Jeg har lest ca 400 av 600 sider. Det blir stadig vanskeligere å holde interessen oppe. Det mest spennende er egentlig når fortelleren kommer til syne som vitne til historien. Jeg er nok mettet på 2. verdenskriglitteratur. I tillegg sliter jeg mer og mer med forfattere som bruker så mange ord på å si så lite. Ulven og Børli ligger på lur og vekker meg når Historien blir trå.
I flere år har nettstedet Popsugar laget en leseutfordring til bøker å lese i det kommende året. Jeg håper denne listen kan bli til inspirasjon for flere bokelskere enn meg selv, og at vi kan bruke denne tråden til lister, spørsmål, utvelgelse/tips av bøker osv. Man kan selv velge om man vil finne én bok til hvert punkt, eller om man vil finne bøker som favner over flere punkter. Uansett om man kommer i mål eller ikke, så er det moro å planlegge noe av lesingen ut i fra en slik liste. Målet er at man skal utvide sin lesehorisont, og innimellom velge noe man kanskje ellers ikke ville valgt. God lesning!
Her er listen:
(jeg legger den ut på originalspråket)
A book about death or grief
A book with a female author who uses a male pseudonym
A book by a local author
A book with your favorite color in the title
A book with characters who are twins
A book mentioned in another book
Advanced:
41. A bestseller from the year you graduated high school
42. A cyberpunk book
43. A book that was being read by a stranger in a public place
44. A book tied to your ancestry
45. A book with a fruit or vegetable in the title
46. An allegory
47. A book by an author with the same first or last name as you
48. A microhistory
49. A book about a problem facing society today
50. A book recommended by someone else taking the Popsugar Reading Challenge
https://www.popsugar.com/entertainment/Reading-Challenge-2018-44138581
Skrekk og gru :-)
Det er flere tiår siden sist jeg leste Historien, så mye var gått i glemmeboka. Men jeg kjenner igjen de følelsene jeg satt igjen med da siste side var lest: Utmattelse, sinne og motløshet over hvordan historiens gang rammer de små i samfunnet. De er ikke engang brikker i et spill, de bare driver gjennom livet, prisgitt omstendigheter de ikke har herredømme over. "Historiens gang" er forresten upresist; det er jo alltid mennesker og maktbegjær som driver denne utviklingen framover, både i stort og smått.
Jeg måtte tenke på Gabriel Scotts innledning i Kilden:
Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en ham av støv, det
lever og spreller og strir en tid, det trekkes med sykdom og urett og
savn. Så dør det og går i glemme og blander sitt støv stille med
jordens."
Her er det så mye å ta fatt i at det må tas i porsjoner, tror jeg. Komposisjonen er jo ganske spesiell, med knappe, saklige oppsummeringer av historiske hendelser for hvert år i perioden, i grell kontrast til den utførlige beskrivelsen av liv som påvirkes av de samme hendelsene. Personene vi blir kjent med, opplever fortvilelse, redsel, sult og blodslit, men også lykkelige øyeblikk iblant.
Jeg undret meg stadig over hvem denne fortelleren kunne være, og har i alle fall bestemt meg for at det må være en kvinne. Ikke fordi forfatteren er kvinne, men på grunn av alle de små hverdagsdetaljene som skildres og tillegges betydning. Hvorfor får nå for eksempel katten og kanarifuglene så stor plass i beretningen fra Pietralata? Og hvorfor må vi vite noe om hunden Bellas tidligere liv og tilhørighet? Fordi disse "bagatellene" er til glede, bekymring eller sorg for en eller flere i persongalleriet. Jeg tror kvinner er mer oppmerksomme på slike "uvesentligheter" enn menn. (Korrigér meg gjerne, mine herrer!)
Det verste kommer helt til slutt. Og da snakker jeg ikke om handlingen i fortellingen, men den aller siste siste setningen i den aller siste "årsberetningen":
........... Og Historien fortsetter ..........
Det er så man blir sittende og tenke etter: Er det virkelig slik? Trass i all utvikling og "framskritt" vi har opplevd de siste tiåra? Jeg lar spørsmålet stå åpent, iallfall inntil videre.
«Nordmannen Torgrim gjekk opp på skålen. Gunnar såg at ein raud kjortel kom framom gluggen og la til han midt på med atgeiren. Føtene forsvann unna Torgrim, han miste skjoldet og stupte ned av skråtaket. Han gjekk deretter bort til Gissur og dei der dei sat på vollen.
Gissur såg på han og sa: 'Var Gunnar heime?'
'Det kan de sjølve finna ut, men dét veit eg at atgeiren hans var heime', sa nordmannen.
Han fall så død om.
Jeg har kommet til side 168 i boka Terrorens rike. Denne bør aslle lese hvis de vil vite mer om hvordan og hvorfor islam er blirtt så radikal de siste årnene i Europa.
