Tekst som har fått en stjerne av Teuta Dibrani:

Viser 1 til 20 av 67:

Jeg flytter et sted hvor jeg aldri før har vært.
Jeg flytter hjem.
En ny bok; et fremmed sted.
En ny bok; et nytt hjem, ubeboelig, som alltid.
Jeg reiser hjem til et sted jeg aldri før har vært.
Du er kanskje mest fremmed når du er hjemme.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Det var en bok, som kom til meg da jeg trengte den mest. Den ga meg så mye styrke og har blitt en uforglemmelig bok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bloggen til Linnéa Myhre, som nå er avsluttet, har vært en av mine favorittblogger. Jeg har digget sarkasmen, alle sparkenne i hytt og vær mot alt hun ikke liker (som er omtrent alt bortsett fra taco og mammaen hennes), galgenhumoren og ærligheten. Jeg fikk også med kommentarene til serien La Linnéa leve som gikk på NRK nett-TV i fjor vinter, hvorav mange kommenterte at var det ikke bare å skjerpe seg, trengte hun å være så sur, hva vet hun om livet, hun er bare tjueén år, get a grip, livet er verre for andre, du har ikke noe å klage på. Det tenker jeg ofte selv når folk griner over småting. Jeg tenker det når jeg ser jentene på Top Model grine etter at de har fått klippet av alt håret sitt (noe jeg forøvrig gjorde selv da jeg var seks år og mamma hadde lovet meg at vi bare skulle klippe litt av luggen, men sagt noe annet til frisøren; selv om jeg riktignok da gråt av at hun hadde løyet og lurt meg, ført meg bak lyset, ikke fordi håret var blitt kort), for å nevne et eksempel. Noen ting er faktisk små.

Andre ting er ikke små. Selv om man tilsynelatende har alt, kan livet være deprimerende og meningsløst. Jeg kjenner på den selv med jevne mellomrom, men fortsetter likevel fordi jeg klarer å lage en mur hvor jeg bak den stuer det faktum at livet er meningsløst (fordi det er den jo) så jeg slipper å la det ta helt over tankesettet mitt. Ikke alle klarer det. Det er såvidt Linnéa klarer det. Hun har selv sagt at boka startet som et selvmordsbrev. Hvor den slutter å være det, vet jeg ikke. Kanskje det er da hun bestemmer seg for å gå til psykolog, for det gjør hun, hun begynner å gå til Finn. Slik begynner boka som følger henne og spisefortyrrelsen gjennom et år. Den sarkastiske tonen fra bloggen er tonet ned, men fortsatt er hun gjenkjennelig. Hun kommer med en refleksjon over ordet 'hverdagslykke', sier hun ikke forstår den, for hvordan kan en kaffekopp være lykke, er den ikke heller en glede? Noe mindre en lykke. Som om lykke er noe vedvarende, noe som varer lenger, noe større. Siden skriver hun om hvordan hun ser over et visst landskap og føler et øyeblikks lykke ved dette synet, ja, virkelig et øyeblikks lykke, for i neste sekund, når hun går derfra igjen, er alt som før. Så hva er lykke?

I serien La Linnéa leve prøver Linnéa en ny ting for hver gang i et forsøk på å føle seg bedre. I en av episodene tar kameraten hennes henne med på healing, og skeptiker som hun er, funker ikke det. Hennes livsgledeskala som går fra 1 til 10 stiger aldri over 5 (som jeg kan huske, kanskje ikke dét en gang), og høyest stiger den i den episoden hvor hun rir på hest og i den episoden hvor hun går tur i fjellet. Det er helt logisk for meg, og det er forresten gjort vitenskapelige studier på at psykisk syke føler seg bedre sammen med dyr og av å være i naturen. Akkurat som forventet, sa en venninne til meg, som forøvrig også syntes det var unødvendig av programmet å rakke ned på alternative behandlingsmetoder, yoga, healing o.l., mens jeg sa at pfft, hva skal vi med dét når så basic ting som å bare være sammen med dyr og ta en tur opp et fjell funker best. Men om det nødvendigvis er lykke, er et annet spørsmål.

