av og til blir man mørkredd når man ser hvordan unge mennesker kommuniserer med hverandre. De bruker ikke språket. De tror at man er utrivelig hvis man ikke skriver smileys og tre utropstegn. Av og til dropper de ordene helt og sender bare ubegripelige bilder til hverandre. Det virker som det pågår en slags infantilisering av det svenske skriftspråket som man virkelig ikke bare kan legge skylden på tenåringene for ........
De hadde trådt inn i et liv fullt av bekymringer, for mat, for klesvask, for barnesykdommer. De samme kvinnene som trodd de aldri kom til å ligne på mødrene sine, overtok nå stafettpinnen etter dem, men med mer letthet i tilnærmingen, en slags freidighet som lesningen av Det annet kjønn og slagord som Moulinex frigjør kvinnen oppmuntret til, og i motsetning til mødrene nektet de å se noen som helst verdi i det de likevel, uten at de helt visste hvorfor, følte seg forpliktet til å gjøre.
Vi syntes ikke noe om at kroatene, kosoverne og så videre drepte hverandre som villmenn i stedet for å følge vårt eksempel. Vi følte ikke at vi tilhørte samme Europa som dem.
[...]
Det som skjedde i Rawanda, hadde vi enda mindre lyst til å sette oss inn i, det var jo umulig å forstå hvem av hutuene og tutsier som var gode og onde. Å tenke på Afrika hadde alltid vært utmattende.
Jeg er bibliotekar. Bibliotekarer vet alt.
Jan-Erik Fjell "Gjemsel"
En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han tror på: ondskap
Mange har ventet på ny bok fra Jan-Erik Fjell med Anton Brekke i hovedrollen, og endelig er den her. Boka er i samme stil som de foregående, der forfatteren nøster opp både en gammel og en ny sak. Men hva har sakene felles?
Boken er godt skrevet, i kjent Fjell-stil, men er likevel ikke forfatterens beste bok. I «Gjemsel» kommer Magnus Torp nærmere Anton, men jeg savna noe mer om Nathan Sudlow, og jakten på gjerningspersonen ble i overkant kaotisk. Boka er veldig lettlest, jeg leste den ut på to dager. Jeg likte nok den forrige, «Lykkejeger», bedre, men jeg ser frem til neste bok fra Jan-Erik Fjell, og anbefaler absolutt «Gjemsel» videre.
Karakter 5.
Etter en fantastisk start på serien, nølte jeg litt før jeg gikk løs på 1968 (pga. anmeldelser her inne). Men hekta som jeg er på JG, kunne jeg ikke la den ligge. Med lave forventninger gikk det bra. Ble litt skumlesing. De som dreper drømmer ... er litt det samme. Rettsreferatene på slutten var traurige saker!
Syns serien har endret seg fra familiekrønike til selvbiografi om JGs harde år, og er derfor meget skeptisk til fortsettelsen. Noen som har lest den allerede?
Jeg vet ikke helt hva jeg forventet da jeg plukket opp denne, men jeg tror den overgikk forventningene. En gud, hans lærlinger, et meget spesielt bibliotek, interessante karakterer, jordens og universets undergang. Denne må dere sjekke ut!
"Ah, Carolyn. You're louder and clumsier than ever. You'll be a real American soon."