«Fǫgr er hlíðin, sva at mér hefir hon aldri jafnfǫgr sýnzt – bleikir akrar, en slegin tún – ok mun ek ríða aptr ok fara hvergi.»
I'm so goth I shit tiny vampires
Javisst går det fort mot jul nå! Men jeg stritter imot ennå en stund, vil ikke starte med forberedelser riktig ennå. Blir vel til neste helg, tenker jeg, kanskje jeg starter litt med julegaver når det blir Black Friday. Og så mørkt som det er nå på denne tida, så blir det koselig med litt adventslys snart.
Ellers er jeg veldig glad i advents- og juletida. Denne mørke, lune innetida, hvor vi dyrker samvær og kos. Her i huset har vi noen tradisjoner - men ikke i større omfang enn at vi koser oss med dem. Vi prøver å styre unna for mye stress og mas og unødvendige selvpålagte gjøremål.
Men enn så lenge så er dette altså en bare en senhøsthelg, og ikke en førjulshelg. Og jeg skal bruke den blant annet på å lese ferdig Lille Linerle. Jeg har holdt på hele uka med den, og det går faktisk litt smått. Den har jo fått så gode omtaler her inne, så denne gledet jeg meg veldig til å ta fatt på. Men den fenger meg faktisk ikke noe særlig, altså. Jeg synes at den er litt overflatisk, på en måte, og litt usammenhengende, og jeg klarer ikke helt å komme inn dit at jeg tror på personene. Jeg synes ikke språket flyter særlig godt heller.
Underlig hvor forskjellige vi er - så mange av dere som har likt denne så godt.. Og så kommer jeg og er helt rar.. :-)
Jaja, dere får ha en god helg - det skal jeg :-)
Tiden flyr, ingen tvil om det. Jeg vil gjerne holde jula på avstand enda en stund. Etter en hektisk uke, legger jeg opp til en avslappende helg. Jeg har allerede rukket å lese ut Carl Frode Tillers Begynnelser, som ble påbegynt på en av mine dagsturer på tvers av hele landet. Nå står Et lite liv for tur, en bok jeg plukket opp etter tips på en av helgetrådene. Foreløpig er jeg veldig revet med, men bokens omfang hindrer at den kan være med på jobbreiser, enten det er den daglige halvtimen frem og tilbake fra jobb eller reiser av større omfang. Men den egner seg godt for en rolig stund i sofaen.
Orker ikke tenke på Jul enda.Er på sjukehus i helga etter operasjon på torsdag,utsikt til 10uker med krykker.Så jula tror jeg passerer stille og rolig.Men til det positive,så får jeg lest mye.
Holder på med Richard Herrman og Livet med Elizabeth.Han skriver så fornøyelig og synes jeg hører han i det fjerne.Satt som klistret ved radioen og hørte på hans korrespondanse brev fra England.Men det er lenge,lenge siden.
God helg til alle bokelskere.
Godt innevær i dag også, 43 dager før jul. En salig blanding av regn og haglbyger. Derfor blir det veksling mellom tre bøker de neste par dagene: 1) "Hvitt hav" av Roy Jacobsen. 2) Andre gangs lesing av "Skyskrapersommer" av Tove Nilsen - andre bok i hennes oppvekstroman fra 1960 tallet. 3) "Havboka" av Morten A Størksnes - en bok jeg ikke visste eksisterte, inntil Jostein Røyset gav den god omtale her inne forrige uke. Ut fra det jeg har lest hittil, hadde Røyset så absloutt grunnlag for sin positive omtale. God lesehelg ønskes alle :-)
Siden vi bor i samme fylke, Steinar, aner du sikkert noenlunde hvordan været er litt lenger ut mot havet, der jeg bor ;-). Vær ellers beredt på at boka til Julie Winge blir sterk lesning. Hun har så absolutt hatt det tøft i livet.
Ja det begynner å seg jul. Jeg har noen ritualer at jeg pleier å lese I et speil i en gåte før jul, bake noe og så klart de siste årene lese til eksamen. Ellers liker jeg å handle julegaver i gode tid, men i år blir ikke gjort før neste uke og 28 november og føler jeg begynner å bli forsinka. Har hørt så mange som allerede er ferdig i mars og da kjenner jeg stresset. Ellers hører jeg på lydbøker Rosie prosjekt og en ny Mitt (ikke så) perfekte liv.
Håper alle koser seg med bøker og har en god helg :)
Fantastisk flott vær ute til å være inne og lese hele uka gjennom. Etter jobb, sjølsagt! Og da har jeg lest ferdig Lisa O`Donnell sin debutroman Bienes Død. Den funka for meg, delvis krim, delvis oppvekstkår - en sidevrenger. Nå nærmer jeg meg slutten på den andre "bieboka" også, Maja Lunde sin Bienes Historie, også det ei fremragende skrevet bok. Disse to "biebøkene" er totalt ulike fordi utgangspunktene er det. Begge anbefales sterkt!
