Tekst som har fått en stjerne av livetmedptsd:

Viser 1 til 9 av 9:

Hva kan skje når man stikker hodet fram og skriver en bok som handler om ting ingen vil snakke om?
Mye, veldig mye.....


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg ser meg i speilet over vasken. Ansiktet der er ikke annerledes enn det jeg hadde venta å se ved fylte sjuogseksti år. Jeg er for så vidt i takt med meg sjøl. Om jeg liker det jeg ser, er et annet spørsmål.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Når du elsker en bok, bør du pugge en av de minneverdige setningene i den. Kanskje yndlingssetningen din. På den måten glemmer du ikke språket i historien som rørte deg til tårer.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

En liten klok bok som omhandler helseangst/hypokondri. Den tar utgangspunkt i ulike pasienthistorier, og forklarer den kognitive teorien bak behandlerens tilnærming til de enkelte pasientene. Forfatteren, overlege og professor med hypokondri som spesialfelt, framstår som et klokt, varmt og ikke minst humoristisk menneske. I det hele tatt mye 'glimt i øyet' og humor, samt en god dose nøktern livsvisdom! Anbefales!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du "veit hvem dem er"?
Hvor mange av dem er ikke medlemmer av facebookgruppa di?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Boka ville jeg holdt meg unna, tror jeg.

Farebook-gruppa er genial for å markedsføre boka. Halvparten av postene i gruppa er om hvordan Golden har slitt for å få boka ferdig. Svarene tyder på at mange har bitt på kroken og kjøpt den.

Golden påstår at gruppa er for at aspirerende forfattere skal få et innblikk i prosessen.

Jeg har vært medforfatter på en fagbok for barn, og jobber nå i tett samarbeid med et forlag med min første roman for voksne, men kjenner meg ikke igjen i den prosessen Golden beskriver.
Jeg sier selvsagt ikke at Golden lyver, men deler av det han beskriver i gruppa virker ganske hjelpeløst.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bull$#it

Om denna boka er karismatisk, så tror jeg ikke du du har samma oppfatning som ordboka

Boka er høytravende, på samma måte som en oppgaven til en litteraturstudent som gjerne vil sikre seg en god karakter; det kan være en kjerne av kvalitet der, men den forsvinner i GPP (generelt pi$$preik)

Websia du viser til, altså facebookgruppa forfatterhjelpen kan kanskje hjelpe noen som aldri har skrivi noe før, men om du veit åssen tastaturet på pc'e ser ut, så kan du heller ringe et av forlaga og få skikkelig hjelp.
I følge venninna mi som lånte meg boka og viste meg åssen forfatterhjelpen ser ut, så er det eneste som er rett i di beskrivelse at du kan bruke forfatterhjelpen til å chatte med Golden om boka.

Om du har så mye fritid at du gidder.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sterkt om et følelsesmessig skadd barns vei mot et selvstendig voksenliv. Blomstenes hemmelige språk av Vanessa Diffenbauch. Posted on March 4, 2012 by artemisia

Først må jeg bare si at denne boka er noe av det mest medrivende jeg har lest på lenge. Det finnes ikke et dødt punkt i denne boka, som handler om den tilknytningskadde jenta Victoria og hennes kamp for å finne veien til et godt voksenliv. Jeg startet torsdags kveld, og leste den ferdig natt til søndag. Kun avbrutt av måltider, handling, helgevask og noe TV-titting. Faktisk så var det godt med litt pauser i lesingen, fordi dette er en særdeles sterk historie, som trengs å fordøyes litt innimellom.

Victoria ble forlatt av sin mor tidlig i livet og vokste opp i utallige fosterhjem og gruppehjem. I USA er det slik at fosterhjem/beredskapshjem kan adoptere barnet etter et år. Ingen familie ville ha Victoria så lenge. Eller hjemmet dugde ikke, så hun måtte flytte uansett. Da Victoria var ni år opplevde hun å komme i et fosterhjem som virkelig brydde seg om henne, som nektet å gi opp, som sto i det. Som den skadete fuglen Victoria var, hadde hun store problemer med å tro på fostermor Elizabeths godhet og vilje til å tåle henne. Hun testet ut sin fostermor på de mest utfordrende måter. Gradvis fikk Victoria tillit til Elizabeth, og hun lærte seg å ta imot kjærlighet og omsorg. Da ettårsdagen for plasseringen nærmet seg, var også Victoria svært spent. Hun gledet seg til å få sin egen mamma. Så skjedde det noe. Noe veldig dramatisk, og barnevernkonsulenten Meredith som Victoria hadde hatt kontakt med hele livet, mente at det beste for Victoria var at hun måtte flytte i et såkalt gruppehjem. (barnevernsinstitusjon). Den påfølgende rettsak besluttet at Victoria skulle flytte fra Elizabeth og inn i et gruppehjem, hvor hun bodde til hun var 18 år.