Jeg har lest svært mange (mer eller mindre selvbiografiske) erindringsromaner om jenter med spisefortyrrelser, og de fleste suger. De fleste suger på den måten at de fort fokuserer på bare sykdommen, det blir ofte som å lese i en legejournal eller en pensumbok i psykologi, mens mennesket bak forsvinner. Det føler jeg ikke skjer i Linnéas bok. Hun forteller ikke bare om at det er to ting som besetter henne: mat og det å få tiden til å gå raskest mulig. Hun forteller om sparkesykkelen som hun transporterer seg rundt med. Hun forteller om hvor glad hun er i sin mor. Hun forteller om pakken som kommer fra USA. Hun forteller om at hun skal dra til Costa Rica og at hun gleder meg, selv om det blir med det, hun skriver aldri noe om hvordan det var på turen. Dette er i slutten av boka, og her synes jeg det går for raskt, som om hun har skyndtet seg litt for å bli ferdig og nøste opp trådene. Jeg har lest flere omtaler av boka hvor omtalerne har ment at Linnéa fokuserer for mye på seg selv og for lite på hvordan menneskene rundt henne forholder seg til henne og hva hun snakker med Finn om. Det synes jeg er irrelevant. Boka handler om henne, det er ikke en tittebok for nysgjerrigper-er. At den handler så mye om hva hun gjør når hun er alene, om vanene hennes som hun må holde (hvis ikke er det krise), om hva hun planlegger å gjøre til de nøyaktigste tidspunkt, og om hva hun tenker, forsterker bare bildet av hvordan det ofte er når man lider av en spisefortyrrelse, og også en slags følelse av forlatthet, fravær. Selv om det finns folk som bryr seg om henne, for eksempel hennes mor, som, når Linnéa sier at hun vil dø, sier at i så fall skal hun (moren) dø med henne. Det er vanskelig å si om det er boka alene som klarer å fortelle hvordan forholdet dem i mellom er, eller om jeg noen ganger leser inn det jeg tidligere har lest på bloggen til Linnéa, men jeg velger likevel å påstå at ut av det lille i boka som Linnéa skriver om sitt forhold til moren, får vi likevel vite en del. Om ikke mye, så nok.

Jeg liker også at bokas forfatter ikke prøver å lage et utgangspunkt for spisefortyrrelsen, dvs. en såkalt begynnelse. Det var da den begynte, etterfulgt av hendelsesforløpet siden den gang, men at den fokuserer mer på nåtiden, dog med noen tilbakeblikk til hvordan sykdommen har vært tidligere. Altfor mange bøker om spisefortyrrelser prøver å finne en løsning i Freud-style: noe skjedde i barndommen som har skylda. Det trengs ikke her. Evig søndag har verken en klar begynnelse eller en klar slutt, det er rett og slett en skildring av et år, en evig søndag.

Godt sagt! (20) Varsle Svar

Ikke si det. Jeg vet

Ikke si det. Jeg vet
det går ikke, ikke på denne
måten, ikke stort lenger
nå og noen annen måte, fins det, slik vi
har stelt oss, kan det vel
bli annerledes, kunne det noensinne ha blitt
annerledes, med
oss - å nei, vi vet
det, si noe annet, noe
vakkert, vakre
ord, si Mandeltre
i mai, si Løvetanngult, Sensommerregn
sen sommer regn. Si: JA
ALLE -

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Diverse bøker som handlar om psykiatri, psykisk helse og liknande.


Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sometimes, I read a book, and I think am the people in the book.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Selv de alminnelig pene, de etter forholdene noenlunde kjekke, blir stygge som juling idet de oppgir promenadeversjonen av seg selv, i det øyeblikk de slipper krampetaket om sin offentlige figur. Det er dette som skjer: de gir opp å være den de ønsker å være og synker sammen i en de er.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

I wanted so badly to lie down next to her on the couch, to wrap my arms around her and sleep. Not fuck, like in those movies. Not even have sex. Just sleep together in the most innocent sense of the phrase. But I lacked the courage and she had a boyfriend and I was gawky and she was gorgeous and I was hopelessly boring and she was endlessly fascinating. So I walked back to my room and collapsed on the bottom bunk, thinking that if people were rain, I was drizzle and she was hurricane.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Vi viste dem

Jeg kysset nakken din i parken.

