Bokelskere.no

♥ Mennesket er laget for å bli elsket. Ting er laget for å bli brukt. Det er ikke rart at det er kaos i verden når mennesker blir brukt og ting blir elsket.

Mine stakkars foreldre og deres budsjett fikk lide for det den dagen jeg, seks år gammel, tilfeldigvis var den som var nærmest døra da en leksikonselger ringte på. (Leksikonselger! På døra! Nå føler jeg meg passe gammel, gitt.) - Den slu selgeren viste frem et bind av gyldendals store norske, jeg ga ham litt bakoversveis ved å være i stand til å lese det, og demonstrerte deretter hvor vanskelig det var å få meg til å slutte å lese det.

En dårlig investering var det uansett ikke - den leksikonserien rakk å bli temmelig slitt i kantene før det store internettet kom i hus...

(Åh, det teller vel ikke som "kjøpte sjøl", men valgte sjøl, om ikke annet...)

Jeg avbryter ikke bøker, den eneste jeg har avbrutt er Sult av Knut Hamsun, jeg var 9 år og full av ambisjoner, men etter noen sider gikk boka i veggen til min bestemors store sorg. Har tenkt at jeg skal gi den en ny sjansen nå i alderdommen. Det har egentlig plaga meg litt det der. Ellers så avbryter jeg ikke, hvis en bok ikke skulle leve opp til forventningene eller er helt på tryne, så skumleser jeg resten av boka i tilfelle det skulle dukkke opp noe interessant som jeg må lese. Syns på en måte at de fortjener det..! Jeg prøver heller å være litt utvelgende før jeg leser en bok, selv om jeg mange ganger har blitt overraskende begeistret over bøker jeg ikke hadde trodd var noe for meg. Handler vel om å gi dem en sjanse.:=)

Noen der ute som føler at livet butter i mot noen ganger....?! Noen som har lesetips som får solen til å skinne igjen?

Dette var et utrolig vanskelig spørsmål! Først og fremst tror jeg at vi mennesker er såpass enkle at våre bokfavoritter er nettopp favoritter fordi vi gjenkjenner noe av oss selv i dem, eller kanskje vi gjenkjenner noe vi skulle ønske vi var… Jeg har nå gått gjennom hele boksamlingen min – puh! – og kom først, etter hard selvjustis, fram til ei liste på 15 bøker. Her inne er jeg vant til å snakke om bøker og å diskutere lesing/litteratur i generelle termer. Når jeg plutselig skal si noe om hvem jeg er som menneske, blir det hele straks mer komplisert. Hvor langt kan jeg gå i et slikt prosjekt, hvor privat kan jeg være? Etter en intens indre drakamp, der jeg har veid for og mot, står jeg igjen med denne listen:

• Joanna Rubin Dranger Frøken Livredd og Kjærligheten. Kjærligheten er alltid vanskelig, selv for en godt voksen kvinne.
  
• Gunn Imsen Elevens verden. Jeg er lærer og jobben er en stor del av livet mitt. Mye av min identitet dreier seg nettopp rundt dette å være “lærer”.
  
• Astrid Lindgren Pippi Langstrømpe. Noen ganger kan jeg være utrolig tøff og munnrapp! Dette er egenskaper som kan være svært sjarmerende når man er barn, men kanskje ikke alltid like velansett, eller sjarmerende!, når man er voksen.
  
• Märta Tikkanen Århundrets Kjærlighetssaga. Noen ganger byr livet på erfaringer man helst ville unngått. Og ja: luktene er noe av det man husker best…
  
• Cervantes Don Quijote. Enkelte ganger blir jeg nesten ør av alt det jeg leser. Til tider leser jeg litt for mye.. Heldigvis har det ikke tippet over i galskap ennå – en gåtur eller et kafèbesøk med venner pleier å kurere det verste av galskapen. Men vindmøller kjemper jeg stadig mot.
  

Håper jeg ikke har vært alt for privat, men dette var det mest ærlige jeg kunne komme opp med i kveld!

