Tekst som har fått en stjerne av Karin Jensen:

Viser 1 til 20 av 5271:

En gang i ungdommen var jeg så fascinert av Sigurd Hoel at jeg leste "alle" bøkene hans - mange gode. (F.eks Møte ved milepelen, den sammenlignet jeg med Ronald Fangen sin En lysets engel. - Hoel sin Veien til verdens ende er også fantastisk, morsom også - barneskildringen av lille Anders.....)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Eg og likte boka godt. Eg lurer på kva som skjedde på slutten. Innbiller han seg at han snakkar med son sin, Per, og er komen heim? Eller vender han faktisk heim til kona og barna?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skuffende av en elsket nobelprisvinner

Portugisiske José Saramago (1922-2010) er kjent for sin fabulerende, utforskende, kritiske og humoristiske stil. Mange av hans bøker er såkalt kontrafaktiske, de utforsker hvordan ting kunne ha utviklet seg om én reell hendelse ble snudd på hodet. Hva hvis korsfarerne hadde sagt nei til å hjelpe portugiserne med å kaste ut maurerne (Beleiringen av Lisboa), hva hvis døden ikke fantes (Dødens uteblivelse) eller hvis to mennesker var kliss like (Den andre mannen). Saramago røster opp i oppleste og vedtatte sannheter, fører argumentene ut i sin ytterste konsekvens og setter leserens tanker i sving.

Alle navnene handler om senor José, en underordnet funksjonær i Folkeregisteret og hans jakt på en ukjent kvinne, viss navn han finner på et av registerets uendelig mange kartotekkort. Vi følger senhor José i konfrontasjoner med Folkeregisterets byråkrati, sin egen barndoms demoner og i de mest halsbrekkende foretak. Men hva utforsker Saramago i denne boken? Hva vil han med den? Etter mitt syn mangler boken en grunnleggende mening, en grunnide, som forfatteren kan spinne sine assosiasjoner rundt. Satt på spissen fremstår assosiasjonene (som Saramago vanligvis slipper så mesterlig løs) som oppramsende og kjedelige. Hvor er fortellergleden, de elleville sprellene og de skarpe og velrettete sparkene? Hvor er humoren? Elegansen? Jeg savner det underliggende drivet, teksten mellom linjene. Aha-opplevelsene denne forfatteren så ofte har gitt meg.

I positiv retning teller portrettet av den plagete og lett forskrudde senhor José. (Er det en tilfeldighet at hovedperson bærer forfatterens navn?) Saramago har kjærligheten til sine romanskikkelser i behold. Det er lett å forstå og få sympati med folkeregisterets mann og hans absurde besettelse. En pussighet, men neppe en tilfeldighet, er det at i en bok med tittelen Alle navnene er hovedpersonen den eneste som har et navn, og kun et fornavn.

Jeg har lest det meste av Saramago som er oversatt til norsk, og setter forfatteren høyt. Min skarpe kritikk henger nok sammen med min skuffelse. Kanskje ble skuffelsen ekstra stor siden jeg leste denne (som jeg ble så lykkelig over endelig å ha fått tak i) rett etter den eminente Dødens uteblivelse. Jeg forventer mer av en forfatter av Saramagos format. Sammen med Hulen er dette det svakeste jeg har lest av ham.

På vaskeseddelen siteres fra Nye Wermlands-Tidningen: «Boken er en overbevisende bekreftelse på hvorfor Saramago ble tildelt Nobelprisen». Jeg stiller meg undrende til dette og andre overveldende gode omtaler.

I min frustrasjon vurderte jeg faktisk en 3-er på terningen, men portrettet av den stakkas senhor José reddet 4-eren. Nå lurer jeg på om jeg «tør» lese Elefantens reise.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det sat ein ven mann der med fagert hår, som han sveipte fram over hovudet sitt, og han rette fram halsen og sa: 'Blod ikkje ut håret!' Ein mann tok håret i handa og heldt fast. Torkjell svinga øksa, men vikingen rykte hovudet så hardt til seg at han som heldt håret, gav etter; øksa for ned på begge hendene hans og hogg dei av, og øksa vart ståande i jorda. Da kom Eirik jarl til og spurde: 'Kven er denne vene mannen?' 'Dei kallar meg Sigurd,' sa han, 'og dei seier at Bue er far min; enno er ikkje alle jomsvikingar døde.' Eirik seier: 'Du er visst og sant son til Bue. Vil du ha grid?' seier han. 'Det spørst kven som byd,' seier Sigurd. 'Han byd,' seier jarlen, som har makt til det, Eirik jarl.' Da vil eg,' seier han. Han vart så løyst frå reipet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg ble også litt skuffet over slutten, men når jeg får tenkt meg litt om, var det vel greit at historien slutta der. Distansen synes jeg er der helt fra begynnelsen - Marya gir ikke mye av seg sjøl verken som barn, ungdom eller voksen. Sterke følelser røper hun aldri. Jeg ble fascinert av denne jenta, men ble også litt forstyrret av at livsløpet hennes ble skildret så episodisk, med lange tidsintervaller.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (13) Varsle Svar

