Tekst som har fått en stjerne av Ingunn Øvrebø:

Viser 1 til 20 av 130:

Sofia Nordin "Alt skal brenne"
Dette er mitt første møte med Sofia Nordins forfatterskap, og denne romanen innfridde så til de grader! Boka handler om sterkt vennskap og psykisk helse, og det er ei bok jeg tror mange ungdommer vil kjenne seg godt igjen i.
I boka møter vi Agnes og Minna som er bestevenner og krigssøstre. Sammen skal de redde verden. Men mørket er for stort i Minna, og en dag står Agnes igjen alene.
Forfatteren har et bra språk, og hun går ikke rundt grøten, men er ærlig og direkte. I første del av boka blir vi kjent med Agnes og Minna, deres sterke vennskap og deres felles kamp for å redde verden. I andre halvdel kommer Minnas mørke sider sterkere frem.
Boka er veldig tidsaktuell med sitt budskap om psykisk helse og hovedpersonenes miljøengasjement. En del av handlingen finner man også mellom linjene, og jeg ble berørt på både godt og vondt.
Ungdomsbøker er ikke det jeg har lest mest av, men denne kan fint leses av voksne som ønsker å sette seg inn i hvordan ungdom kan ha det. Historien berører uansett alder, og jeg anbefaler derfor boka videre til både ungdom og voksne. Dette er en bok til ettertanke. Løp og kjøp, du vil ikke angre!
Jeg leser gjerne flere bøker som er ført i pennen av denne forfatteren, og gir «Alt skal brenne» topp-karakter. Terningkast 6.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Å drikke når man er deprimert er som å helle parafin på ilden", leste jeg i en annen selvhjelpsbok i bokhandelen. Hvilken depresjon føles noensinne som en ild, tenkte jeg og satte boken tilbake i hyllen.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg har ikke ord for hvor dårlig jeg synes denne boken er. Jeg er utslitt og drittlei av Arnau, og den edle, unge, ydmyke og fattige mannen, som til tross for voldsom motgang, blir en respektert borger og som gir sine vasaller fri. Som handler stikk i strid med sedvane, med sitt sinnelag 2000-tallet, med idéer om humanisme og likestilling. Usannsynlig og patetisk. Anbefales ikke. Virkelig ikke.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Psykiater Finn Skårderud, skriver i A magasinet om HBO serien Big Little Lies 19. juli 2019:

«Og nå har vi en fersk sesong med Big Little Lies. Den er perfekt. Serien er stor underholdning, har høy kunstnerisk kvalitet, er psykologisk presis, samtidsdiagnostisk skarp og fortellermessig subtilt balansert. Det vises nok, ikke for mye, slik at vi får nesten for mye å tenke over. Her finnes ingen endimensjonale rene mennesker. Alle er urene, kaver og lyver store små løgner. De er veldig menneskelige mennesker. I den første sesongen ble Nicole Kidmans karakter Celeste plutselig enke. Celeste savner han som banket henne. Også etter sin død fortsetter han å forvirre. Hennes store ¬mentale blåmerke er forvirringen om sine egne bidrag til volden. I mitt yrke er dette hjerteskjærende velkjent.»

Det er bare å innrømme: jeg er superfan av serien. Nå har jeg kjøpt og lest romanen som sesong 1 er basert på: Store hvite løgner (Big Little Lies) av Liane Moriarty. Romanen ble utgitt i 2009 og på norsk i 2015. Serien basert på boken hadde premiere i 2017. Andre sesong i 2019.

Jeg synes romanen var like god underholdning som serien Jeg så for meg Reese Witherspoon som Madeline Martha Mackenzie og de andre stjernene i filmatiseringen under lesingen.
Det var ulikheter mellom romanen og filmatiseringen. Som at handlingen i romanen foregår i Australia. I serien er vi i Monterey i California, et sted jeg var innom i 2013. Jeg skrev om besøket i innlegget:

Monterey - ikke noe sted i verden betydde mer for John Steinbeck

Utenom det synes jeg det bare var kosmetiske ulikheter til vi kommer til slutten av romanen. Da kom den store overraskelsen. Det skal jeg ikke røpe for de som ikke har sett serien og/eller lest romanen. Jeg likte den så godt at jeg har begynt å se HBO serien sesong 1 på nytt. Og; jeg må forsøke meg på flere bøker av Liane Moriarty. Så får jeg testet ut om det bare er HBO-serien som gjør at jeg liker boken så godt.