Nå er det ut døra og til KM-finalen i fotball Hordaland mellom Trio - Bergen Nord i sludd, regn og vind :-)
På bordet ligger ei ny bok som venter på mine øyne og tanker (å, så melodramatisk!) når den siste bia har flydd. Det er Julie Winge sin foreløpige sjølbiografi Fyllik. Les hva dere har kjært, alle sammen, og god leseuke!
Igår var den faste handleturen til Sverige når trygda kom, så da ble det ikke mye lesing. Mens jeg ventet på at du andre skulle komme med bilen og hente meg leste jeg ferdig A History of Ancient Egypt in 20 Artefacts, og igår før jeg la meg leste jeg de 2 første kapitlene av Gåtfulla platser i Sverige som jeg leser videre på idag innimellom all sporten på tv (skøyter, langrenn, kombinert, skiskyting, fotball) hvori fotball er det eneste jeg ikke skal se på.
Du verden - lesehelg igjen!
De siste dagene har jeg tenkt på JUL! - "Sukk", sier jeg til meg selv. - "Er det mulig"? Jeg har
alltid, i mitt stille sinn, skjennet på handelsstanden som kommer rekende med julevarer fra oktober. Men her forleden ble jeg sittende oppe for sent og tulle på youtube. Og da endte jeg opp med å se diverse klipp fra Jamie Oliver og Nigella Lawson sine juleprogrammer. Disse britene vet å formidle stemning kombinert med smarte og herlige juleoppskrifter, og da var det plutselig "snart" jul! - Jepp, jeg vet at det er alt for tidlig. Men la meg ha julefølelsen nå mens jeg har tid ;-) Planen er planlegging slik at julen blir minst mulig stressfri i en hektisk hverdag.
Jeg og mine er glad i jul, men vi er fleksible mtp hvordan jul feires. Det er ingen automatikk fra år til år hvordan det feires og hva som serveres. Vi har noen preferanser, men ønsker gjerne nye muligheter velkommen.
Hva med dere? – Har noen av dere begynt å tenke på jul? Har dere kun faste ritualer eller er dere jule-fleksible?
Jeg prøver å stille med et fleksibelt sinn som leser også; jeg har preferanser, men tar gjerne i mot nye muligheter/opplevelser. Det slår meg at det er for lenge siden jeg leste lyrikk, så der bør jeg lage meg en plan. Jeg leser fremdeles Metro 2033 på lydbok/Audible. Rupert Degas gjør en god jobb som oppleser, Men det går likevel litt trått - noe jeg ikke hadde forventet ut ifra omtalen av dystopien i diverse medier. Jeg lurer på om jeg hadde hatt større utbytte av å lese denne romanen som tenåring. Enn så lenge har jeg tenkt å lese Metro 2033 ferdig selv om jeg føler at nettopp det er en utfordring. Jeg har lyst til å sammenligne romanen ift filmversjonen og spillversjonen :-)
Lesefronten ellers byr på the New Yorker, Det er mange år siden jeg sist leste dette magasinet (med utbytte) og har nå åpnet et prøveabonnement. Jeg ser at det er mange og lange artikler som frister der. Så da er lesehelgen i boks.
Hva leser dere? Hva tenker dere? Hva opplever dere? – Tanker om, eller utenom, bøker er velkomne her på lesehelg-tråden. Tips er også velkomne.
Ha en god helg, bokelskere! Lev vel i og utenfor bøkenes verden.
Kan man kalle denne familien ulykkelig?
Jo, etter hvert som jeg nærmer meg slutten, er jeg ikke i tvil om at de er ulykkelige. Men det er der jeg synes Elsa Morante gjør et kunstgrep: Hun beskriver situasjonene uten å gi karakteristikker, så får leseren sjøl bedømme hvilken sinnstilstand personene befinner seg i.
"Velge sine øyeblikk" var godt sagt; jeg beit meg også spesielt merke i de to situasjonene du nevner. Persongalleriet er jo enormt, for det meste hverdagsmennesker som blir utsatt for begivenheter de ikke har noen innflytelse på. Jeg tror Elsa Morante har følt alt dette på kroppen i større eller mindre grad, og likevel greier hun å skildre de menneskelige reaksjonene nøkternt og uten å bli sentimental.
Akkurat slik jeg forestilte meg Bella!
Har lese halve boka...og likar for det meste godt det eg har lese til no. Må sei at eg nokre gonger opplever enkelte avsnitt som vel detaljerte, og at eg ikkje heilt forstår at katten skal få så stor plass. Men Ida og Useppe sitt opphald i "huset" der dei måtte bu etter jordskjelvet er fascinerande...