Å lese er som å reise. Hver bok er en reise, en reise gjennom historien, en reise med personene i boken, en reise gjennom forfatterens tankeverden. Og hver bok vi leser bidrar til vår egen ferd gjennom livet og de mange verdener som bøkene åpner for oss. Men den som leser foretar ikke bare en reise, den utforsker et hav av nye verdener. Enhver leser er en oppdagelsesreisende. - Aidan Chambers

Når jeg leser en god bok synes jeg det er vanskelig å legge den fra meg. Jeg leser hver ledige stund jeg har. Når jeg er ferdig trøster jeg meg med at det er flere gode bøker der ute, og kanskje den neste boka jeg begynner på er like bra. Men den oppskriften din på bare litt omgangen, det å spare litt, kunne jeg tenke meg å lære når det gjelder godteri. Der er jeg også sånn at jeg sluker alt på en gang, klarer sjelden å spare...

Jeg driver i grunn ikke så mye med fritid om dagen, jeg. Jobber med lesing og skriving og prøver å ta vare på familie og venner. Inbiller meg stadig at jeg skal bli flink til å spille piano og skrive nye sanger på gitar og lære meg latin og ta svart belte i karate og gå turer i skogen og rydde tid til å spille brettspill og kjøpe meg WII, men det blir nok ikke i år, heller, ser det ut til.

Det eneste jeg har klart å rydde plass til er å være hjelpeverge for enslige mindreårige asylsøkere. Det er fint, men jeg veit ikke om det kan regnes som en interesse, akkurat ...

Eg kastar ein fysisk terning og justerer så mi oppleving av boka til resultatet.

Mellom 100 og 1000 sider. Under hundre går vel under novelle og over 1000 snakker vi flere bind.

Hvis jeg skulle ha noe preferanser angående sidetall, så måtte det være at det ikke er alt for lange kapittel, siden lesetiden min ofte er ganske oppdelt.

Jeg har vasket og ryddet blant bøkene mine og har sitte og lest titler. Utrolig mange fine :) Her er noen favoritter fra bøkene mine.

Det er så godt at det er flere av oss :) Ikke rart man trives her inne hehe
Kjenner meg så igjen i alt det du nevner.

Kan i tillegg tilføye:
- bøker er det første man pakker ned når man skal ut å reise.
- bokhandel, bruktbutikker og bibliotek er det første man oppsøker når man befinner seg utenfor sin egen kommune.
- bokhyllen er det vakreste møbelet i huset og bøkene de kjæreste eiendelene.
- man ønsker bare bøker hver jul og hver bursdag.

Bøker er en stor del av hverdagen og akkurat nå ligger Frode Grytten sin novellesamling på nattbordet. I sofaen ligger skjønne Alberte. Ibsen ligger på stuebordet sammen med krimboken "Faller fritt som i en drøm".

Nokre bøker eg har lest og som har gjort inntrykk på meg. Anbefalast!

Jeg synes det er helt omvendt.

Jeg liker boka veldig godt. Den har mer dybde enn de fleste andre HP-bøkene, både når det gjelder plot og karakterer, og er ikke så formelbasert som nr. 1, 2 og 4.Sammen med nr. 6, er nok dette den boka i serien som har gitt meg mest.

Filmatiseringa likte jeg derimot ikke spesielt godt. Særlig synes jeg noen av de visuelle effektene hårreisende dårlige, og filmen formidla ikke den samme dybden og dobbeltheten som boka gjorde.

Dette er en av mine favoritter. Når døden forteller en historie,da våkner jeg. Ble veldig imponert over flott språk i denne boken.

Seriøs litteratur er for meg noe som ikke er bare er underholdende, men som gir meg noe mer. Språket behøver ikke å være så veldig komplisert, men en ser fort at forfatteren bruker språket bevisst for å oppnå noe- en stemning eller kanskje en følelse.