Takk for samarbeid og kameratskap fra 1972.
Jeg har hatt mange fine stunder med bøkene dine, jeg har lest de aller fleste, og gleder meg til siste bind av En sjøens helt, som jeg forstår er ferdig skrevet.
Steppeulven er pseudonymet jeg skreiv under i Klassekampen, blant annet da Jon var redaktør fra 1997 til 2002, og dedikasjonen er fra 2017, da Jon holdt foredrag om bokserien "En sjøens helt". De fleste av oss har sjøfolk i slekta, og alle de gamle sjøgutta fra hjembyen satt på benken foran meg og lytta. En opplevelse!
skriv bildebeskrivelse her

Godt sagt! (20) Varsle Svar

Det var godt å lese dette her, - at jeg ikke er alene om å ha problemer med Eskelands oversettelse! Jeg merker at jeg rett og slett blir provosert (og det vil sikkert provosere noen nynorskbrukere), men kan det være nødvendig å bruke så mange kompliserte og ukjente ord at de står i veien for oppfattelsen og opplevelsen! Vanligvis leser jeg nynorsk med stor glede, men dette!!! Litt ironisk at jeg tenker at jeg kanskje heller burde lese ham på originalspråket, dansk, at jeg da ville forstått mer.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dette kunne virkelig ha blitt en god bok ut i fra det kildematerialet forfatteren har. Dessverre klarer hun ikke å bruke kildene til å skape en troverdig historie fra krigen, men velger å skrive den i dameformat, mulig det er bevisst valgt for å få flere "damer" til å lese boken, en lettlest bok i light-utgaven av hva som virkelig skjedde under krigen, uten for mange skremmende grusomme detaljer. Ja, det var nytt for meg hva "prøvekaninene" ble utsatt for, medisinske forsøk på oppdrag fra tyskerne. Den delen av boka var interessant å lese om. Boka er løselig basert på virkelige personer og hendelser, både amerikanske Caroline, tyske Herta og polske Kasia er basert på virkelige personer. Dessverre har forfatteren tatt seg store friheter i utforming av boka, blant annet er Paul Rodierre lagt til i beretningen. Alt i alt er dette en lettlest damebok, med litt krigshistorie, selv om den glimter til med gode beretninger tidvis, og jeg underveis har måttet tenke meg til hvordan det kunne ha vært i virkeligheten, om ikke forfatteren hadde pakket alt inn i bomull for å tiltrekke seg lesere av "damebøker", så sitter jeg igjen med et inntrykk av at dette ikke er en troverdig bok, som kunne har vært så mye bedre... men for all del dette er debutboka til forfatteren så i så måte er den ikke så verst....

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Flotte og interessante fortellinger i en krevende oversettelse – jeg er enig med deg, Karin.

Noe helt annet;
Ble Odd Børresen inspirert av William Heinesen til å skrive sitt uforglemmelige «Jeg hater måker»? Hør bare hva Heinesen skriver om de selvsamme fuglene i fortellingen Våt heimstad:

«I eitt og alt er måsen havsens barske og vondlyndte representant; som
kjent er han en imponerande flygar, og uendeleg rein og velhalden ser
han ut, proper som eit nystroke pyntehandkle i eit mønsterkjøken. I
det heile er han ein borgarleg fugl, han er velkledd, er alle stader,
kosmopolitisk, ikkje særleg merkverdig, og berre dei færraste menneske
gjer seg nokon tanke om den grenselause grådigskap og frekkleik som
bur i brystet på ein måse, og om den djevelske hardhug han hyser i
harta sitt.» (side 149)

