Tekst som har fått en stjerne av Rune U. Furberg:

Viser 1 til 6 av 6:

En herlig bok av Fauskanger! Denne er spennende, morsom og veldig interessant. Det er vanskelig å legge fra seg boken da man først har begynt å lese. Språket som blir brukt i boken passer utmerket og humoren som blir brukt passer perfekt!

Har begitt meg ut i hans andre bok om Oscar, "Skarlagenssalen", og synes denne holder like god kvalitet!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hehe... Dine rettelser var på sin plass. Hovmod står for fall og så videre.

Har nå lest rundt halve boka, og syns historien er svært spennende. Er midt i en eksamensperiode, så må begrense lesing som kun er for moro skyld, men har mest lyst til å lese videre. Sånn sett skal jeg ikke klage - til tross for noen språkfeil mener jeg at boka er god.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I Dagbladet sist lørdag (13. desember 2014) skriver Fredrik Wandrup om Bringsværds forfatterskap i anledning forfatterens 75-årsdag og utgivelsen av et utvalg av Bringsværds tekster under tittelen "Tilfeldighetene er våre venner". Samlingen er redigert av Anders Heger. Wandrups omtale bærer tittelen "10 fordeler med Tor Åge". Selv har jeg på langt nær lest nok av Bringsværd til å uttale meg om "høydepunktene i hans forfatterskap" - men det jeg har lest, har jeg hatt stor sans for, og "Tilfeldighetene er våre venner" står nå på ønskelisten min!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

jeg tror ikke du er den eneste som mener det :) Personlig syns jeg nok dette er den svakeste boka i serien. Og terningkast fire er vel egentlig ganske bra :) Hvis du har lest de siste bøkene i serien, vet du at det som skjer i denne boka er viktig senere i serien. Jeg syns det er helt fantastisk hvordan små ting som skjer i tidligere bøker, blir viktige for senere bøker. Dette syns jeg Rowling gjør fantastisk, hun har virkelig planlagt (nesten) alt fra bok en.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Imponerende debut!

Karl Ove Knausgård (f. 1968) debuterte med romanen "Ute av verden" i 1998, en bok han mottok Kritikerprisen for, og senere også Bjørnsonstipendet. Senere har han utgitt bøker som "En tid for alt" (2004) og "Min kamp"-bøkene (2009 - 2011). Felles for samtlige bøker han har skrevet, er at han hele tiden har blitt møtt med mye begeistring - inntil kritiske røster tok til motmæle da Min kamp-suksessen tok av.

Nå har jeg omsider fått lest "Ute av verden", en bok jeg har hatt stående i mine bokhyller i et par års tid - kanskje mest av alt fordi Min kamp-bøkene trengte denne til side. Da jeg fant lydbokutgaven på biblioteket, bestemte jeg meg for at nå måtte jeg omsider få lest den!

Boka handler om den 26 år gamle Henrik Vankel som i 1996 reiser til Nord-Norge for å jobbe som lærervikar. Planen er at han skal bli der i ett år. Han bor på hybel i førsteetasje hos et lærerektepar, og vi forstår i grunnen nokså snart at det ikke er mye som skjer mellom ektefellene som Henrik ikke får med seg. Ekteparet kan ikke få barn, og dette går på forholdet løs.

Henrik holder seg stort sett for seg selv. Han har ikke lett for å komme i kontakt med andre voksenpersoner. Sånn sett trives han best blant sine 13 år gamle elever. Kanskje er han litt umoden selv, der han må innta store mengder alkohol på fest for å føle at han kan slappe av og være seg selv? Da er han til gjengjeld veldig med, og noen ganger også litt for mye. Etter hvert begynner han å føle en dragning mot en av elevene sine. 13 år gamle Miriam er så vakker i all sin uskyld, så deilig og uimotståelig, og henne blir Henrik så forelsket i at han ikke lenger klarer å skille mellom hva som er rett og hva som er galt. Det han imidlertid skjønner er at han må være forsiktig, fordi det vil vekke vemmelse hos bygdas folk dersom de skulle få greie på dette. Han forstår også at dette kan få ham opp i seriøse problemer.

Det viser seg at også Miriam er forelsket i Henrik. Og når hun begynner å komme på besøk hos Henrik, trenger vi vel ikke så mye fantasi for å skjønne hvilken vei det bærer hen ... uten at jeg skal røpe så veldig mye mer av handlingen. I tilbakeblikk får vi vite hvordan Henriks mor og far traff hverandre, og hvilke vilkår han vokste opp under. Her beskrives en barndom så fylt med skam og skyldfølelse - for å sitere teksten på bokas smussomslag - at de siste brikkene faller på plass, som viser hvorfor Henrik er den han er.