Jeg synes ofte jeg lærer en hel del av såkalt seriøs litteratur, kanskje om mennesker i spesielle situasjoner/ faser- eller som lider av noe, om steder jeg ikke har besøkt og tider jeg ikke har levd. Saker/ problemstillinger blir tatt opp og lever seg ofte gjennom disse problemstillingene via bokens karakterer. En slik bok har ofte flere lag og selv om en har lest slik litteratur er en ikke nødvendig ferdig med boka etter siste side.

Det argumentet har jeg hørt før, men jeg ser ikke helt hvorfor én urettferdighet skal være god grunn til å unngå innsikt i en annen. Det er en logisk brist som raskt leder til at siden vi ikke kan ordne alt, er det best at vi ikke prøver å rette på noe. Da er veien kort videre til et skille mellom herskerklassen, bestående av profesjonelle politikere, og et apatisk, uinformert folk. Vi er et godt stykke på den veien nå. Politikerne leser rapporter og forbereder utspill til VG, folket leser VG. Informasjonsgapet er stort. Maria Amelie hjelper oss å lukke det, vel å merke på et lite, men viktig, felt.

Det er nok de mange som ble "lei av styret" som aller helst bør lese denne boken. Sannsynligheten taler for at de som engasjerte seg i debatten, etter å ha satt seg inn i saken, generelt ligger et hestehode foran både i engasjement og innsikt (det ene følger ofte det andre, om ikke alltid). Samt de som har kjent det på kroppen. Mine barn vet hvordan det er at en bestevenn som har bodd i Norge i årevis, plutselig forsvinner fra en dag til den neste og etterlater seg et tomrom både i klassen og i sjelen. Det Maria Amelie har å fortelle er mest interessant nettopp fordi det ikke er unikt.

Jeg var ellers ganske nøye med å skrive om boken til Maria Amelie ovenfor, ikke saken. Det er en god del å lære av begge deler, men den som leser boken kan fort risikere å få et nytt syn på oppstyret. Det er et sunnhetstegn at det blir styr når et barn får vokse opp i Norge, får ta sin utdannelse her og bli norsk både i sjel og sinn, og så arresteres av fem politimenn og kastes ut av landet etter at hun har vært frekk nok til å skrive bok om sine opplevelser.

Hvis du vil ha noe tradisjonelt "julete" tenker jeg på ei kalenderbok som IKO-forlaget ga ut for en del år siden, tittelen er noe med ei stjerne - det er en fortelling for hver dag, en god blanding av klassikere som Astrid Lingren, Alf Prøysen mm samt innslag av mer tradisjonelt julestoff, både kristent og mer allment. Beregna på yngre målgruppe enn dine elever, men hvis du har tenkt å lese mye forskjellig kan du kanskje finne noe her. Du har kanskje div antologier med legender, historier og eventyr allerede ( f eks Dan Lindholm og Selma Lagerløfs legender), det er fint å bygge seg opp et lite "bibliotek" av passende kort-historier når man jobber med formidling som du! Vil anbefale Tove Jansons novelle/historiesamling "Det usynlige barnet" som blant annet inneholder fortellingen "Grantreet", en morsom julefortelling med Mummi-perspektiv. Og så har du jo alltids Piken med svovelstikkene eller noen av HC Andersens mer ukjente eventyr.
Kan også anbefale eventyr av Regine Normanns eventyr, de er litt annerledes enn Asbjørnsen og Moe, som de fleste kanskje kjenner. Eller noen av novellene til Roald Dahl, hvis du trenger noe mer uhygge. Lykke til - elevene dine er heldige som har en lærer som leser for dem, og du er heldig som har en jobb der du får formidle gode opplevelser! Jeg blir glad av spørsmålet ditt!

Du er definitivt ikke alene. men jeg er kanskje litt annerledes; jeg må "bare" eie de bøkene jeg har likt. Jeg kan godt låne på biblioteket, men hvis jeg har syntes at en bok var bra, får jeg lyst til å ha den liggende så jeg kan ta den frem og lese på nytt når jeg vil.Da kan jeg til gjengjeld sette himmel og jord i bevegelse for å få tak i dem. De som ikke har vært så bra, er egentlig deilig å slippe å ha liggende rundt som sure minner.