Omtalen er kopi av dette blogginnlegget - link

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Då vil eg tipse om følgende som eg syntes skriver veldig solid krim:
- Håkon nesser (særleg serien om Gunnar Barbarotti )
- Michael robotham
-Thorkild damhaug

Godt sagt! (1) Varsle Svar

fikk en bok om rydding
kast alt som ikke gir
en intens glede
sto det
fantaserte
om å begynne
med
ungene
kona
kappe av meg
beina armene fingrene
bo alene
i hodet

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har nettopp fullført Kristine Hovdas bok, Jeg lever ikke lenger selv, og jeg elsket den. Det var stas å gå inn på Norli i Universitetsgata og spørre etter den ferske boken. Boken hadde ikke nådd lenger enn en tralle nær inngangen.

Hadde jeg hatt mulighet, skulle jeg slukt boken i ett eneste stort jafs, men det tillot ikke voksenlivets mange plikter. Allikevel tror jeg ikke jeg har lest en bok så kjapt før. Jeg er en som normalt leser sakte, som må legge teksten bort og fordøye, dagdrømme litt. Men denne boken var liksom skrevet til meg, akkurat nå, selv om jeg er han, og forfatteren hun. Selv om jeg er diakon og forfatteren journalist.

Tittelen på boken, Jeg lever ikke lenger selv, er hentet fra Galaterbrevet kapittel 2 vers 20, og er dessverre blitt brukt som maktmiddel for å begrense mennesker. Jeg prøvde selv å skrive om verset i min egen bok, Ingen introverte i himmelen, men jeg syns ikke jeg fikk det til, og avsnittet ble slettet fra manus. Derimot syns jeg Kristine klarer dette på en utmerket måte.

I boken møter du blant annet Espen og Stephan, men det er Kristine selv som er hovedpersonen. Eller Kristus Hovda, som hun ble kalt.

Jeg er sikker på at du kan kjenne deg igjen i mye av det Kristine skriver, men de fleste av oss er verken modige nok eller kompetente nok til å fortelle om det indre livets kamper like godt som hun klarer det i denne boken. Derfor bør vi lese og lære. Kristine har gått fem år i psykoterapi, og jeg er overbevist om at hun ikke kunne skrevet denne boken uten terapi, så godt som hun setter ord på opplevelser og følelser. Hun trenger forbi klisjeene og frasene: hun utvider formene, bøyer på dem, og fyller dem med innholdet til en som har kjempet med Gud, mennesker, og sine indre demoner. Som mistet lysten på livet, og fant den igjen. Som skriver sanger om det hun opplever. Kristine har gjort den harde jobben med det indre livet, og gjort det enkelt for oss lesere.

Vi kan lese, kjenne oss igjen, bli berørt og kanskje bli befridd fra noe av vår egen skam og plageånder. Boken kan hjelpe lesere til å bli myndiggjort, og til å myndiggjøre andre, og til å ta seg selv på alvor.

Det er stor sannsynlighet for at du kommer til å lese om deg selv i boken, at noen av Kristines kamper er eller har vært dine egne kamper. At din egen historie vil innhente deg, når du leser Kristines historie. Derfor er ikke denne boken for pyser, men for mennesker som tør å møte angsten. Jeg lever ikke lenger selv er en bok for de som har kjempet og overlevd, de som ikke aksepterer å bli tråkket på, de som reiser seg til et liv i selvrespekt og verdighet. For mennesker som tar ansvar for sitt eget liv, men ikke for hele verden. Og jeg tror at boken kan gi mot til å ta imot hjelp og gi hjelp til andre.