Du sa at paret som satt overfor oss

så på oss hele tiden. Men de

lærte overhodet ingenting. De bare

fortsatte å sitte der uten å røre hverandre,

med armene i kors.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Av en eller annen grunn huska jeg at jeg, for mange år sida, hadde lest et sted at en teskje med nøytronstjernestoff veier omtrent like mye som et digert fjell og hvis du tok en bit av stoffet og slapp den så ville den rase gjennom jorda like lett som en stein som faller gjennom luft. Den kom til å grave seg tvers gjennom kloden, fyke ut på andre sida og, på grunn av jordrotasjonen, ville den etter hvert gjennomhulle hele planeten. Og jeg huska at jeg leste at den samme krafta hviler i hvert atom, den skjuler seg i et vannglass, i hvert lille insekt, i regnet, i en spedbarnshånd, i lufta vi puster i. Det var en oppløftende tanke. Jeg ble høytidelig der jeg sto, andektig nesten. Nøytronstjernestoffet, tenkte jeg, burde lære oss å vise respekt for det ordinære.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Vi kan kjøpe dårlig kaffe på 7-Eleven. Leie en DVD hvor handlingen ikke foregår under vann. Jeg kan blåse i hendene dine. Vi kan se på snøen. Jeg kan slutte å bite negler. Jeg kan gjøre alt du vil. Alt du vil, i den rekkefølgen du har lyst til at det skal skje i og alt kan være som det var. Jeg skal ikke gå noen steder. Jeg skal være her og jeg skal aldri gå. Selv om aldri er et stort ord og elsker er et enda større, skal jeg si begge ordene i samme setning og jeg skal presse brystkassa di mot min. Se ned på det lyse, åpne ansiktet ditt. Dra håret ditt bakover. Kysse deg der hvor nesa di blir til panne. Og du skal si at jeg må passe på så du ikke blåser bort. Og jeg skal legge meg tungt oppå deg og si at det er umulig for deg å blåse bort nå.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

If somebody likes me, I want them to like the real me, not what they think I am.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Da jeg mottok denne boken og bladde igjennom den, falt mine øyne på diktet Til ungdommen. Det har per i dag også referanse til 22/7 også.

Til ungdommen

Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm
vi dig til strid!

Kanskje du spør i angst
udekket, åpen:
hvad skal jeg kjempe med,
hvad er mitt våpen?

Her ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape.

Elsk - og berik med drøm -
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
Fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner -
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes der nød og sult,
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.

Den som med høire arm
bærer en byrde
tung og umistelig
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord!

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen -
som om vi bar et barn
varmsomt på armen!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg synes monogami er en vits, trofasthet er like virkelig som julenissen og tillit er noe baron von Münchhausen har funnet på. Jeg kan ikke knulle dem jeg elsker, jeg kan ikke elske dem jeg knuller.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den falt ikke helt i smak hos meg. Jeg synes den var lite spennende og nesten kjedelig, men hadde hørt så mye om den at jeg bestemte meg for å lese til siste slutt og håpet på noe virkelig overraskende. Det kom dessverre aldri, og boken ga meg ingenting av verdi. Det var rett og slett bare dødt lesestoff for min del.

Har i tillegg sett filmen nå etter å ha lest boken, og kan absolutt ikke anbefale den for dem som er nysgjerrig på hva Norwegian Wood handler om og går ut på (er jo en del som tar en kjapp løsning og heller ser filmen for i hvert fall å vite litt hva det går i). Les heller boken! Noe de fleste egentlig burde gjøre, ettersom det viser seg den faller i god smak hos mange.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"En dag av gangen", det er ord som kan trøste når man er i en behandlingsprosess, når man er på vei mot noe, når man har et håp, ikke når man er på vei utfor et stup.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Og en fullkommen kvinnekropp gjør meg til en fullkommen kvinne. Til en god kvinne. Til en tiltrekkende kvinne. Til en intelligent og misunnelsesverdig kvinne. Til en som blir sett. Til en som blir beundret. Beauty hurts, baby.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

i am constantly torn between killing myself and killing everyone around me. those seem to be the two choices, everything else is just killing time.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

"Før trodde jeg at humor var den eneste måten man kunne verdsette hvor vidunderlig og fryktelig verden er, å feire hvor stort livet er. Skjønner du hva jeg mener?" "Ja, naturligvis." "Men nå tror jeg det er motsatt. Humor er en måte å skygge unna fra den vidunderlige og fryktelige verden på."

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hver morgen våknet han med ønsket om å gjøre noe riktig, å være et godt og betydningsfullt menneske, å være, så enkelt som det kunne høres ut og så umulig det faktisk var, lykkelig. I løpet av dagen sank hjertet hans fra brystet og ned i magen. Tidlig på ettermiddagen var han overmannet av en følelse av at ingenting var riktig, at ingenting var riktig for ham, og av et ønske om å være alene. Før kvelden kom, hadde ønsket gått i oppfyllelse: alene i sorgens monumentalitet, alene med sin ørkesløse skyldfølelse, til og med alene i sin ensomhet.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sist sett

Monica CarlsenJarmo LarsenStine SevilhaugTorill RevheimTor-Arne JensenAnne-Stine Ruud HusevågPiippokattaHarald KKirsten LundFrode TangenPernille GrimelandBerit RLars MæhlumLailaNina SolåsLene AndresenIngunn SDolly DuckHanne Kvernmo RyeEli HagelundKaramasov11RufsetufsaTine SundalSynnøve H HoelaRmaNdA BaisTine VictoriaTone Maria JonassenWilliam BillisonGodeminesiljehusmorJulie StensethVannflaskeSiri HelsethTom-Erik FallaAntheiaKikkan HaugenBenediktemarithcHilde H HelsethOddvarG