"Ute av verden" er en historie som det er ekstraordinært interessant å lese i lys av "Min kamp 4" og debatten rundt forfatterens innrømmelse av at han kysset en av sine 13 år gamle elever mens han selv som ung mann var lærervikar i Nord-Norge. Og spekulasjonene rundt hva som er selvopplevd og hva som er fiksjon, har vel egentlig aldri stilnet, selv om forfatteren selv insisterer på at selve handlingene i boka "Ute av verden" ikke har hatt noe å gjøre med hans egne opplevelser. I dette tilfellet kan man vel si at i den grad man alltid lurer på hvor mye en forfatter bruker av seg selv i sine bøker, så sitter vi på en måte med "fasiten" i dette tilfellet. Kanskje er boka et uttrykk for tanker rundt hvordan det kunne ha gått dersom han hadde levd ut sine egne følelser den gangen han selv befant seg i en lignende situasjon med fascinasjon for en av sine mindreårige elever.

I "Ute av verden" møter vi en ung mann som må drikke seg til mot for å våge å nærme seg kvinner på sin egen alder, han har et anstrengt forhold til sin far, som også er lærer, og han kommer fra Kristiansand. Som forfatteren har Henrik en eldre bror, moren bor utenbys et halvt års tid for å studere og faren ber ham som 16 åring flytte ut til et hus han disponerer i mellomtiden. Det er i det hele tatt så mange likhetstrekk mellom forfatterens egne levde liv og det han skriver om at det er nærliggende å tenke på Agnar Mykle. Mykle var en forfatter med gudegaver hva gjaldt skrivekunsten, men som var ute av stand til å dikte og lage fiksjon. I stedet hentet han inspirasjon fra sitt eget liv og menneskene rundt ham - noen ganger så gjenkjennelig at dette vakte avsky i hans samtid. Knausgård går aldri så langt, men parallellene til Min kamp og reaksjonene fra en del av familien og også nærstående, er slående. Men der Mykle ikke var ærlig om hva han gjorde, har Knausgård stått for det han har gjort og ikke dekket noe til - i Min kamp-bøkene, vel og merke. I "Ute av verden" er det annerledes, men i så måte er det kun ham selv han utleverer.

Jeg likte del I i boka, den som handlet om den unge Henrik Vankel i Nord-Norge, aller best. Dette utgjorde den første tredjedelen av boka. Deretter følger del II om foreldrene hans - Ingrid og Harald - og om hans oppvekst, mens del III (den siste halvparten av boka) er noe mer forvirrende og frem og tilbake i tid. Jeg opplevde også mange av preferansene til litteraturen, som noe forstyrrende - i motsetning til i Min kamp-bøkene hvor dette nettopp var noe jeg satte ekstraordinært stor pris på. Det er imidlertid mulig at det hadde vært lettere å forholde seg til disse tekstene dersom jeg hadde lest papirutgaven av boka og ikke lydboka. For øvrig vil jeg understreke at denne boka ikke handler om pedofili, selv om det er tale om forelskelse mellom en 13 årig jente og en 26 år gammel gutt/mann. Jeg har tenkt litt på hva det er som gjør at jeg aldri følte at det var noen dybde i de følelsene disse to hadde for hverandre. Kanskje hadde det rett og slett å gjøre med at forholdet var og ble umodent, og dermed ikke kunne ha noen dybde? Eller at Knausgård ikke har klart å dechiffrere hva som kan tenkes å skje mellom to mennesker når aldersforskjellen er så stor? En annen ting jeg hadde forventet var en mer ung fortellerstemme. I stedet fikk jeg en følelse av at det var en godt voksen, litt eldre mann som formulerte tankene sine, slik jeg-personen i boka gjør. Antakelig er det dette som i sin tid fikk en del kritikere til å rose boka opp i skyene - mens altså jeg føler at jeg-personen ville ha blitt mer levende og autentisk dersom han ikke hadde vært fullt så stiv og formell. På tross av mine innvendinger er dette en imponerende debut-bok både hva gjelder det litterære og det innholdsmessige. Når jeg likevel ikke gir mer enn terningkast fem, er dette pga. del III, som jeg synes haltet noe i helheten. Dessuten kunne boka med fordel ha vært kortet noe ned, særlig i del III.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Definitivt Klaus Hagerups beste bok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Tore OlsenMonica CarlsenTanteMamieSissel ElisabethJan-Olav SelforsTone SundlandSverreTrineSynnøve H HoelBertyGro-Anita RoenHanne MidtsundNorahLisbeth Kingsrud KvistenLailaHarald KÅge JakobsenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudIngvild SMonaBLTorill Elisabeth RevheimAnniken Røilleser42Silje HvalstadAstrid PedersenBeathe SolbergTine SundalDolly DuckBokambulansenRisRosOgKlagingLars Johann MiljeIdaGrete AastorptuhamreIngunnJAjiniakrasiljehusmorPi_MesonAlice Nordligretemor