Forfatteren gir seg selv og leseren mer plass til å puste, til å ikke ha alle svarene. Til å være underveis i livet og erkjenne at det ikke er alt en klarer å bære selv eller forstå, at livet er ikke en ligning som må gå opp. Stoppe å gruble nå, livet skal leves, ikke grubles ihjel. Livet kan bli et ensomt ork, og en trenger hverandre. Trenger fellesskapet, trenger hjelp. Det koster å skape åpenhet i eget liv og skrive om det til andre, men i lengden svarer det seg å vise ansikt og gi skammen et navn. For når skammen får et navn, kan den bli avslørt og vasket bort.

En trettenåring skal slippe religiøse grublerier. En trettenåring skal få oppleve trygghet og kjærlighet, og slippe å bære verdens synder, slik Kristine gjorde.

I religionspsykologien har jeg lært at religion både kan virke helsefremmende og gjøre syk. Kristine har opplevd begge deler. At tro gir livet mening og glede, men også at troen kan gjøre livet uutholdelig.

Jeg kjenner flere av miljøene og personene som omtales i boken, og noe av Kristines angst har vært min egen. Akkurat nå tenker jeg at hun er den modigste personen jeg vet om. Det er enormt krevende å skrive såpass utleverende om eget liv. Det er så utrolig mange hensyn å ta. Jeg er så glad for at historiene i boken ble så detaljerte som de ble. Og jeg syns hun forteller på en elegant måte og fremstår troverdig og grundig. Det er hele tiden en avveining hva som er for privat å dele med offentligheten. Det krever mye arbeid, og etter mitt skjønn mestrer Kristine dette bra.

God lesning, og befinner du deg i Oslo må du få med deg slippfesten den 27. mai.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Bøker som får meg til å le, gråte, føle sinne..ja rett og slett få kjenne på hele følelsesregisteret!! Noen er basert på historier fra virkeligheten, noen ikke. Men for meg er kjernen i en god bok at den vekker sterke følelser i meg, og er så god at det er vanskelig å legge den fra seg.


Godt sagt! (5) Varsle Svar

Endelig en bok som beskriver og forteller om alt stort og smått som skjer med, i, og rundt, den gravide kvinnen, fødekvinnen, og barselkvinnen. Nydelig fortalt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette er den første og eneste boken jeg har lest av John Green, og jeg er glad for at jeg gjorde det. Historien handler først og fremst om et mysterium som hovedkarakteren Aza prøver å løse, men den handler nok enda mer om mange av de tingene en tenåring kan oppleve som vanskelig; kjærlighet, vennskap, mental helse, skole osv. Green har en utrolig evne til å sette seg inn i hodet til en som sliter med angst, og jeg kan fortelle at historien fikk en voksen mann til gråte fordi han virkelig relaterte seg til denne tenåringsjenta.

Jeg anbefaler denne til både unge og voksne lesere, og tror mange vil ha godt av å lese om Aza uansett om du sliter med noen av disse problemene selv eller kjenner noen som gjør det.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Igjen blir jeg imponert av Kjersti Annesdatter Skomsvoll. Hun har skrevet så forskjellige bøker, den lille rare «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» med Mattea som tenker og sier så mye rart, eller den tykke og innholdsrike «Monstermenneske» om alvorlig syke Kjersti, der jeg bare ble så glad i denne personen. Årets bok er liten og fort lest, men med et nydelig språk og setninger og betrakninger til å dvele ved. Om å miste en nær venn, om å våge seg inn i et forhold, og om å bli mor for første og andre gang. Om skjøre mennesker som likevel våger. Nesten trist å bli ferdig med så fort, den var så god å være i, denne boka.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hver dag var en ny øvelse
i å begynne forfra
hvordan få deg til å spise
hvordan få deg til å sove
hvordan få deg til å slutte å gråte
uten å bli sint uten å eksplodere

hvordan ikke bare bli inne hele dagen
men gå ut i gatene
late som man ikke er redd
late som det ikke er to barn som går gatelangs
late som man veit hva man gjør
hvordan tørre å slippe hånden din