Er det det siste (berre dei færraste menneske osv.) Børresen ville gjøre bot på når han utrettelig gjentar måkenes grådige «Skal ha, skal ha!»?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ja, dette er inspirert av den tyske maleren Caspar David Friedrichs bilde Vandreren over tåkehavet: https://www.artble.com/artists/caspar_david_friedrich/paintings/wanderer_above_the_sea_of_fog

Det har tatt fullstendig av og er blitt en særdeles irriterende uvane. Jeg er ikke interessert i å stirre på nakken til folk som snur ryggen til meg! Vis oss ansiktet på disse litterære personene, eller slutt helt med å avbilde dem!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har nettopp lest boka for første gang og er glad jeg slipper den typen julefeiring! Tenk å skulle feire jul i ukevis, med de samme aktørene på hvert et ball og ved hvert et middagsbord, huttetu! Boka var fornøyelig nok; ei salig blanding av dameroman og forviklingskomedie - jeg strekker meg til en firer under tvil.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hvis du savner Falkbergets persongalleri bør du definitivt gi deg i kast med Nattens brød, - etter å ha lest den også, er det enda flere du kan treffe på Røros ;-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

«Jeg ber også alltid andre om å stryke «og» hvis det står først i en setning. Hva har det der å gjøre?»

Og bakom synger skogene – av Trygve Gulbranssen.

Skape en poetisk tittel for eksempel.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Er ikke det viktigste med dette nettstedet at vi på hver vår måte kan uttrykke hva vi har fått ut av våre leseopplevelser?

Godt sagt! (11) Varsle Svar
Godt sagt! (8) Varsle Svar

Vi er nok i utakt, ja. Jeg har ikke sjøldisiplin nok til å lese "sakte" og ta andre bøker innimellom, i alle fall ikke når boka er så fengslende som denne. Ferdig for noen dager siden.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Eg er heilt i utakt! Har berre lese del 1, og har grunn for det. Bibliotekboka eg har heime er så velbrukt at eg fekk problem med å lese den som sengelektyre....(det er kanskje sært..har ikkje opplevd det same med andre bibliotekbøker som eg kan huske..), så har eg bestilt ei ny på vår lokale bokhandel, men det tok uvanleg lang tid. No er eg endåtil på reisefot nokre dagar, så det blir mest lydbok i bilen. Men, eg ser at eg likevel har god tid, så eg håper eg skal kome sterkare igjen.
Det er ei bok eg er glad for å vere med på iallfall!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sjelden har beskrivelsen "manglende empati" vært mer berettiget. Hvordan kunne en ganske kunnskapsløs, sadistisk posør og hans vekslende hoff herje med verdens mest folkerike land gjennom flere tiår?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Har lese Kapittel 1 om åra i København frå 1782 til 87.
Norske teologistudent Morten Pedersen, eller Falck som han likar betre, er ein underleg skrue.
Eg veit ikkje heilt om eg likar han så godt. Han er oppteken av "det annet kjønn", på ein måte som ein ikkje forventar av ein som skal stå på preikestolen og forkynne.?
Eg skjønar heller ikkje hans forhold til Abelone...Og det er spesielt med korset som innleier større avsnitt i teksten.

Men, Kim Leine skriv godt. Eg har ikkje lese noko av han før. Han skildrar tankar og handlingar hos hovedpersonen så ein nesten kjenner dei er verkelege. Han skildrar også miljøet og tida med innsikt.
Lurer på om han skriv så språkleg konservativt i andre bøker, eller om det er bevisst for å vise tida det er frå. Ma ord som galanteri, trolovet, uterlighetene er ikkje ord som er dagligdagse i vår tid.

Er glad for å vere med på denne felleslesinga. Trur eg/ vi får mange opplevingar utover i ei spesiell bok.
Ha ei God Påske vidare!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Ingrid Urdal StøleSigrid NygaardNorahKirsten LundSol SkipnesVigdis VoldAtmanGodemineSynnøve H HoelKjell MagneKirsti Vettran NederhoelTone SundlandAnita NesssveinBenedicteReadninggirl20TralteDinaJon RyeKenneth Mæhle-SvensenHarald KMargrethe  HaugenLibraritas vTine SundalThomas KlakeggEli HagelunddirtsadirtsaIngerLailaIngerAgathe MolvikSimen "Boktimmy" IngemundsenHilde SGrete AastorpKjartanerlend kongsvollBeathe SolbergHedvigØystein LMaren Hjelle Aune