Vi følger Victoria fra hennes 18 årsdag, med tilbakeblikk på hennes tilværelse i fosterhjem og gruppehjem, og da spesielt i tiden hos Elizabeth. Victoria får noe penger av barnevernet til å klare seg noen få uker, og deretter er kravet at hun må skaffe seg jobb og sørge for seg selv. Victoria bor ute inntil hun greier å skaffe seg noen timers arbeid hos blomsterhandleren Renata. Renata imponeres av Victorias kunnskap om blomster, og når det viser seg at hun har et spesielt talent for blomsterbinding får hun stadig mer arbeid hos Renata. Victoria har lært mye om blomster og planter hos Elizabeth, samt om blomsterspråket fra Victoriatiden. Dette er en interesse hun har dyrket siden hun flyttet fra Elizabeth.

På markedet for blomstersalg dukker det opp en mystisk ung mann med hettegenser, som viser interesse for Victoria. De begynner å kommunisere med blomsterspråket, og ting utvikler seg. Mannen viser seg å ha en forbindelse til Victorias fortid.

Vanessa Diffenbaugh, har skrevet en særdeles gripende debutroman, om hvor vanskelig det er for en av disse mest sårbare barna å knytte seg, når det gjennom et ufullstendig system blir offer for stadig nye omsorgspersoner av varierende kvalitet. Om hvor vanskelig det er å tørre å ta imot kjærlighet, når man selv intet, eller svært lite, har fått. Men dette er også en roman om håp. Om kjærlighet som kan tåle det meste, og om tålmodighet. Om hva som skal til for å nå inn til barn som mange vil kalle uspiselige, vanskelige, bråkete, slemme, adferdsvanskelige, håpløse..

Jeg jobber selv i barnevernet, med rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem. Vi vet ikke om det alltid går bra med slike barn som Victoria. Vi vet at det ofte kan gå veldig galt. Men vi vet også at det noen ganger går bra mot alle odds, men mest kanskje fordi det finnes mennesker som nekter å gi seg med å bry seg, som tåler å stå i det uansett avvisning og utfordrende oppførsel. Selv om denne boka viser amerikanske forhold, som er noe anderledes enn det norske, er mennesker ganske like. Slik Victoria fremstår med sine følelser, oppførsel, vansker med å stole på, få tillit, er det noe jeg kjenner godt igjen gjennom min jobb. Både i arbeidet med fosterhjem, men også gjennom mange år som miljøterapeut på ungdomsinstitusjoner. Hun er det vi kaller tilknytningsskadet, eller kanskje tilknytningsforstyrret. Det er mange barn også i Norge som har det slik. Som også opplever gjentatte flyttinger fra hjem til fosterhjem, beredskaphjem, nye fosterhjem, institusjon osv. Det er ingen ønskesituasjon, det er noe vi helst vil unngå. For disse barna blir stadig utsatt for nye traumer og nye sår. Jeg opplever boka som troverdig slik den beskriver Victoria.

Forfatteren er selv fostermor, og har også skaffet seg kunnskap om tilknytningsforstyrrelser fra eksperthold, jfr etterordet.

Dette er en av de få gode bøkene jeg har lest om denne problematikken. En annen er Harald Rosenløw Eegs bok Yatzy, som handler om et norsk fosterbarn.

Boka anbefales. Den anbefales til alle som er glad i en god historie, til blomsterelskere, til fosterforeldre, til barnevernsarbeidere og alle som interesserer seg for barn og unges oppvekst. Og selv om jeg sjelden gir terningkast, får denne full score: 6

P.S. Bakerst i boka er det et blomsterleksikon med alle blomstene og betydningene som Victoria har brukt.

(fra bloggen min http://artemisia.bloghog.no )

Godt sagt! (30) Varsle Svar

Noen av bøkene i hylla mi, fler kommer etterhvert.


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Tone HTone SundlandElla_BSol SkipnesGrete AastorpHanneDemetersiljehusmorsomniferumMads Leonard HolvikSigrid NygaardHeidi Nicoline Ertnæsingar hBeate KristinTove Obrestad WøienRufsetufsaHanne Kvernmo RyeIngeborg Kristin LotheCecilieEllen E. MartolMarianne  SkagePi_MesonAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHilde Merete GjessingAud Merete RambølbrekStig TSynnøve H HoelHarald KIreneleserFindusBjørg Marit TinholtgretemorAvaKnut SimonsenPiippokattaIngeborg GKjerstiIngvild Sritaoline