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg pleide jo å elske å ha huet ditt i fanget
tyngden var så konkret
lett å forholde seg til
ikke som de andre tinga
regningene og telefonene fra folk
som sa jeg burde vært andre steder
avtalene jeg glemte
selv om jeg skreiv dem ned
på gule lapper jeg klistra på veggen
inni bøker og med tusj
i håndflaten
de glapp liksom unna likevel
huet mitt var som såpe
fikk meg opp i masse rot og bråk
som jeg ikke orka å tenke på

men tyngden av huet ditt i fanget
utsletta litt av det bråket

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette var en fryd å lese. Inspirerende og kloke Henriette som jeg har hatt glede av å treffe flere ganger og hatt stor glede av å delta i hennes yogaklasser. Hun setter ord på så mange ting som jeg er enig i og det føles så godt at andre tenker det samme som meg. Hvorfor skal vi alltid sette andres behov før våre egne, hvorfor nedprioritere våre egne ønsker , hvorfor være så redd for å si nei til ting vi egentlig ikke har lyst til. Det er ikke egoistisk å gjøre det JEG vil. Ikke være så opptatt av hva andre mener om meg, men leve dette ene livet vi har slik JEG ønsker. Synes du dette appellerer til deg har du garantert glede av denne boken. Det handler jo selvfølgelig også om yoga, men mye om hva yoga gjør med deg utenom matten og hvor nyttig yoga er mot det stressende, noe overfladiske samfunnet vi lever i. Denne boken kommer til å ligge fremme og brukes igjen og igjen. Namaste..

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Bøker som kalles happy tears er bøker som man både ler og gråter av når man leser dem. Vi lesere blir berørt av karakterene i bøkene sine liv på godt og vondt. Det er enkelte ting som er typisk og går igjen i disse bøkene. Hovedpersonene er nesten alltid en kvinne som står foran store forandringer og utfordringer i livet sitt. Det er ofte pga. sykdom, død eller skilsmisse.

Som oftest veksler handlingen i boken mellom nåtid og fortid. I nåtid er det hovedkarakteren sitt liv vi møter, og i fortid er det gjerne en slektning av henne. Ikke sjeldent er det ved hjelp av en arv, brev eller dagbok historien rulles opp. Da er det gjerne på eksotiske og fjerne reisemål hendelsene skjer og hovedkarakterene i bøkene reiser ofte i sine forfedres fotspor for å nøste opp i uklarheter. Hendelsene i fortiden har ofte konsekvenser for livene til hovedkarakteren i nåtid. Når alt er kommet for en dag, har karakterene fått orden på livet sitt, fått ny innsikt, framtidshåp og også ofte funnet kjærligheten på nytt.

En av de mest kjente forfatterne av happy tears bøker nå for tiden er Lucinda Riley. Her er andre forfattere av gode og underholdende romaner om livsskjebner, kjærlighet og historie.

Det disse forfatterne har til felles er at de skriver underholdende bøker om kjærlighet, lengsler, håp og drømmer.


Godt sagt! (7) Varsle Svar

Du kan legge til "Schopenhauerkuren" av Irvin D. Yalom. Fiksjonsdelen - selve romanen - er ikke særlig interessant, men de innskutte kapitlene om Schopenhauers liv og lære - og han var litt av en type! - er vel verd å lese.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fantastisk å sette så gode ord på opplevelser som kan så være så vanskelige. For det er slett ikke nødvendigvis en idyll å ha små barn i hus, kolikk eller ei. Hvor var denne boka da jeg hadde småttis?? Ikke for det, jeg hadde vel nekta å ta den til meg. For "sånt kan du faktisk ikke si!" Eller tenke. Men verden går framover. Takk, Kristin!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Har du lest Amuletten og finner ikke noen gode alternativer? Her har du noen forslag. Vi legger kun til første bok i serier.


Godt sagt! (5) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Bjørn BakkenArne DaviknesLabbelineedgeofawordDolly DuckBjørg L.Berit B LieIngeborg GToveAjiniakraTine SundalKay NilsenHauk1Torill Elisabeth RevheimLibraritas vHarald KDiddiAstrid MartetuhamreLinn Charlotte EdstrømAlice NordliHilde Merete GjessingTina EilertsenMarit HøvdeIngunn SWencheCarine OlsrødJan Erik  OlsenGodemineSissel Karlsen FjeldetThina NordtveitErikiJosefineIrene StrømlandIdaLama Diehl-DahlKaramasov11Frank Rosendahl SlettebakkenJulie StensethCaroline H Heitmann